Kultur

- Munch-museet må ikke bli en festning

  • Forf>paal Audestad (foto)
  • Aftenpostens Korrespondent <forf>kristin Nilsen <
  • Edvard Munch er min lidenskap. Jeg har ikke plass til andre kunstnere, sier amerikanerinnen som eier den største samlingen Munch-trykk utenfor Europa.

— Fryktelig!sier Sarah G. Epstein om tyveriene av "Skrik" og "Madonna". Munch-bildene henger lagvis på veggene i Epsteins vakre hjem i Washington. Enda er det bare en tredjedel av samlingen som henger oppe. I over 40 år har den vevre damen i knallblå kjole samlet Munch-grafikk og litografier. Hun eier over 300 av de 748 trykkene som Munch laget, og kjøper fortsatt når det byr seg. Hun lever intenst med Munch, men har internasjonalt arbeid og familieplanlegging som sitt egentlige yrke. Alle Munchs kjente motiver er her. I trappeoppgangen henger et litografi av "Skrik", i soverommet en nydelig versjon av "Madonna". "Vampyren" og to forskjellige varianter av "Syk pike", "Angst" og "Kvinnens tre stadier" henger på andre vegger.Hun ser kjærlig på "Skrik", det eneste av Munchs bilder hun fra første øyeblikk bare måtte ha, og som hun jobbet hardt for å få tak i. - Munch malte følelser, derfor vil han alltid være aktuell. I dag gir "Skrik" spesiell gjenklang fordi folk er bekymret for krig og utrygghet, tror hun.

- Ikke Munchs ønske

Sarah Epstein og hennes ektemann Donald Collins følger nøye med i jakten på Munch-maleriene som ble stjålet i Oslo. De kjenner museet og folk som jobber der, godt. De kritiserer ikke sikkerheten ved Munch-museet direkte, men synes det er helt utrolig at tyvene bare kunne løpe ut med stor verdenskunst mellom hendene. - Sikkerhet i forhold til kunst er alltid et dilemma. Man må sikre kunsten, samtidig som man ønsker å dele gleden over den med andre, sier Sarah Epstein. - Selv om det ser ut til at Munch-museet trenger bedre sikkerhet, håper jeg ikke at museet nå gjøres om til en festning. Det var ikke hva Munch selv ønsket. Han ville dele gleder og sorger med folk gjennom bildene sine. Sarah Epstein vil ikke si noe om sikkerheten rundt sin private Munch-samling, annet enn at den er svært godt sikret. Vi som er på besøk, kan ikke unngå å merke at det piper i detektorer straks vi beveger oss mellom i rommene. Vi får heller ikke ta bilder utendørs, eller fortelle hvor i Washington-området vi befinner oss.Sarah Epsteins sterke forhold til Edvard Munch startet tilfeldig. Da den første store vandreutstillingen med Munch-bilder kom til USA i 1950, var Sarah Epstein en 24 år gammel hovedfagsstudent i sosialfag i Boston. Da utstillingen kom dit, ble hun invitert med av en ung mann med sans for moderne kunst. - Jeg gikk inn i lokalene og det var som om en flodbølge skyllet over meg. Jeg hadde aldri hørt om Edvard Munch, men der og da falt jeg fullstendig. I Munchs bilder gjenfant jeg mine egne følelser og alt vi lærte om på studiet: Ensomhet, angst, kjærlighet, død og lidenskap, forteller hun.Det gikk 12 år før hun fikk de første Munch-trykkene. Da hadde hun i mellomtiden giftet seg med sin første ektemann, Lionel Epstein, født fire barn og hatt to norske au-pairpiker. I 1962 kjøpte ektemannen tre Munch-trykk i all hemmelighet. Det første bildet ble hengt opp øyeblikkelig, det andre fikk hun i julegave og det tredje da hun nedkom med deres femte barn kort tid etterpå. Det var litografiet "Tiltrekning I", "Gammel mann" og "Trestubbe. Måneskinn". - Da var det gjort, vår appetitt var vekket, smiler Sarah Epstein. De knyttet kontakter til Munch-kjennere i inn- og utland, bød aktivt på auksjoner og fulgte med på salg i Europa. Samlingen vokste raskt, og snart var den så stor at de begynte å låne ut bilder til utstillinger i kjente museer.- Munchs bilder var ikke så dyre den gang, og vi kjøpte ikke malerier, forklarer hun.Mens Lionel Epstein sto for de fleste innkjøpene, foreleste Sarah om Edvard Munch. Hun er en stor Munch-kjenner og har intervjuet medlemmer av Munchs familie og folk som kjente ham. - Jeg er opptatt av å skjelne mellom mannen og myten. Når tre personer forteller samme historie til meg, tror jeg den er sann, sier hun. - De fem barna som ble flasket opp på Munch-bilder, har etter hvert fått store samlinger selv. Nå er det barnebarnas tur til å oppdage den store norske kunstneren. - Da barnebarnet på fem hørte om tyveriene satte hun seg ned og tegnet sin versjon av "Skrik" og "Madonna" og sendte Munch-museet som trøst, ler Sarah Epstein stolt.Familien har bestemt seg for at Nasjonalgalleriet i Washington skal arve all Munch-kunst etter dem.

  1. Les også

    Blitz vil låne ut "Madonna"

  2. Les også

    "Skrik" som visuelt virus

  3. Les også

    Nordmenn strømmer til Munch-museet

  4. Les også

    Munch-museet har én ukes videoopptak

&lt;b&gt;Elsker Munch. &lt;/b&gt;Sarah Epsteins samling av Munch-trykk fyller veggene i hele huset, men bare en tredjedel av samlingen henger fremme. Foto: PAAL AUDESTAD

&lt;b&gt;På soverommet. &lt;/b&gt;En versjon av Madonna. Foto: PAAL AUDESTAD

Relevante artikler

  1. KULTUR

    – Bare positivt at Munchs verker er delt mellom flere museer

  2. KULTUR

    Her kommer de verdenskjente maleriene: Slik blir det nye Munch-rommet i Nasjonalmuseet

  3. KULTUR

    Ny rekord: Munch-grafikk solgt for 18,5 millioner kroner

  4. KULTUR

    Nå flytter Munch inn i Slottets stall

  5. KULTUR

    Munchmuseet sier farvel til Tøyen etter 56 år

  6. KULTUR

    Vurderer å fjerne gullrammene på Munch: – Jeg blir helt matt. Dette er norsk ukultur på sitt verste, sier Fredrik Torp