Den bitre seieren i Narvik

Alf R. Jacobsen avslutter sin serie på fire bøker om krigen i Norge 1940. I hver av dem har han satt sentrale hendelser i nytt lys.

Narvik i brann etter tysk angrep 1. juni 1940.
  • Ulf Andenæs
Tyske krigsskip og transportfartøyer ble skutt i senk 10. - 13. april 1940.

Historie

Alf R. Jacobsen

_Bitter seier.

Narvik 10. april — 10. juni 1940_

Vega forlag

Alf R. Jacobsen har fortalt historien om Blüchers undergang, om kong Haakons Nei og om tyskernes erobring av Narvik 9. april foran nesen på den overmektige britiske flåte. Siste bok handler om et av krigens dramatiske høydepunkter: gjenerobringen av Narvik fra tyskerne kort før den militære motstand på norsk jord opphører.

Jacobsens bøker er spennende fortalt. Forfatteren er ikke ukjent med å skrive krim og kjenner noen av spenningshistoriens virkemidler. Han bygger på grundige kildestudier og satser på å følge dramaet fra begge sider. Dette gir bøkene sin styrke. Han har to medforfattere: General Sverre Diesen skriver et militærhistorisk etterord, mens Dan Petter Neegaard omtaler landgangsfartøyene.

Militære i opprør mot Churchill

Jacobsen trekker inn fakta som vil være nye for de fleste. Hva som ikke minst kommer sterkt frem, er de uforsonlige innbyrdes motsetninger på britisk side. Det var nærmest opprør mot Churchill fra de ledende offiserene på Narvikavsnittet. Flere ble sparket fra sine kommandoer. De motsatte seg Churchills dumdristige planer for et frontalangrep mot Narvik med landgang under tysk luftherredømme som trolig ville endt i blodbad på egne styrker. Alternativet var å gjenvinne byen ved langsom innsirkling av tyskerne.

Narvik hadde fra starten en strategisk nøkkelrolle, fordi tyskerne var avhengige av den svenske jernmalm fra Kiruna som ble skipet ut med Ofotbanen gjennom lange vintre over byens isfrie havn. Etter at havnen ble ødelagt, forsvant Narviks betydning for lengre tid, men krigens parter fortsatte å gi kampene om byen den høyeste oppmerksomhet, ikke minst fordi utfallet ble ansett avgjørende for moralen.

Alle parter dyrket Narvik

Britene trengte å slå tilbake, ikke bare mot ydmykelsen 9. april da tyskerne hadde lurt dem og erobret malmbyen, men også mot sviende nederlag som britiske landstyrker hadde lidd i Sør-Norge. For nordmennene var det ved Narvik de virkelig greide å bite fra seg og drive tyskerne fra skanse til skanse i fjellheimen: Vintervante og hardføre nordnorske soldater i 6. divisjon under general Fleischers ubøyelige lederskap kunne utnytte naturlige fortrinn; de vant respekt ved sin kyndighet og sine fryktede skarpskyttere. Franskmennene lovpriste Narvik som sin eneste store seier over tyskerne i denne krigen. De polske styrker håpet i Narvik på gjengjeldelse over en fiende som hadde fordrevet dem fra deres eget fedreland noen måneder tidligere. Tyskerne på sin side hedret sitt heltemodige og dyktige forsvar mot en tallmessig overmektig fiende, avskåret som deres soldater i Narvik var fra de øvrige tyske styrker.

Ingen av de krigførende var inntil da blitt utsatt for mer ufyselige forhold: et umenneskelig blodslit i ville arktiske fjelltrakter med endeløse snømengder som hindret bevegelse av materiell, og som bød desto rikeligere på iskalde våte soveposer, "frostskader, søvnløse netter og en brå død".

Ført bak lyset

Aller verst for britene under slaget om Narvik var at de bevisst måtte føre sine våpenbrødre bak lyset. Frankrikes sammenbrudd var under full utvikling på vestfronten, britenes egne kyster truet av invasjon, Churchills drøm om Narvik som bastion i nord måtte oppgis fordi alt man hadde av soldater og materiell trengtes omgående på kontinentet. Jacobsen viser hvordan den britiske ledelsen i hemmelighet hadde besluttet full tilbaketrekning fra Norge alt før gjenerobringen av Narvik ble iverksatt. Den fåfengte gjenerobring ble likevel satt ut i livet: Dels fordi den alt var innen rekkevidde og man sårt trengte å vise verden at det var mulig å vinne seier over Hitler. Dels for å kamuflere britenes egen raske tilbaketrekning rett etterpå. Seieren ble desto bitrere, fordi den ble etterfulgt av nordmennenes fortvilelse da sannheten om full tilbaketrekning ble forkynt.

Eneste positive utfall for britene var at Chamberlain ble tvunget til å gå av og Churchill tok over som statsminister og krigsleder. Det var krigen i Norge som fikk Churchill på plass. Hadde Chamberlain fortsatt, kunne det endt med en fredsløsning mens Hitler sto på høyden av sin makt, med katastrofale følger for verden.

Boken Bitter strid er siste bind i Alf R. Jacobsens serie fra starten på andre verdenskrig.