Fotokunstneren Helene Schmitz viser skjørheten i naturen

STOCKHOLM (Aftenposten): Fotokunstneren Helene Schmitz tar oss med inn i jungelen og komponerer bilder som viser den skjøre relasjonen mellom mennesker og natur.

Helene Schmitz tar oss med inn i jungelen i Surinam og viser restene etter europeisk koloniherredømme, eksemplifisert med hvordan den nederlandske koloniherren driver med sommerfugl-oppdrett i et konstruert jungel-landskap.

Helene Schmitz er i topp-skiktet blant svenske fotokunstnere og opererer i et internasjonalt kunstmarked med utstillinger i Paris, London, Japan og USA.

— Det er en slags naturens systemkollaps som pågår i mine bilder, sier den svenske fotokunstneren. Denne uken åpner hun utstilling i Oslo.

Aftenposten er innom fotoatelieret i Vasastan i Stockholm. Det er lyst, lett og høyt under taket. Hvite vegger og fotokunstbøker i vinduskarmen. Helene Schmitz arbeider først og fremst analogt med storformatskamera. Hun har fokus på de langsomme prosessene, og er opptatt av begrepet tid både når det gjelder måten hun arbeider på og tiden som tema i kunstverkene. Hun jobber i store formater, men i små opplag. Som regel er det mellom 3–5 eksemplarer av hvert motiv.

Fotokunstneren Helene Schmitz i sitt fotoatelier i Vasastan i Stockholm.

Forgjengelighet og skjønnhet

Forgjengelighet og skjønnhet er sentrale stikkord. Det samme er forholdet mellom mennesket og naturen, og naturen og kulturen. Hun tar oss med rett inn i jungelen i Surinam – mellom Brasil og Venezuela – og viser restene etter europeisk koloniherredømme, eksemplifisert med hvordan den nederlandske koloniherren driver med sommerfugl-oppdrett i et konstruert jungel-landskap. Det symboliserer et forsøk på å kontrollere naturen.

Temynte.

— Bildene er en påminnelse om hva som holder på å hende med naturen. Alt som har med den globale oppvarmingen å gjøre har smyget seg inn i arbeidene mine de siste årene, men jeg er ikke en politisk kunstner, jeg har ingen politisk agenda, sier hun.

Fotokunstneren Helene Schmitz i sitt fotoatelier i Vasastan i Stockholm. - Jeg jobber fortsatt med foto analogt, sier hun.

Det blir et slags koloniseringsprosjekt i miniatyr, som hun nå skal vise i galleriet Willas Contemporary. I utstillingen viser hun også bilder fraprosjektet Kudzo, hvor hun dokumenterer hvordan denne planten nærmest sluker landskapet med en enorm aggressivitet.

— I konfrontasjonen mellom sivilisasjon og natur, er det naturen som får siste ordet, sier Schmitz.

Valmue.

Det nære og det fjerne

I sitt kunstnerskap veksler hun mellom det nære og det fjerne. Vi drikker te og blar i vakre kunstbøker som har motiver både fra jungelen i Surinam og fra Namibias diamantsanddyner. Men vi stopper opp ved bildene fra en nedbrent herskapsleilighet på Östermalm.

— Det er mitt barndomshjem som brant ned, sier hun stille.

Livingrooms heter serien med fotografier hun tok tre uker etter den brutale brannen i 1994.

— Min pappa skulle ise av kjøleskapet og så skjedde det en kortslutning – en eksplosjon i leiligheten som førte til en ødeleggende storbrann.

— Den forvandlingen mitt hjem gjennomgikk – den voldsomheten – sier noe om hvor skjørt både livet og naturen er. Å se hvordan det utviklet seg mugg på delvis nedbrente møbler og vegger etter noen uker, ble for meg også et bilde på hva som er i ferd med å skje med naturen, sier hun.

Brannen i leiligheten ble også ett bilde på de skjøre menneskelige konstruksjoner, og på forholdet mellom natur og kultur.

Helene Schmitz tar oss med inn i jungelen i Surinam og viser restene etter europeisk koloniherredømme, eksemplifisert med hvordan den nederlandske koloniherren driver med sommerfugl-oppdrett i et konstruert jungel-landskap.

Overlater bildene til betrakterne

Schmitz forener ofte det skjønne med det skremmende. Hun er opptatt av historiefortelling og er teoretisk skolert i fag som kunsthistorie og filmvitenskap.

Etter studiene ved Stockholms Universitet begynte hun å jobbe som fotograf i redaksjonelle publikasjoner.

— Jeg måtte jo forsørge meg og jeg jobbet redaksjonelt i mange år både med aviser, tidsskifter og bokomslag. Det var først da jeg var rundt 40 år at jeg laget min første kunstbok med utgangspunkt i prosjektet Livingrooms . Så har det ene prosjektet tatt det andre, sier Schmitz.

Døtrene på 24 og 28 år har gått en helt annen vei. - De ville absolutt ikke inn i kunstverdenen. De er økonomer begge to, sier Helene Schmitz med ett smil.

Magnolia.

— En vibrasjon av energi og dynamikk

OPT_garden_doc6pg0f6bb3yo13jvxwd0d_doc6pg0fyeg50g1083omd0d-xVO2cnoTtg.jpg

— Helene Schmitz har et spesielt blikk for den voldsomme relasjonen mellom mennesker og naturen, og den lykkes hun å fange og dramatisere i sine fotografier, sier Per Broman ved Fotografiska Museet i Stockholm.

Broman mener hun viser naturens skjørhet, skjønnhet og poesi i samme bilde, og han forbereder ny utstilling med henne i Stockholm til høsten.

— Hun er en sentral fotokunstner, veldig fremgangsrik både i Sverige og internasjonalt. Schmitz har skapt et helt eget uttrykk der det signifikante for hennes kunstnerskap alltid er med. Hun formidler en slags vibrasjon av energi og dynamikk, sier Broman.

Rød valmue.

Opptatt av billedkunst og fotografi. Les mer her: