Kultur

Ville bruke sin døde fars dagbøker

Karl Ove Knausgård ville gå enda lenger i Min kamp 6, men farens siste kone har stoppet ham.

Berit Roald / SCANPIX

  • Bokanmelder
  • Vidar Kvalshaug

Vidar Kvalshaug Indrelid Trygve

STRIDEN RUNDT Karl Ove Knausgårds metoder i verket Min kamp 1-6, tar ikke slutt. Nå kan Aftenposten avsløre at han har bygget store deler av innholdet i det siste bindet på farens dagbøker som ble skrevet i den tiden faren var på avrusingsklinikk. Knausgård har i tidligere bøker gjort rede for at han fant disse under opprydning, og har sitert litt før, men det skal være omfanget av sitater og bruk av det nye materialet som har fått fars siste kone til å reagere. Knausgård og forlaget skal ha føyet seg etter hennes påtrykk.

Utsatt to ganger

Siste bind i serien var varslet utgitt i fjor, men har vært utsatt to ganger og står nå som en juniutgivelse i Oktobers lister. Grunnen til at bøker utsettes, er alltid sammensatt, men en kraftig omskriving av manus av dette omfanget, pleier å være en hovedgrunn. Det siste bindet er sagt å bli det tykkeste av alle og Knausgård har selv varslet at han har hatt siste setning klar helt siden Min kamp ble påbegynt.

Metoden

Knausgårds metode er å ikke spørre først. Han er et skrivende menneske med begrensede muntlige overtalelsesevner. Han har allerede skrevet om egen beskjedenhet og klønethet i omgang med mennesker. Knausgård skriver først, så sender han manuset eller utdrag av manus til de som er omtalt.

«Før utgivelsen sendte Knausgård manuskriptene til de viktigste personene som blir nevnt i romanen for å høre om han kunne bruke deres navn. De som ønsket det ble deretter anonymisert, noen personer ble tatt helt ut av romanen og noe informasjon ble strøket», sa forlagssjef Geir Berdahl til Dagbladet 24. september 2009.

Metoden er på en måte uangripelig. Den foregir å være en åpen og ærlig kommunikasjon der forfatteren setter foten hardt inn i privatlivet ditt, men det er fortsatt avtrykk av en når boken er kommet ut.

Karl Ove Knausgårds ekskone, Tonje Aursland, ga et sterkt vitnesbyrd i en radiodokumentar i NRK i oktober 2010. Hun er selv journalist og har de beste forutsetninger for å kunne vurdere virkningen av en slik omtale. Så viste det seg at hun likevel ikke kunne forutse med hvilken kraft omtalen skulle treffe henne. Andre personer i familien, som ikke er vant med offentlig omtale, har reagert like kraftig. Etter de første bøkene sto en onkel og en skolelærer frem, og en gruppering rundt familien truet med søksmål.

Dagbøkene

Karl Ove Knausgårds ønske er åpenbart å gjøre faren til et helt menneske, men å bruke hans innerste tanker nedskrevet i en livskrise, er sterke saker. Vi som har lest de fem første bindene, vet at forholdet var mer enn anstrengt, og at faren var knapp. Notatene fra rusoppholdet kan synes som en nøkkel til å forstå mer av faren.

Ønsket om å bruke dagboknotatene viser også en kompromissløs forfatter, villig til å sluttføre sitt verk, selv etter all motbøren. I etikkdebatten som har rast siden 2009, mener enkelte at det er snakk om en tankeløs forfatter. Jeg tror Knausgård vet godt hva han gjør, men mindre om hvordan det virker.

Danskene

I norsk forlagsdebatt har det vært tatt til orde for et etisk utvalg, et slags Pressens Faglige Utvalg for litteratur. Hva en roman er og hva diktning er, kan og skal være, er så individuelt og problematisk å gå opp grensene for at et slik utvalg vil få det vanskelig. Dessuten er romanbegrepet i stadig bevegelse. En rettssak i Danmark kan muligens trekke opp noen retningslinjer. Forfatteren Claus Beck-Nielsen står i retten tiltalt for å ha krenket æren og privatlivets fred til en nær venn i romanen Suverænen. Dom faller 17. mars.

twitter.com/kvalshaug

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Skriver ny roman om familiens indre liv: Men nå er han en kjempende far, ikke en utleverende forfattertype.

  2. KULTUR

    Knausgårds forlegger: - Igjen har han skrevet tett på eget liv

  3. KULTUR

    Knausgård ute med ny personlig roman

  4. KULTUR

    Kristian Klausen: – Jeg tror hevnlyst er en vanlig drivkraft for flere forfattere

  5. KULTUR

    Litteraturen er på villspor

  6. KULTUR

    Disse bøkene skal du lese i sommer