Kunstanmeldelse: Magnus Wallin gjenoppfrisker evige spørsmål

Wallins siste utstilling er en pussig blanding av skeivt smil, dødsrefleksjon og malerisk soberhet.

Det første rommet viser en hvit tavle av typen som tusjes og skrives på i undervisningsøyemed, men her er den dekket av en gaffateip-bred stripe med knokkelrester. På skrå, på den andre siden av rommet, ser vi en skjev smiley med hoftebein til øyne og knokkelhvirvler som munn.

Utstillingens to øvrige rom er definert av 7 helsorte malerier (monokromer), montert litt asymmetrisk slik at det tilårskomne rommet i Oslo Kunstforening får en arkitektonisk vitamininnsprøytning.

Les hele saken med abonnement