Kultur

En publikumstreffer

Nytt kildemateriale belyser et historisk møte i Tore Rems bok.

  • Ulf Andenæs

Bok: Historie

Knut Hamsun — Reisen til Hitler

Tore Rem

Cappelen Damm.

afp000781901.jpg

Med en slik bok skulle man tro forlaget og forfatteren har funnet en publikumstreffer, egnet både for et tabloidpublikum, et litterært publikum, annen verdenskrig-nerder og dem som leter etter julegaven til far. Historien har stoff i seg til å fascinere dem alle. Her hjemme har striden om Peter Handke nylig påminnet oss om en variant av samme tema: Når åndsmennesker setter seg selv i vanry.

En sommerdag i 1943: Dikteren Hamsun, så elsket for sine bøker og så avskydd for sin politikk, er buden hjem til diktatoren Hitler, i hans hovedkvarter Berghof i Alpene. Etter innledende høfligheter skjærer det seg mellom de to.

Hitlers raseri varer i flere døgn etterpå, ifølge folk som fulgte Føreren på nært hold.

Fra beundring til gremmelse

Tore Rem er en dreven forteller og har funnet mye nytt kildemateriale til belysning av det evig omdiskuterte Hamsun-dilemma: Hvordan kunne skaperen av så lysende diktning opptre som politisk idiot og forræder?

Reisen til Hitler blir utfylt av dikterens egen livsreise. Etter at han fikk Nobelprisen i 1920, blir Hamsun lovprist og beundret verden over. Så kommer fallet. Ikke bare vekker han gremmelse som en forblindet forsvarer av nazismen. Gremmelsen går over til kvalme når Hamsun fra sin egen komfortable posisjon sparker en mann som ligger nede, Hitlers fange Carl von Ossietzky på vei mot en tidlig død i konsentrasjonsleir.

Bortforklarer ikke

Hamsun blir landssviker og skryter av de tyske ubåter som dreper hans egne landsmenn på havet.

Desto mer begeistret blir han dyrket i Nazi-Tyskland, som ikke har greid å få frem en forfatter blant sine egne hengivne med samme litterære kvaliteter, og til gjengjeld bruker Hamsun for alt han er verd.

Tore Rem er ikke av dem som prøver å bortforklare eller unnskylde Hamsuns nazisme. Tvert imot kler han dikteren naken i hans åndelige og moralske bankerott i møtet med Det tredje rike. Rem dokumenterer i tillegg en grad av følelseskulde og ubarmhjertighet i Hamsuns personlige liv som utløste smerte i hans omgivelser.

Dyrket og provoserte Hitler

Innbydelsen fra Hitler kommer mens dikteren er hedersgjest og trekkplaster under et nazistisk pressemøte i Wien. Så viser det seg at Hamsun snakker Hitler midt imot, og krever at Føreren skal sparke sin mann i Norge, den forhatte Terboven, som med sin adferd driver nordmennene i armene på England.

Aldri før har folkene i Hitlers omgivelser hørt føreren bli motsagt ansikt til ansikt. Den 84 år gamle gjesten er tunghørt og ubøyelig. Til slutt avbryter Hitler møtet, og det ender i et hastig oppbrudd.

Hovedkildene til det som skjer, er de to tolkene, den norske NS-byråkraten Egil Holmboe og den tyske propagandamedarbeideren Ernst Züchner, samt opplysninger fra sekretærer og andre som var til stede.

Hatet til England som besettelse

«Dessverre gikk noe galt under Hamsuns besøk hos føreren», skriver propagandaminister Goebbels i sin dagbok etter at han har mottatt rapportene.

«Politisk er Hamsun et barn», konstaterer Goebbels. Der er han inne på noe. Et politisk barn med England som det onde troll i sin drømmeverden. Hatet til England er en besettelse.

Hamsun snakket ikke folk etter munnen. Det må ha vært hans trang til å gå mot strømmen som fikk ham til, på krigens siste dag, å skrive sin nesegruse hyllest til Hitler i form av en grotesk nekrolog i den nazifiserte Aftenposten.

Her og der kunne Rem ha strammet inn noe i teksten. Uansett er han en levende formidler som vil bli møtt med interesse og vitebegjær.

Les også

  1. «Hitler er et stort åndsmenneske»