Kultur

«Distriktsopprøret er blitt både karikert og forvrengt»

Distrikts-Norge blir bygget ned tilbud for tilbud, institusjon for institusjon. Det har skapt et opprør som endrer norsk politikk.

Misnøyen som har ulmet og bygget seg opp i distriktene vil bli en av hovedsakene i stortingsvalgkampen det neste året, skriver Knut Olav Åmås. Åge Peterson

  • Knut Olav Åmås
    Knut Olav Åmås
    Spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord

Flere nye distriktsopprør er i gang. Trigget av en tsunami av nedbygginger og nedlegginger i bygder og småbyer. Folk utenfor de store byene føler seg i stigende grad oversett, misforstått og urettferdig behandlet. Ja, innbyggerne i utarmede lokalsamfunn sitter igjen med «en følelse av et ran», som bygdeforskeren Bjørn Egil Flø sier det.

Misnøyen som har ulmet og bygget seg opp i distriktene vil bli en av hovedsakene i stortingsvalgkampen det neste året. Senterpartiet har tatt eierskap til saken, vokser markant og er blitt et bredt og folkelig parti. Ved kommunevalget i fjor fikk partiet 14,4 prosent og 386 350 stemmer. Antall gårdsbruk i drift var samtidig bare en tiendedel, 39 000.

Les hele saken med abonnement