Kultur

Krever at departementene redegjør for innsynsbehandlinger

  • Maren Ørstavik
    Maren Ørstavik
    Anmelder av klassisk musikk
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger vil gå Justisdepartementet og Forsvardepartementets behandling av innsynssaker etter i sømmene. - Klagebehandlinger ombudsmannens tradisjonelle arbeidsform, men en større undersøkelse gir oss bedre grunnlag for å se helheten. Sivilombudsmannen er eneste reelle klageorgan for innsynssaker, og det er vårt ansvar å gå grundig inn i materien, sier han.
  • Vi har mottatt klagesaker som viser at her kan det være forbedringspotensial, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Sivilombudsmannen har sendt brev til Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet der de krever svar på hvordan departementene behandler innsynssaker.

Initiativet kommer fra Sivilombudsmannen selv. Etter en gjennomgang av klagene som kommer til dem er Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet plukket ut til å redegjøre for sin praksis rundt innsyn i dokumenter.

Spørsmålene ombudsmannen krever svar på gjelder både behandling av innsynsbegjæringer, og behandling av klager på avslag på innsynsbegjæringer.

De to departementene er valgt ut på grunnlag av klager som er kommet til Sivilombudsmannen.

— Justisdepartementet har selv fagansvar for offentlighetsloven, og er derfor interessante å ha med. At vi også har valgt ut Forsvarsdepartementet er et stykke på vei tilfeldig. Vi har imidlertid i den senere tid mottatt en del klager som viser at det kan være forbedringspotensial, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Vil ha større gjennomslagskraft

Falkanger ønsker at granskningen skal gi ombudsmannen større gjennomslagskraft som korrigerende organ. Undersøkelsen er en del av en ny strategi hos Sivilombudsmannen om å se på saker på et overordnet, prinsipielt plan, og ikke bare behandle enkeltsaker.

- En større undersøkelse som dette gir oss bedre grunnlag for å se helheten. Er klagene representative for en praksis som stikker dypere? Sivilombudsmannen behandler vanligvis enkeltklager, men dett gir oss muligheten til å ta tak i saker på generelt grunnlag, slik at det vi sier ikke bare knytter seg til enkeltsaker, men har mer generell rekkevidde.

Dårlig tilgjengelighet

Under årets SKUP-konferanse, arrangert av Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse, kom det frem at 40 av de 63 innsendte metoderapportene, som beskriver arbeidet med journalistiske graveprosjekter, kunne fortelle om til dels betydelige problemer med tilgang til offentlige dokumenter.

Særlig Forsvarsdepartementet fikk flere klager mot seg i fjor, i forbindelse med sin behandling av innsynsbegjæringer i Dagbladets dekning av de såkalte Nigeria-båtene — ulovlig salg av norske marinefartøy til private sikkerhets- og militærselskaper i Vest-Afrika.

Også Bergens Tidende rapporterte om svært langsom utlevering av offentlige dokumenter fra Justisdepartementet i forbindelse med asylbarnsaken.

Forsinkelser og kryptiske sakstitler

- Det handler om forsinket journalføring, kryptiske sakstitler som er umulige å forstå og at dokumentene ikke utleveres i tråd med regelverket, sier generalsekretær i Presseforbundet, Kjersti Løken Stavrum.

— Vi hører om viktige dokumenter som journalføres først et halvt år etter at møtet har funnet sted. Det er viktig at vi får noen avklaringer rundt slike prosesser, sier hun.

Generalsekretær i Presseforbundet Kjersti Løken Stavrum gir honnør til Sivilombudsmannen for initiativet.

Hun setter undersøkelsen i sammenheng med hastevedtaket om innstramminger i offentlighetsloven, som nylig ble vedtatt i Stortingets justiskomite.— Det er godt å se at vi er flere som er opptatt av dette, og honnør til Sivilombudsmannen som tar initiativet. Offentlighetsloven er ikke til bare for pressen, men for alle. Demokrati handler om åpenhet, og tilgang til informasjon, sier hun.

Forsvarsdepartementet: - Krevende balansegang

I Forsvarsdepartementet sier departementsråd Erik Lund-Isaksen at han er glad for Sivilombudsmannens initiativ, og at departementet etterstreber åpenhet. Departementet skal nå gå igjennom sine egne rutiner for innsynsbehandlinger.

- Men ansvaret for utforming og gjennomføring av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk innebærer også håndtering av informasjon som er gradert av hensyn til rikets sikkerhet og andre lands sikkerhet. Det gjør at Forsvarsdepartementet løpende er stilt overfor dilemmaet mellom åpenhet og beskyttelse av informasjon, sier Lund-Isaksen.

— Det er krevende og vi har derfor iverksatt et arbeid for å gjennomgå vår innsynspraksis, dokumentrutiner og kompetanse på området. Målet er å identifisere utfordringer og forbedre vårt arbeid med innsyn i departementets dokumenter, sier han.

Justisdepartementets departementsråd Tor Saglie skriver i en epost til Aftenposten:

— Justis – og beredskapsdepartementet er opptatt av mest mulig åpenhet rundt departementets arbeid, og skal selvfølgelig besvare de spørsmålene Sivilombudsmannens stiller i sitt brev til departementet.

Frist til september

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Departementene har frist til 15. september på å svare på en rekke spørsmål fra ombudsmannen. Deretter skal det utarbeides en vurdering av hvorvidt departementenes rutiner er i tråd med offentlighetsloven. — Dersom vi finner at rutinene ikke er tilfredsstillende, forventer vi at departementene legger om praksisen, sier Falkanger.

Disse spørsmålene krever Sivilombudsmannen svar på:

En lang rekke spørsmål er oversendt Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet. Dette er et utvalg.

  • Har departementet interne rutiner eller retningslinjer for behandling av innsynsbegjæringer?
  • Sendes det foreløpig svar i saker der det tar mer enn tre dager å behandle en innsynsbegjæring?
  • Hvem behandler innsynsbegjæringer og eventuelle klager hvis innsyn avslås?
  • Hvilke opplysninger gir departementet i et avslag?
  • Hvor lang tid tar det å behandle en klagesak?
  • Hvordan følger departementet opp egne underliggende forvaltningsorganers håndtering av innsynssaker?
  • Hvordan sikrer departementet at de tilsatte i departementet har tilstrekkelig kunnskap om bestemmelsene i offentleghetsloven?

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Åpenhet