Kultur

Bitende farse

ANMELDELSE: Det er langt, det er teksttungt, og språket i Lukas Bärfuss’ stykke er ikke enkelt det heller. Men på hovedscenen er stemningen i salen elektrisk, og den 3,5 timer lange forestillingen virker paradoksalt nok lett som en lek.

De 20.000 sidene fører hovedpersonen, spilt av Mattis Herman Nyquist, inn i en serie absurde situasjoner. Stemningen som skapes er elektrisk, mener vår anmelder. DET NORSKE TEATRET

  • Therese Bjørneboe

afp000649293-ZGw1fDMQyH.jpg Dag Jenssen/DET NORSKE TEATRET

Teater

Tjue tusen sider

Regi: Lukas Bärfuss

Det Norske Teatret, hovedscenen

Oversatt av Ragnar Hovland Regissør Peer Perez Øian

Med bl.a. Mattis Herman Nyquist og Bernhard Ramstad.

Tjue tusen sider handler om Sveits rolle under Andre verdenskrig, og er basert på en historikerrapport fra 2002 som avdekket omfattende samarbeid med Nazi-Tyskland, avvisning av jødiske flyktninger og konfiskering av formuer. Men det som drev Lukas Bärfuss til å skrive stykket, var fortielsen den samme rapporten ble møtt med.

Naken tolkning

I Bärfuss’ stykke kaster professoren rapporten på 25 bind ut av vinduet, men de faller i hodet på en ung mann, Tony, med den følge at han våkner opp av koma og kan alle de 20.000 sidene utenat.

I forestillingen blir Tony spilt av Mattis Herman Nyquist. I rollen som Tony er han naken og ukunstlet. Når han fremfører tekster fra den historiske rapporten, om sigøyneren Oscar som døde bare noen uker før den tyske kapitulasjonen, og etter å ha blitt tvunget til å grave sin egen grav, slår det oss fullstendig i bakken.

Det skyldes ikke bare den autentiske historien Nyquist formidler, men også den brutale omstendigheten at Tony befinner seg i et nærradiostudio hvor ingen lytter. Som man roper i skogen får man svar, og kvinnen som ringer inn ønsker å høre en popmelodi.

Temperaturen holdes oppe

Vi konfronteres med en samtid som nettopp bare vil ha underholdning. Tonys meddelelsesbehov fører først til psykiatrisk behandling, deretter til møter med andre mennesker eller skjebner. Fra den idealistiske journalisten som har søkt tilflukt i en hytte i skogen, fordi ingen i redaksjonen er interessert i annet enn feelgood— og DU-journalistikk, til agenten (Jon Bleiklie Devik) som vil gjøre Tony til stjerne i underholdningsprogrammet Ultratalent .

I Peer Perez Øians regi, holdes temperaturen oppe til tross for at både karaktertegning og situasjoner fort kunne blitt monotone karikaturer. Tjue tusen sider er en forestilling som klaffer i alle ledd.

Pianist Ståle Sletner tilfører forestillingen en tiltrengt varme, siden skuespillerne må lytte og respondere på den, og det musikalske er også en forutsetning for at forestillingen på tross av alt oppleves som dypt human.

Scenograf Etienne Pluss gjør den digre hovedscenen intim, og viser at alle personene beveger seg på gyngende grunn eller risikerer å falle. Samtidig som han gjør forestillingen til et overflødighetshorn av sveitser-kitsj og corny Idol-glamour. Lukas Bärfuss‘ tekst gir både skuespillere og publikum motstand, i form av de forunderligste ordkonstruksjoner.

Men det er nettopp fordi det er en så labyrintisk og vanskelig tekst, at det er mulig å male med bred pensel uten at nerven går ut. Tjue tusen sider er en pangstart for denne teatersesongen.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Teatervåren er i gang: «Dette er like rotete som et dårlig improvisert nachspiel.»

  2. KULTUR

    Sterkt teater om å elske en rusmisbruker

  3. KULTUR

    – Hadde jeg begynt på skolen som fem-seksåring, hadde jeg sittet i fengsel i dag

  4. KULTUR

    Nationaltheatret med sterk Ibsen-høst

  5. KULTUR

    Vakkert, smart, selvironisk – og irriterende mannstungt

  6. KULTUR

    Er du i Bergen bør du avlegge denne middagen et besøk. Det er et minne som kanskje vil vare helt til neste jul.