Kultur

Døh!? Hva skjedde egentlig med De og Dem?

  • Christine Spersrud Haug

Det norske språk har sakte men sikkert beveget seg bort fra høflighetsformene «De» og «Dem». I dag er det i stedet høflig å markere nærhet og likesinnethet, påpeker forskerne.

Hanne Rustad, stipendiat ved Institutt for språk— og kommunikasjonsstudier ved NTNU forklarer at det norske samfunnet har beveget seg bort fra bruken av høflighetsfraser som «De» og «Dem» fordi det uttrykker en distanse til mottakeren.

— Nærhetsstrategier i kommunikasjonen har gjort sitt inntog i språket. Uttrykk som «De» og «Dem» markerer avstand. Vi har beveget oss mot et likere og mer homogent samfunn over mange år, og sammenlignet med mange andre land er Norge et samfunn hvor klasseskillene ikke er like tydelige, sier hun.

Samfunnsutvikling

Rustad understreker at språk og samfunnsutvikling henger sammen. De avspeiler og konstruerer hverandre, og den dalende hyppigheten av «De» og «Dem» er et godt eksempel på dette, påpeker hun. Det er likevel ikke veldig lenge siden at høflighetsfraser som «De» og «Dem» ble benyttet i Norge påpeker språkforskeren.

— Man skal ikke så fryktelig langt tilbake i tid før man ser at slik var det også her til lands. På kirkegårder rundt omkring kan man jo se at folk står oppført med arbeidstittelen sin på gravsteinen, uavhengig om det var et høyt ansett yrke eller ikke – skomakere så vel som advokater. Slike ting ser vi ikke i dag.

Les også

Verbal eleganse fascinerer, men språklig fiasko kan også være underholdende

Grensen går ved fornavn

Også den eldre garde foretrekker å bli kalt «du», men grensen går ved fornavn.

Solveig Gyllenhammar (82) og Jenny Bollestad (87) sier til Aftenposten at de begynte å merke en forandring i språket for omtrent 10–15 år siden.

— Jeg har akseptert at man har begynt å gå bort ifra «De» og «Dem», men jeg hater å bli kalt ved fornavn. Det er privat. Hvorfor kan man ikke i stedet bruke hele navnet? Også synes jeg ikke at man skal glemme ordet «takk», sier Bollestad.

- Dårlig tid

Gyllenhammar mener høflighet gjør hverdagen hyggeligere, men har likevel ikke noe i mot at noen tiltaler henne ved «du».

— Å bruke «De» i dagligtalen er med på å skape avstand. Det jeg reagerer mest på er når ukjente ringer til meg, og bruker fornavnet mitt på telefonen. «Hei Solveig», sier de. Man er ikke på fornavn i min generasjon ved enhver anledning.

Hun ønsker likevel ikke å bli kalt «Frue».

- Er dagens ungdom mer uhøflig enn da dere var unge?

— Ja, ungdommen buser frem, og de tar ikke hensyn til andre. Før krigen neiet man hele tiden, påpeker Bollestad.

— Nei, jeg synes vi har en kjempeflott ungdom, men de har så dårlig tid, og de har i hvert fall ikke tid til oss eldre, mener Gyllenhammar.

- Oppfattes som ironisk

Om man skulle finne på å bruke uttrykk som «De» og «Dem» i det norske språket i dag, kan det lett oppfattes som ironisk eller spøkefullt, mener NTNU-forskeren.

— Man bruker gjerne disse uttrykkene når man helt bevisst skal markere en distanse. I Norge anser vi det som høflig å markere nærhet og likesinnethet. I andre samfunn kan derimot titulering og «De» og «Dem» være en viktig markør for høflighet.

- Vi er blitt mer uformelle og intime

Professor og direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, peker på at nordmenn på mange måter har blitt mer uformelle og intime i språket i løpet av de siste generasjonene.

- Skillet mellom privat og ikke-privat kommunikasjon har blitt mindre tydelig i språket. Vi bruker også mer fornavn enn før.

Ifølge Anh Nga Longva, professor ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, har overgangen fra De- til du-tiltaleformen funnet sted i en rekke samfunn over de siste hundre år.

— Endringen har skjedd i forbindelse med dyptgripende samfunnsmessige endringer som for eksempel urbanisering, både sosialt og geografisk. Overgangen fra «De» til «du» gjenspeiler også skiftet fra et hierarkisk til et egalitært samfunnssystem, påpeker hun.

— Et eksempel på dette er fra Spania der man har de to tiltaleformene «tu» og «Usted». I tiårene etter Franco har Spania gått fra å være et diktatur til å være et ekte demokrati. Samtidig har bruken av «Usted» vært merkbart redusert, og i dag er det i praksis erstattet med «tu». Her er sammenhengen mellom den språklige og den politiske endringen helt klar, sier hun.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Alarm! Hva er galt med oss middelaldrende kvinner?

  2. A-MAGASINET

    Forsidepike i «undertøyskjole». Innrømmelser om å nyte vin. Dette har skapt bråk i KrF.

  3. KULTUR

    - Jeg vil ha mer glitter i Oslo

  4. KULTUR

    Med skarpe tunge og hjertevarm humor viser Orange Is the New Black at livet bak murene byr på mer enn man skulle tro

  5. KULTUR

    Nytt lys på tungtvannsheltene

  6. KULTUR

    Abid Q. Raja mener Norge har råd til å vinne Eurovision