Kultur

Unge med minoritetsbakgrunn skriver om seksualitet: – Fortsatt vanskelig å snakke åpent og ordentlig om dette

– Jeg er så imot at vi deler opp problematikk og sier «dette gjelder innvandrerbefolkningen og «dette gjelder resten», sier Linda Noor i Minotenk.

Asli Altunøz (f.v.) og Ibrahim Mursal er blant bidragsyterne «iLove2 – Seksuell helse». Linda Noor (t.h) er daglig leder i Minotenk, som gir ut boken.
  • Maria T. Pettrém
    Maria T. Pettrém
    Journalist
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

– I dag skal det handle om pubertet, sex og samliv, sier læreren og setter på en Powerpoint.

Asli Altunøz er 14 år og går i 9. klasse. Det er naturfagstime og klassen har akkurat falt til ro. Flau latter sprer blant elevene når kjønnsorganer dukker opp på skjermen. Læreren viser forskjellen på en normal og en erigert penis mens guttene ler, snakker om onani og om hvem som har den største penisen i klassen.

Stemningen endrer seg brått idet en animasjonsfigur av kvinnens ytre kjønnsorganer dukker opp på skjermen. Den høylytte praten erstattes av øredøvende stillhet.

Hvorfor er det ingen som deler erfaringer nå, undret Altunøz. Hvorfor er det sånn at gutter ofte snakker friere om alt som gjelder seksualitet, mens jenter gjør det mer forsiktig eller kanskje ikke i det hele tatt?

  • Undersøkelser viser at ungdom i mange land har mindre sex enn tidligere ungdomskull. – Vi blir så kravstore at ingen rundt oss er bra nok lenger
«Hvordan skal vi lære om samtykke og hvordan man har sunn og bra sex, om man ikke har rom for å snakke om det i det hele tatt», spør Asli Altunøz (21) i den nye boken.

Skam

Dette skriver Altunøz (21) om i sitt bidrag i boken iLove2 – Seksuell helse fra tenketanken Minotenk. Boken består hovedsakelig av personlige tekster, skrevet av både kjente og nye stemmer med flerkulturell bakgrunn.

– Jeg opplever at jenters seksualitet ofte blir snakket om på en negativ måte, hvis det i det hele tatt blir snakket om. For eksempel snakker man om hvor mange en jente har ligget med, med mål om å avgjøre om hun er «løs» eller «ordentlig», sier Altunøz.

Hun tror skammen mange jenter opplever, handler om bevisstheten rundt konsekvensene det kan få å vise at man er seksuelle vesener på lik linje med gutter, nettopp fordi man risikerer et negativt stempel.

– Skammen som eksisterer rundt jenters seksualitetm fører også til andre problemer. For hvordan skal vi lære om samtykke og hvordan man har sunn og bra sex, om man ikke har rom for å snakke om det i det hele tatt, sier Altunøz.

«iLove2 – Seksuell helse» består hovedsakelig av personlige tekster, skrevet av både kjente og nye stemmer med flerkulturell bakgrunn. Asli Altunøz (f.h.) og Ibrahim Mursal er to av dem. Linda Noor (f.v.) i Minotenk er fagansvarlig for boken.

Overseksualisert samfunn

Linda Noor, daglig leder i Minotenkt og fagansvarlig for boken, forteller at tanken bak boken er todelt: både å gå rett i kjernen på problematikken rundt såkalt negativ sosial kontroll og å rette oppmerksomhet om grensesetting og bevisstgjøring i lys av #metoo.
– Boken har mange såre, sterke, og dønn ærlige tekster. Disse er ment som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon, særlig blant unge, sier Noor.

Hun synes det er paradokssalt at det fortsatt er vanskelig for mange å snakke åpent og ordentlig om seksualitet, spesielt når vi på mange måter har et så overseksualisert samfunn ellers.

Linda Noor er daglig leder i Minotenkt og fagansvarlig for boken.
Les også

Ungdommer sprer «hooke»-bilder på sosiale medier: – Ulovlig og svært problematisk, sier Datatilsynet

#Metoo som sosial kontroll

I tillegg til tekster skrevet av kjente og ukjente stemmer med flerkulturell bakgrunn, inneholder boken også fagtekster og intervjuer med blant andre Venstre-politiker Abid Raja og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam.

En sentral ambisjon har vært å vise at mange utfordringer er felles på tvers av bakgrunn.

– Jeg er så imot at vi deler opp problematikk og sier «dette gjelder innvandrerbefolkningen og «dette gjelder resten». Vi snakker om negativ sosial kontroll, ære og skam på den ene siden, og #metoo og «slut-shaming» på den andre. Men dette gjelder alle, i større eller mindre grad, sier Noor og legger til:

– #Metoo og seksuell trakassering er jo negativ sosial kontroll på verst tenkelig måte. Det handler om å kontrollerer andre. Men vi snakker ikke om dette som negativ sosial kontroll, og det irriterer meg.

Ibrahim Mursals (29) tekst handler om hans første møte med en åpen homofil mann i 2013.

Første møte med en åpen homofil mann

Ibrahim Mursal (29) er også en av bidragsyterne i boken. Hans tekst handler om hans første møte med en åpen homofil mann i 2013.

– Jeg var på bar med Lars, en ny bekjent, da han plutselig sa «og jeg prøver å forklare til min kjæreste at dette er det han ønsket hele tiden». «Han? Sa han virkelig han?» tenkte jeg, forteller Mursal.

Lars lignet ikke bildet Mursal hadde i hodet av en homofil mann – et bilde skapt etter mange år i et konservativt, muslimsk land, der homofili straffes med døden.

To år etter denne samtalen, gikk Mursal for første gang i Pride-parade. I dag jobber han i Sex og Politikk, en foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og som filmskaper. For tiden holder han på med en dokumentarfilm inspirert av samtaler han har hatt med homofile, og hva åpenhet og tålmodighet i møte med fordommer kan gjøre.

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Seksualitet
  3. Samliv
  4. Sex
  5. Bøker
  6. Seksuell trakassering
  7. Litteratur