Kultur

Kjøp kantine – få 12 Munch-bilder på kjøpet

Ikke råd til å kjøpe Skrik? På Rodeløkka er Freias unike Munch-utsmykning til salgs – sammen med bygningene.

Edvard Munch fulgte selv plasseringen av de tolv maleriene i Freia-frisen da Freiasalen ble bygget i 1934. Trygve Indrelid

  • Kjersti Nipen
    Journalist

Ingen andre norske ansatte kan spise matpakken til integrert Munch-utsmykning hver dag. Historien forteller ikke hvorvidt Edvard Munch også forsynte seg av sjokoladeproduksjonen under arbeidet på Rodeløkka. Trygve Indrelid

Freiafrisen VIII og X. Trygve Indrelid

Freia-frisen II og III. Trygve Indrelid

FS00025850.jpg Trygve Indrelid

Freia-frisen XI, med lignende motiv som i maleriet "Et omte omkr." (1903-1904) Trygve Indrelid

Freia-frisen XII. Temaet i motivet dukker første gang opp i maleriet Aften (Den gule båten) fra 1891, tilhørende Livsfrisen Trygve Indrelid

Les også:

Les også

Kjemper mot «Skrik»-pirater

Les også

- «Skrik» har aldri vært mer relevant

Les også

Oddstipperne tror på ny kunstrekord

Ansatte på Freia-fabrikken på Rodeløkka har i alle år hatt eksklusiv tilgang til de 12 frisene Munch utsmykket kantinen med. Nå er bygningen til salgs – med kunsten på veggene.

— Vi har en fantastisk sjokoladefabrikk her på Rodeløkka, og det skal vi fortsatt ha. Men kontorlokalene ble bygget i en helt annen tid, da det var rundt 2000 ansatte på jobb her. Nå er vi rundt 300 totalt, og over halvparten av kontorlokalene står tomme, forteller Kristian Hvilen, informasjonssjef for Freia-eier Kraft Foods norske virksomhet på Rodeløkka.

Det gir dårlig økonomisk uttelling for bedriften.

— Og det blir litt spøkelsesaktig i deler av bygningen.

Verdt flere hundre millioner

Kraft Foods vurderer derfor å selge ut kontorlokalene, inkludert den berømte Freiasalen med 12 malerier i Munchs såkalte Freia- frise, og er nå i en prosess hvor de sonderer markedet. Selv ønsker de å flytte ut kontordriften, eventuelt leie tilbake deler av bygningsmassen.

— Vi tar oss god tid og gjør dette grundig, og ser på ulike løsninger. Vi ser nå på alt utenom selve fabrikken, sier Hvilen.

Han ønsker ikke å kommentere prisanslag. Å selge kun bildene separat er ikke aktuelt.

Verdt flere hundre millioner

For ti år siden gjorde Blomqvist Kunsthandel en verdivurdering av Freia-frisen, og anslo den gang en verdi på 300 millioner kroner.

— Vi har ikke vurdert Freia-frisen på nytt nå, men den er verdt betydelig mer. Hvis bygningen blir vernet eller fredet, er det ikke lett å si hva kunsten kan være verdt, dersom den ikke vil være aktuell for salg. Vi uttaler oss for eksempel ikke om verdien av kunsten på Munch-museet, da det blir rent hypotetisk, opplyser Knut Forsberg, daglig leder hos Blomqvist.

Foreløpig har bygningene kun status som bevaringsverdige, det vil si at de juridisk ikke har noen formell beskyttelse i dag. De er ikke fredet eller vernet ennå, men står på Byantikvarens gule liste og skal snart inn i en vurderingsprosess for sterke bevaringsvern. Ved vern eller fredning inntreffer sterkere formelle begrensninger på hvilke inngrep og endringer man kan gjøre.

Sjelden Munch-kunst

Freia-frisen var den eneste utsmykningsoppdraget Edvard Munch gjorde i Norge, ved siden av dekorasjonene i Universitetets aula. Munch malte opprinnelig bildene til Freia-kvinnenes kantine, et oppdrag han fikk i forbindelse med fabrikkens 25-årsjubileum i 1922. Historien forteller at fabrikkarbeiderne kunne akseptere mye når det gjaldt Munchs moderne uttrykk, men grensen gikk ved de malte husene, som manglet både vinduer og dører i motivene. Kunstneren ble derfor kalt tilbake for å male på vinduer og dører.

— Munchs krav var at en sjåfør til en hver tid skulle stå til disposjon utenfor fabrikken. Da sjåføren ikke var på plass en dag, gikk Munch til direktøren og sa at han fikk male resten selv, forteller Hvilen.

Derfor er det vinduer og dører på mange, men ikke alle, hus i motivene i dag.

- Forsynte Munch seg av sjokoladen mens han malte?

— Godt spørsmål. Det vet jeg ikke, men det er jo fristende å tro det. Alle liker jo sjokolade, sier sjokoladeselgeren med et smil.

Samfunnsansvar

I 1934 sto det nye, felles samlingslokalet, Freiasalen , klar, og Munch overså selv at bildene fikk rett plassering som utsmykning i nye lokaler. Freia-direktør Johan Throne Holst så kunstutsmykningen som en del av velferdstilbudet til sine ansatte.

— Hadde de ansatte det bra, hadde businessen det bra. Johan

Det er kunst fra langt flere enn Edvard Munch inne på sjokoladefabrikken. I denne rotunden, som forbinder Freiasalen med kjøkkenet, er veggdekorasjonene laget av Guy Krohg og gulvutsmykningen utført av Bjørn Brunsvig. Trygve Indrelid

Throne Holst var veldig opptatt av bedriftens samfunnsansvar, han innførte bedriftshelsetjeneste, bygde arbeiderboliger og ville skape refleksjon gjennom kunst, forteller Hvilen.

— Bør ikke de ansatte få ha noe fint å se på fortsatt?

— Jo, og vi legger fortsatt vekt på kunst på arbeidsplassen. Men i dag sørger også samfunnet rundt oss for tilgang til kunst på en helt annen måte, påpeker Hvilen.

Hittil har Freia-kunsten kun vært tilgjengelig for utenforstående ved sjeldne anledninger.

- Vil dere kreve at en kjøper gjør kunsten tilgjengelig for allmennheten?

— Bevaring og tilgjengeliggjøring av kunsten er noe som vil bli vurdert når vi ser om vi i det hele tatt selger eiendommen, og eventuelt til hvem og hvilket formål. Dette kan være en mulighet for å åpne opp våre kulturskatter mer for publikum. Derfor vil vi finne en god, fremtidig løsning for de eiendommene vi har her på Johan Throne Holsts plass. Vårt ønske er at dette området og de verdier som finnes her, bevares for fremtiden. Vi er i dialog med Byantikvaren og Oslo kommune, slik at de er informert om våre første tanker for en løsning for Freia-eiendommene.

Salgsplanene innebærer at også andre viktige deler av Freias rikholdige kunstsamling er til salgs, deriblant skulpturparken midt på området. Freiaparken ble anlagt på 1920-tallet og har skulpturer av blant andre Gustav Vigeland, Henry Moore og Nic Schiøll.

kjersti.nipen@aftenposten.no

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Frekke ran, nazikunst, smarte kunstkjøp og politiske kupp

  2. A-MAGASINET

    – Ingen andre land gjør det samme med sine historiske bygg

  3. KULTUR

    Boken som burde hatt bruksanvisning

  4. KULTUR

    – I Norge er kultur koselig, men ikke særlig viktig

  5. KULTUR

    – Verden har aldri vært et bedre sted

  6. KULTUR

    - Vi lever i en tid som skaper brutalitet