Abid Raja med ny stimuleringsordning til kulturlivet: Legger nye 900 millioner på bordet
Staten skal dekke mellomlegget mellom arrangørenes faktiske og budsjetterte inntekter: – Jeg har ingen grunn til å mistenke noen for å jukse, sier Raja.
Onsdag la kulturminister Abid Raja frem en ny stimuleringsordning på 900 millioner kroner for kulturlivet.
– Vi føler at tiden er inne for å stimulere til aktivitet, fordi vi ser at maksgrensen på 200 publikummere kan komme til å gjelde mye lenger enn det vi trodde i utgangspunktet, sier Raja til Aftenposten.
Maksgrensen gjør det vanskelig for kulturlivet å tjene penger på arrangementer, noe som fører til langt mindre aktivitet. Den nye ordningen skal fungere slik at staten dekker differansen mellom de faktiske inntektene fra et arrangement og budsjettene for arrangementene.
– Hvordan skal dere hindre at folk jukser med budsjettene?
– Alle de jeg har møtt i kulturlivet, er utrolig ansvarlige forvaltere av støtte, så jeg har ingen grunn til å mistenke noen for å jukse. Tvert imot tror jeg de kommer til å bruke dette til å komme i gang.
Stimuleringsordningen skal være på plass fra 1. oktober, og forvaltes av Kulturrådet. Raja mener etaten har nok ekspertise til å hindre juks. Han har også invitert en rekke aktører til å gi innspill til den nye ordningen på mandag.
– Veldig gode nyheter
− Dette er gledelig og sårt tiltrengt. Kulturnæringen får umiddelbar støtte og tiltak som stimulerer til aktivitet, bærekraftig omstilling og utvikling – det ruster næringen for fremtiden, skriver Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, til Aftenposten på e-post.
Også Norske Konsertarrangører er positive til det som kom frem onsdag.
– Dette er veldig gode nyheter. Vi har hele tiden vært opptatt av at krisetiltakene må opprettholdes like lenge som krisen varer. Vi er ikke helt der enda, men i dag tok regjeringen et langt steg i riktig retning, skriver daglig leder Tone Østerdal i en SMS.
Samtidig som den nye ordningen trer i kraft fra 1. oktober, vil dagens ordning trappes ned og kun gjelde for avlyste arrangementer. Da vil arrangørene få kompensert 70 prosent av tapte billettinntekter og merutgifter. Fra 1. november vil dette tallet være på 50 prosent, og etter nyttår er det kun den nye stimuleringsordningen som vil gjelde.
Raja får spørsmål om hvor lenge har tror kulturlivet vil trenge en slik støtte.
– Jeg vet ikke hvor lenge koronasituasjonen vil vedvare, men jeg skal være 100 prosent på jobb for kultursektoren. Hele tiden, sier Raja.
Lettet
Frem til nå har man kun kompensert for tapte inntekter i kompensasjonsordningen for avlyste og utsatte arrangementer. Til sammen er 1,25 milliarder bevilget til ordningen så langt. Den er blitt utvidet flere ganger, nå sist frem til 1. september.
Men manglende avklaringer om hva som ville skje videre, har gjort det svært vanskelig å planlegge konserter frem i tid.
Atle Halstensen, kunstnerisk leder og eier av produksjonsselskapet Scenekvelder, sa mandag at han fryktet han måtte si opp skuespillere om de ikke snart fikk beskjed. Nå er han lettet over at de kan få gjennomført forestillingene Sound of Music og Chess.
– Med den ordningen som nå er etablert, kan vi ha tilnærmet normal drift. Vi kan møte de utfordringene som smittesituasjonen gir, og samtidig trappe opp og ned tilbudet til publikum etter restriksjonene som gjelder.
Frykter skuespillere må sies opp uten ny koronahjelp. Nå foreslås en «fiffig» løsning på kulturlivets problemer.
Setter av 900 friske millioner
Rammen for den nye ordningen er på 900 millioner frem til nyttår og skal sikre mer aktivitet i kulturlivet.
– Er det nok penger?
– Dette er estimater, men vi tror at det er riktig beløp, sier Raja.
Han forteller at han håper å kunne legge frem en langsiktig ordning for hva som skal gjelde etter nyttår, i statsbudsjettet i høst.
Etterlyser fortsatt mer langsiktighet
Forbundsleder i Norges største kunstnerorganisasjon Creo, Hans Ole Rian, mener de 900 millionene er et godt tiltak.
– Vi er også glad for at det nå dreier seg mer mot stimulering av aktivitet, som vi selv har tatt til orde for.
Samtidig trekker han frem manglende vederlagsinntekter til musikere som et problem som ennå ikke er løst.
Virke mener neste steg for regjeringen må være å innføre noe som aktiv permittering. Det er en løsning der bedrifter som ikke tjener penger, kan hente tilbake ansatte i jobb, selv om de får permisjonspenger.
− Vi trenger også en løsning for hvordan vi kan ha flere grupper av 200 personer på samme arrangement – dette vil gjøre mye med lønnsomheten i næringen, og gi flere nordmenn tilgang til kultur under koronapandemien, sier Kristensen.
Trenger støtte i lang tid
Støtteordningene for kulturlivet har fått hard medfart for å være lite treffsikre og fleksible. En rapport som Menon Economics har laget for Kulturrådet, konkluderte med at Regjeringen burde fokusert mer på å skape aktivitet, ikke bare kompensere tap. Ifølge rapporten ville det være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Dette innspillet har nå Raja tatt til seg.
– Kulturdepartementet har fått innspill helt siden i vår om ordninger som ligner veldig på den du lanserer i dag. Hvorfor har dere ikke laget den før?
– Vi har hele tiden tilpasset ordningene etter smittesituasjonen. Da koronaen inntraff, var det ingen som visste hvor lenge den skulle vare, så i første omgang var det krisepakker som var prioritet. Så var det viktig å sikre de store arrangementene gjennom sommeren.