– Dere skal vel ikke ha en sånn sunn salat? sier Gine Pedersen (29) og stirrer undrende ned i restaurantmenyen.

– Nei da, bestill pasta carbonara om du vil ha det, sier

Alexandra Gjerpen (30).

– Jeg skal ha roastbiffsandwich.

– Og jeg tar burger, sier Siri Seljeseth (27).

– Og en øl.

Det er tidlig ettermiddag på en uteservering på St. Hanshaugen i Oslo. Scenarioet i lunsjen hvor de tre skuespillerne har drøftet seg gjennom menyen, kunne like godt vært en scene i den nye tv-serien de fronter. Gjerpen, Pedersen og Seljeseth spiller hovedrollekarakterene i den humørfylte dramaserien Unge lovende , som nå er tilgjengelig på NRK. Tre venninner i midten av 20-årene som innser at veien til selvrealisering er mer kronglete enn forventet.

– Karakterene er ved ulike veiskiller og står ansikt til ansikt med drømmene sine. De må ta valg, men har ikke spesielt lyst å ta noen, sier Seljeseth, som i tillegg til å spille hovedrollekarakteren Elise også har utviklet ideen til serien og deler av manus, basert på egne selvopplevde hendelser.

Tematikken sender fort tankene til den populære amerikanske HBO-serien Girls og serieskaper Lena Dunham. I likhet med Seljeseth er også Dunham en ung kvinne som både skriver og spiller hovedrollekarakteren i serien som ofte omtales som et «ekte og rått portrett av dagens unge voksne».

– Denne selvrealiseringsgreia er blitt utrolig viktig for folk i tyveårene. Man skal bli noe stort og er livredde for å ha et A4-liv, sier Pedersen og blander inn en rå eggeplomme i pastaen.

– Men når vet man at det er på tide å gi opp, og at drømmene kanskje ikke er mulige å nå? Skal man slutte å prøve og ta en annen utdanning? Kan man bli lykkelig da? Det er slike spørsmål karakterene våre får bryne seg på, sier Gjerpen.

– Hos oss er det kjente, mannlige skuespillere i biroller, sier Siri Seljeseth, her med Jakob Oftebro i bakgrunnen.

Låner historier fra eget liv

I første episode møter vi Elise, som får et røft møte med den amerikanske ambassaden i Oslo. Planen om å reise tilbake til Los Angeles og livet som freelancende stand-up-komiker blir vanskeligere enn hun tror.

– Det er denne scenen hele ideen til serien bygger på, fordi akkurat det samme hendte med meg, sier Seljeseth.

– Den amerikanske ambassaden spurte meg om livssituasjonen min, og jeg svarte at jeg var ugift, freelancer og bodde hjemme hos foreldrene mine da jeg var i Norge. Konklusjonen deres var at livet mitt var så meningsløst her at de så for seg at jeg ville prøve å bli værende i USA. «Vi kan ikke la deg reise nå, men søk igjen når livssituasjonen din forandrer seg», var svaret jeg fikk.

Hun setter gaffelen i burgerbrødet og flirer.

– Da tenkte jeg at om livet mitt suger så mye at jeg ikke får lov å være turist i USA, da er det på tide å gjøre noe.

Seljeseth begynte å skrive om hendelsen, og satte sine egne tanker sammen med andre ideer hun hadde liggende. Resultatet ble tre scener med tre ulike jenter.

– Jeg så at det lå flere gode historier her som var større enn min egen. Da jeg skrev på manus, hadde jeg allerede disse to jentene i tankene, sier hun og nikker mot kollegene.

– Man har jo forbilder i livet. Dette er to sterke, kule damer som har ben i nesen og tydelige karaktertrekk. Jeg har lånt mye fra virkeligheten, eller i alle fall virkeligheten slik den var for fem år siden. Av og til kan det føles litt som å stå på sidelinjen og titte inn i våre gamle liv. Men det er viktig å presisere at vi har laget roller som vi spiller. Det er ikke oss selv.

Les Cecilie Askers anmeldelse av Unge Lovende her:

– Det er generelt mange morsomme meta-lag i serien. Folk som dukker opp som seg selv, hendelser og samtaler som vi faktisk har opplevd på ordentlig, sier Alexandra Gjerpen.

– Min rollekarakter prøver å komme inn på Teaterhøgskolen i Oslo, og siden jeg alltid har hatt litt angst for den skolen, var de scenene nesten terapeutiske for meg å spille inn.

– Jeg jobbet i catering i syv år som servitør og hovmester. Det samme gjør min rollekarakter, sier Gine Pedersen.

– Selv om jeg synes det av og til kan være litt vanskelig å jobbe med noe som ligger så nær, var det var gøy å bruke den erfaringen. Følelsen av å være sliten, men å måtte se og forholde seg til mennesker som er på fest og koser seg med vin.

Hun smiler.

– Jeg husker at jeg på den tiden alltid tenkte at én dag skal jeg også ha det hyggelig på fest med vennene mine.

De tre venninnene og nå kollegene møttes på skuespillerutdannelsen på NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio) i oslo for ti år siden og har holdt kontakten siden. Mens Seljeseth ble komiker i Los Angeles, bosatte Gjerpen seg i New York og spilte teater «og var med i mye dårlig skit». Pedersen har gitt ut to bøker på forlaget Oktober og fullført Teaterhøgskolen.

– Vi er en del av en ny generasjon som har skjønt at ingen kommer løpende til deg og tilbyr deg en jobb. Vi må pushe ting selv og jeg tror vi alle tre har trang til å skape noe eget, sier Seljeseth.

– Om ingen velger oss, så velger vi i alle fall oss selv, sier Gjerpen.

– Om ingen velger oss, så velger vi i alle fall oss selv, sier Alexandra Gjerpen om tv-serien som springer ut fra hovedpersonenes egne liv.
Birgit Solhaug

Plasserer mennene i biroller

Og så var det dette med Girls , da.

– Jeg skjønner sammenligningen, men det er en klar stilmessig forskjell, sier Seljeseth.

– Vi har et skandinavisk uttrykk, ganske langt fra HBOs perfekte bilder og dialogtunge scener. Om Unge lovende hadde vært frontet av en mannlig kompisgjeng, tror jeg det ville vært vanskeligere å gjøre den sammenligningen, fordi det finnes så mange eksempler å ta av. Du finner denne tematikken i alt fra Entourage til How To Make It In America , men når det kommer til serier med jenter i hovedrollene, er det så å si bare Girls man har som referanse.

De vil ikke omtale seg som en norsk versjon av serien, men heller som et nytt bidrag i den norske seriehyllen, som ikke kan sies å ha overvekt av tilbud for unge.

– De fleste som lager tv-serier er godt voksne. Det gir kanskje denne serien noe ekstra at ideen kom fra en på 25. Dette er våre historier, og om man skriver noe som kommer fra et personlig sted, så kan det jo umulig bli helt likt noe annet. , sier Seljeseth .

De tre hovedrolleinnehaverne er relativt ferske på tv-skjermen, men har fått med seg mer etablerte skuespillere i biroller.

– Det er morsomt å kunne snu opp ned på tendensen om at det stort sett er kvinnelige karakterer som støtter opp under mannlige hovedroller. Hos oss er det kjente, mannlige skuespillere i biroller, sier Seljeseth som tror mange seere kan kjenne seg igjen i tematikken og utfordringene uavhengig av alder.

– Det er mange fine historier som ikke bare handler om jentenes problematikk.

– Ja, det oppstår flere kriser. Min egen redaktør Ingunn Øyen, for eksempel, spiller fantastisk i rollen som bokforlegger i en slags midtlivskrise, sier Pedersen.

– Man ser ofte opp til eldre mennesker og tenker at de har skjønt alt, men så vokser du opp og innser at de har ikke funnet ut så mye mer enn deg, egentlig.

Gjerpen sukker anerkjennende.

– Det var en stor sorg for meg å innse at voksne bare er mennesker og at ingen av dem egentlig vet hva de holder på med.

  • Denne høsten ser du norske Tobias Santelmann i BBC-serien The Last Kingdom . Les intervju med han her: