«Min arabiske vår:» Den arabiske våren i praksis

Hvordan omsette sosiale omveltninger til frihet på det personlige plan? I Min arabiske vår får vi en smertefull leksjon.

  • Kjetil Lismoen
    Kjetil Lismoen
    Filmanmelder

I en sentral scene i Mohamed Attias Min arabiske vår minnes hovedpersonen Hedi (Majd Mastoura) de dagene i 2011 da folk gikk ut i gatene i Tunisia og innledet det som er blitt kjent som Jasmin-revolusjonen. Det var en frigjørende følelse han aldri maktet å omsette i praksis i sitt eget liv. I en alder av 25 bor han fortsatt hjemme hos sin dominerende mor og har fått jobb gjennom sin kommende svigerfar. Bryllupet med den yngre Khedija er planlagt ned til minste detalj, selv om de knapt kjenner hverandre.

Dette høres ut som en historie vi har sett mange ganger før, innen ulike kulturer. Det som gjør den spesiell er regissør Attias presise og nyanserte skildring av de personlige valgenes konsekvenser for hvordan man lever videre i et samfunn under sosial omveltning. Her er ingen demonstrasjoner eller voldelige handlinger, gatene virker trygge og det er en ny frihet til å ytre seg. Men de fleste kulturelle kodene og verdiene er intakt, og Hedi sitter fast i dem.

Les hele saken med abonnement