Kultur

- Medievold nødvendig for barn

Vold i dataspill er mindre farlig enn annen medievold. Foreldre skal ikke være redde: Barn og unge bruker medievold konstruktivt, ifølge en ny bok.

  • Forf>
  • <forf>per Kristian Bjørkeng <

Stikk motsatt. Tidligere i sommer omtalte Aftenposten en norsk kartlegging av undersøkelser, som hevder at voldelige dataspill kan virke mer skadelig enn andre typer medievold. I boken "Drep monstrene" viser den amerikanske forskeren Gerard Jones hvordan massevis av andre undersøkelser og dybdekunnskap blant fagfolk tyder på det stikk motsatte. Jones får også støtte blant norske fagfolk (se annen sak.) Boken hans er nettopp oversatt til norsk.Utgangspunktet til Jones er at vi voksne opplever medievold på en helt annen måte enn barn. Vi kobler fantasivolden i spill og filmer til virkeligheten og frykter at volden skal overføres fra fantasi til virkelighet. Særlig er vi redde for denne koblingen hos barn, fordi de har en så sterk fantasiverden, argumenterer Jones.

— Barn trenger styrke

Barn føler seg ofte maktesløse i tilværelsen. De har ofte mye aggresjon både mot foreldre og skole, som lager grenser for dem som de ikke ønsker. Aggresjonen må ut, selv om ungene vet at den ikke skal være fysisk og ikke skal rettes mot andre. Små barn får ofte ut frustrasjonene med voldelig inspirert lek, som cowboy og indianer. Men de vet at det bare er lek og tillater seg helt andre ting enn i virkeligheten. Større barn og unge som er for selvbevisste til å løpe rundt og rope pang pang, bruker dataspill og horrorfilmer som en ventil for å slippe ut de samme frustrasjonene."Å være ond og destruktiv i fantasien er en vital erstatning for den villskapen vi alle må overvinne på vår ferd mot å bli gode mennesker. Barn trenger å føle seg sterke og mektige. Ved å leke at de er nettopp dette, blir unge mennesker sterke," skriver Jones.Han har selv bakgrunn som tegneserieskaper og forsker på populærkultur ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Han har intervjuet hundrevis av andre forskere, pedagoger og ikke minst barn gjennom flere tiår før han skrev boken. En av de mest kjente motstanderne av dataspill i USA hevder at vi vil få en generasjon av voldelige unge som følge av spill som for eksempel Doom. Jones' tilbakeviser dette ved å vise til at sterkt voldelige spill har vært i massiv bruk blant unge i 10-15 år. I denne perioden har voldsnivået blant ungdom i USA gått jevnt og trutt nedover. Undersøkelsene til rettspsykologen Helen Smith viser at ekstremt voldelige barn spiller dataspill sjeldnere enn andre. Boken tar også opp de mange skolemassakrene i USA der elever skyter på elever. Det viser seg at ved 15 av de 16 store massakrene var gjerningspersonene ikke tunge brukere av dataspill, og de fleste av dem hadde overhodet ingen interesse for spill. Samtidig er Jones forsiktig med å si at overdreven bruk av dataspill er uproblematisk. Han viser til psykiatere som påpeker at tung bruk av slike spill kan føre til avstumping og behov for stadig sterkere voldsscener, men det er likevel ikke støtte for at spillene gjør de unge mer voldelige.Jones viser også hvordan hele befolkningen bruker voldsfilm og voldelige spill til å bearbeide voldelige hendelser. Etter 11. september gikk spesielt voldelige kinofilmer spesielt bra på kino, mens voldsfilmene ble mindre populære ettersom frykten la seg.

Todelt forskermiljø

Forskermiljøet rundt medievold er delt i to vidt forskjellige leire, de såkalte effektforskerne og Jones' tilhengere blant medie- og kulturvitere. Effektforskerne forsøker å finne mulige skadevirkninger ved ulike laboratorieforsøk og vitenskapelige, statistiske metoder. Ved å utsette gutter for voldelige dataspill i 15 minutter og så måle aggresjonsnivået umiddelbart etterpå, har ulike forsøk funnet at dataspill fører til aggressivitet. Denne typen forskning var også grunnlaget for den norske forundersøkelsen som nylig konkluderte med at dataspill kan vise seg å være spesielt skadelig, faktisk verre enn andre typer medievold. Jones, og norske fagfolk som Alex Iversen, mener det er fundamentale problemer med metodene med denne typen forskning: Det økte aggresjonsnivået er en selvsagt følge av opphisselsen som følger av å spille spillet. Men etter en stund vil guttene falle til ro, og da lar dette seg ikke måle, i følge Jones og hans støttespillere. I boken intervjues utallige unge og foreldre som forteller at de tvert i mot blir roligere av å spille voldelige spill.

  1. Les også

    Kritisk psykolog

  2. Les også

    Medieforsker: - Klokt og viktig

Dataspillet &quot;Manhunt&quot; (store bildet) var ifølge engelsk presse årsaken til et grusomt ungdomsdrap. Forsker Gerard Jones mener at barn faktisk blir mindre aggressive av å spille voldelige spill.