Kultur

I 2013 ble «i forhold til» satt på trykk 44.034 ganger

«I forhold til» brukes uforholdsmessig ofte av norske journalister og debattanter, men slaget er ikke tapt.

Kulturminister Thorhild Widvey er en storforbruker av «i forhold til»-feil. Under den første spørretimen i Stortinget i 2014 brukte hun uttrykket feil fem ganger på syv minutter, ifølge språkvoktere på Twitter. Larsen, Håkon Mosvold

  • Eivind Nicolai Lauritsen

Næringslivsledere, politikere, kjendiser, politiet, byråkrater og journalister har alle et lurvete forhold til «i forhold til».

Noen stikker seg ut, som kulturminister Thorhild Widvey. «Maktspredning når det gjelder i forhold til personer og miljøer,» var ett av de tre «nøkkelordene» kulturministeren ville «fokusere på» under Politisk Kvarter den 11. april. I løpet av de fem første minuttene ble «i forhold til» brukt feil fem ganger, av Widvey.

Hun er i godt selskap. «Tiden er kommet til at vi bidrar i forhold til å redusere utslipp av klimagasser», fortalte tidligere statsminister og påtroppende NATO generalsekretær Jens Stoltenberg i mars.

Språkepidemien har spredt seg fra det muntlige. Så langt i år er uttrykket brukt over 12.000 ganger i norsk papirpresse, som betyr at 113 nye forhold trykkes hver dag. I desember i fjor ble rapperen Lars Vaular sitert av Dagbladet da han stilte «spørsmål ved Frelsesarmeens verdier i forhold til det å i 2013 diskriminere homofile.»

Fra 2003 til og med 2013 ble uttrykket satt på trykk hele 326.696 ganger, i forhold til 138.860 ganger fra 1992 til og med 2002. Aftenposten er en versting sammenlignet med de andre avisene, og har hatt «i forhold til» på trykk 26.177 ganger på ti år.

Forholdsregler

— Slaget er ikke tapt, men dette uttrykket virker mer seiglivet enn andre moteord, sier Jan Olav Fretland, førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og tidligere leder i Norsk språkråd.

Han er en av initiativtagerne bak Klarspråkbloggen, som prøver å rydde opp i språklige misforståelser. «I forhold til» er blitt en gjenganger.

Uttrykket skal ifølge Språkrådet brukes når man skal sammenligne noe med noe annet. Hvis man ikke kan bytte ut «i forhold til» med «sammenlignet med» uten at meningsinnholdet forandrer seg, bør man formulere seg annerledes.

I ordskiftet har «i forhold til» stjålet plassen til andre, vanlige preposisjoner. Som da Olaug V. Bollestad (KrF) på Dagsnytt atten ikke ville snakke om lett tilgang til prevensjon, men heller «lett tilgang i forhold til prevensjon.»

Les også:

Les også

- Finnes det ingen kur mot forholdismen?

— I forhold til er så lett å ty til, det blir en satsplanke i taler og uttalelser. Det brukes for å utvide setningene og gi den som snakker mer tid, ofte uten at de er klar over det selv, mener Fretland.

Han synes ikke vi bør ta for lett på at bruken av det upresise utrykket, og mener det er bekymringsfullt at den nye universalpreposisjonen er blitt populær, også på trykk.

— Det finnes mange slike utvidelsesteknikker, og de gjør språket dårligere. Det blir lengre mellom poengene og språket blir mer upresist, forklarer Fretland.

Uforholdsmessig irritasjon

— Folk flest henger seg ikke opp i dette, de får med seg innholdet selv om noen bruker et og annet uttrykk feil. Dette er nok noe som bare irriterer språklige petimetre, sier Finn-Erik Vinje. Han er pensjonert professor i nordisk språkvitenskap, og har skrevet en rekke bøker om det norske språk og dets skriveregler.

Han er ikke blant dem som er mest opprørt over overbruken av «i forhold til», enten det er på trykk eller i tale, og mener de som irriterer seg gjør det uten særlig grunn.

— Moteord har vært i anvendelse gjennom all tid, pressen plukker dem opp og sprer dem. Noen dør ut, og noen blir en del av språket vårt, forklarer Vinje.

— Hadde det for alvor vært et problem ville det vært fakkeltog i gatene. Det er det så vidt jeg vet ikke.

Petimetrene har ikke tatt til gatene, men på sosiale medier renner det over av irritasjon. Og humor. På Twitter kan man finne daglige doser med «i forhold til»-feil fra trykk og tale avdekket av selvutnevnte språkvoktere. Blant dem er statsviteren Jørn Holm-Hansen. Han tvitrer at han fått en fagfellevurdering av artikkel skrevet på norsk, med beskjed om at «Artikkelen må redigeres i forhold til god språkbruk.»

Twitterkontoen @iforholdtil, driftet av George Gooding og Mads Wam Schneider, har tatt på seg oppgaven å samle inn feilbruk av den nye universalpreposisjonen, til advarsel for synderne og fornøyelse for alle andre.

— Vi gjør dette for moro skyld, men det ligger noe seriøst i bunn. Vi skjønner begge to at språket utvikler seg, og forenkling av språket er ikke noe galt i seg selv, men å bruke «i forhold til» i stedet for gode preposisjoner som «om», «til» og «på» gjør språket vårt mer tungvint, forklarer Mads Wam Schneider.

Uavklarte forhold

Schneider får støtte fra Språkrådet, som er statens fagorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken på oppdrag fra kulturminister Thorhild Widveys departement.

— Hvis formålet med en ytring er å få frem et meningsinnhold er det uheldig hvis slike upresise uttrykk slipper inn. Det er ikke i alle omgivelser man får tid til å tenke gjennom hvilke ord man bruker, som for eksempel i en direktesendt debatt, men vi ønsker jo å være presise og gjennomtenkte, spesielt i skriftspråket, sier Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet.

Han tror ikke moralistiske pekefingre har noen effekt. Han oppfordrer heller til bruk av humor for å gjøre synderne klar over sine egne mangler.

— Jeg tror jeg vil holde en knapp på at den enkelte kan være sin egen språkvokter, sier Vonen.

  1. Les også

    I forhold til språket vårt

  2. Les også

    Noen hjertesukk «i forhold til» språket

  3. Les også

    Språkrådet nekter å fjerne «seigmann» fra ordboka

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Plages du av forholdismen? Gir den deg nedsatt livskvalitet? Da er du ikke alene

  2. A-MAGASINET

    «Falske nyheter», «fremmedkriger» og «å nave» er nyord-vinnere vi husker. Men disse nyordene har du kanskje glemt?

  3. KULTUR

    Noen språk skiller ikke mellom pronomene for han og hun. Finsk er et slikt språk. Tyrkisk er et annet.

  4. SPORT

    - Vi har fortalt IOC at 150 svarte biler med hver sin sjåfør opp Karl Johan ikke passer

  5. KOMMENTAR

    «Det er en historie om de like voldsomme, som bortkastede slag»

  6. DEBATT

    Mistillitsforslaget hadde som formål å begrense Listhaugs rett til å ytre seg som justisminister