Kultur

Flåklypa - med røtter i den norske folkesjelen

Folkekjære Solan, Ludvig og Reodor Felgen er klar for å more barn og voksne på kino igjen, 60 år etter at Flåklypa ble skapt – for å more soldatene.

Flåklypa anno 2013. Filmregissøren Rasmus A. Sivertsen med dukkeversjonene av Ludvig, Solan og Reodor Felgen, sistnevnte med Mariusgenser for filmanledningen håndstrikket med cocktailpinner.
  • Lars Ditlev Hansen
Herfra hentet Aukrust navnet på en av sine mest kjente Flåklypa-figruer, disponent Blodstrupmoen. Riksantikvaren fredet den gamle fjellgården Blostrupmoen i Alvdal i sommer.
Røttene sitter i Alvdal. Fra Aukrust-monumentet, laget av Nils Aas, skuer Kjell Aukrust og hans uatskillelige følgesvenner Solan og Ludvig mot kirken og fødebygda.
Redaksjonen til Flåklypa Tidende er rekonstruert på Aukrustsenteret i Alvdal.
Der den nasjonale turistveien Sognefjellsveien snor seg gjennom Bøverdalen i Lom ligger virkelighetens Flåklypa.
Ludvig. «Et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer.»
Solan Gundersen. «Den personifiserte morgenfugl, nonchalant utruga i ei osp attme’ Glåma.»
Her bodde Ludvig. I en gammel stue nær jernbanen gjennom Alvdal bodde blikkenslageren Ludvig som skal ha vært Kjell Aukrusts inspirasjon til Ludvig-figuren.

— Denne trioen svarer til den norske folkesjelen. Solan er fylt av fremtidstroen, han er den naive optimisten. Ludvig frykter for alt som er fremmed. Reodor står for entreprenørskap, det å gjøre ting fra grunnen av. Dette er egenskaper som ligger i oss og er evig aktuelle.

Filmregissøren Rasmus A. Sivertsen sitter hos Qvisten Animation i Oslo og kjæler med sine Flåklypa-dukker. Den 8. november blir de å se på kino når Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa får première.

De minste vil møte en ny verden, men mange eldre vil uvilkårlig måle filmen mot Ivo Caprinos Flåklypa Grand Prix fra 1975, som står der som tidenes soleklart mest populære norske film, sett av mer enn 5,5 millioner. Sivertsen liker ikke at man sammenligner for mye; han og filmteamet har søkt lenger tilbake for inspirasjon.

— Det er lett å glemme at dette er Aukrusts figurer, sier Sivertsen.

— Han var en av Norges beste tegnere, så ekspressiv og som skapt for animasjon. Det har vært viktig for oss å få frem formene slik han selv tegnet figurene.

Duster for soldatene

Flåklypa begynte i Mannskapsavisa. Dit kom Kjell Aukrust på tre måneders verneplikt i 1946 og suksess som tegner i bladet. Så godt likte han seg der at han fortsatte som løsmedarbeider i nesten 50 år.

Da vernepliktige journalister i Mannskapsavisa i 1954 fikk i oppdrag å lage en humorside, ble derfor Aukrust satt til å tegne til. Det ble fort mer enn tegninger, han overtok mer og mer også tekstene med «eventyrlig fantasi og formuleringsevne», ifølge boken Aukrust og Forsvaret.

Les også

Kort ned ventetiden

I julenummeret i 1954 boltret han seg; bladets utsendte rapporterte om Felgens nyeste oppfinnelse:«I informerte kretser har man lenge vært klar over at sykkelreparatør Reodor Felgen, vårt ærede og aktede geni, bevegelsens stolthet, også i år ville overraske med en samfunnsgavnlig oppfinnelse. I går ble hans nye, epokegjørende og arbeidsbesparende konstruksjon «Felgens super-lighter», en dieseldreven sigarett-tenner, modell 1954, demonstrert for en representativ forsamling av innbudte, deriblant samferdselsministeren, sjefen for Statens teknologiske institutt, kommuneforbundet, Flåklypa herredsstyre, Ollvar O. Kleppvold, presse og kringkasting.»

«VD – Organ for landssammenslutningen av Våre Duster» het humorsiden, med ironisk spark til VG, Verdens Gang. Først på 1960-tallet ble det omdøpt til Flåklypa Tidende.

Tverrsnitt av samfunnet

På kaserner landet over kunne våre soldater more seg. Aukrusts riksdekkende lokalavis brakte dem «siste nytt» av latterfulle satirer og urnorske særegenheter fra landets kriker og kroker.

— Det var utrolig gøy å være med på prosessen, sier redaktør Erling Eikli i Forvarets Forum, etterfølgeren av Mannskapsavisa, hvor han selv som vernepliktig første gang møtte Aukrust.

— Hver uke kom han til planleggingsmøter i redaksjonen og hadde med seg utkast skriblet og tegnet ned på matpapir og servietter, det han hadde for hånden når ideene kom.

I spaltene dukket figurene opp, den ene snodigere enn den andre. De litt tilårskomne blant oss husker stadig typer som forfatter og fritenker Hallstein Bronskimlet d.a.y. fra Volda, enkefru Engelschøn-Glad med talefeil fra Frogner, hobbyjurist Sindre Piltingsrud på Krokryggen gamlehjem i Ringebu.

Les også

Han var Caprinos Reodor Felgen

For ikke å glemme den pompøse redaktøren Frimand Pløsen og sportsjournalist Melvind Snerken og Reodor Felgen som sammen med de yngre figurene Solan og Ludvig, alle er blant dem som nå får nytt liv.— Aukrust hadde et personlig forhold til disse figurene. For ham var de reelle, de var i hans verden. Også vi kjenner dem igjen. Han skapte et gjenkjennbart galleri og et univers som speiler Norge og er et tverrsnitt av samfunnet, sier Eikli.

Under morskapen lå det altså et snev av virkelighet.

— Flåklypa Tidende var morsomme historier hvor Aukrust fikk utløp for sin fantasi og kunne harselere over ting i samtiden, sier Gunn Hvamstad, daglig leder for Aukrustsenteret. – Det var en mild form for samfunnssatire, med mye moro og galskap, men også litt brodd.

I alle kanaler

Mer eller mindre sammenhengende holdt Våre Duster/Flåklypa Tidende koken som forsvarsorgan i 40 år. Samtidig fikk Flåklypa et liv utenfor Mannskapsavisa. I 1959 kom de første årgangene i bokform, som Folk og fe, og flere bokversjoner fulgte.

NRK dramatiserte Flåklypa Radio for den populære programserien Søndagsposten i 1959-60. Aukrust tok også med seg Flåklypa inn i andre typer bøker og lot leserne møte nye karakterer, ikke minst Solan og Ludvig, som Aukrust selv beskrev som sine alter ego.

De to bidro de til å gjøre Flåklypa mer tidløst og begripelig for nye generasjoner også under vernepliktig alder. De var med både i Flåklypa Grand Prix i 1975, da Den Norske Opera satte opp Flåklypaballetten åtte år senere, og da «Solan, Ludvig og Gurin med reverompa» ble tegnefilm i 1998.

Et stykke Norge

Syv og tredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Flåklypa, ei lita fjellbygd under himmelhvelvingen. Sjølberga med både dampysteri og campingplass, lokalavis og egen TV-sender …

Sånn lyder den kjente veibeskrivelsen. Med litt velvilje kan den stemme. Navnet Flåklypa er virkelig nok, stedet ligger i Bøverdalen i Lom der dalføret smalner til og «klyper» elven sammen i et elvegjel ved gården Flå – bare et par sleggekast unna gården Kjell Aukrusts far kom fra.

Navnet hang nok igjen i barnelærdommen; Flåklypas røtter går enda lenger tilbake enn Mannskapsavisa.

Les også

Julestri i Flåklypa

Litt bortgjemt mellom et forvokst buskas og en parkeringsplass i Alvdal sentrum kikker Kjell Aukrust og figurene Solan og Ludvig i bronse utover bygda. Her ble Aukrust født, og her ble han formet. I dag er Aukrustsenteret Alvdals viktigste turistattraksjon.— Der borte ligger Storsteigen videregående, den var landbruksskole da Kjell vokste opp og bodde der, faren var rektor.

Gunn Hvamstad, selv alvdøl, viser rundt i bygda. Sporene ligger der, noen synlige, andre i minnene.

— Og der, peker hun, - oppi Steigjela hadde Peder Sørhus sykkelverksted. Han skal ha vært Kjells inspirasjon til Reodor Felgen. Akkurat som Reodor var Peder sykkelreparatør og oppfinnsom og kunne fikse det aller meste. Sønnen hans var en av barndomskameratene til Kjell.

Huset til «Reodor» er for lengst borte. Men oppe ved jernbanen, står et annet spor, en gammel tømmerstue.

— Her bodde Ludvig, forteller Hvamstad. – Modellen til Aukrusts Ludvig var en blikkenslager her i bygda, Ludvig Lundquist. En veldig forsiktig og beskjeden fyr, akkurat som Aukrusts Ludvig. Jeg husker ham fra da jeg var barn; moren min pleide å levere kobberkjeler til ham for reparasjon. Det gjorde sikkert moren til Kjell også.

Hvamstad føler seg sikker på at flere av Flåklypa-figurene har snev av virkelige personer i seg, noen av yrke og væremåte, andre i navnet. Noen kilometer vest for bygdesenteret ligger fjellgården Blostrupmoen. Selv riksantikvaren minnet om Aukrusts «disponent Rudolf Blodstrupmoen» i Flåklypa da han fredet gården i sommer. 150 år bygningshistorie, ikke Flåklypa, lå til grunn for fredningen.

— Det er noe av folkesjelen vår i Flåklypa-universet, mener Hvamstad, akkurat som filmregissøren Sivertsen. – Og ikke bare av den norske. Også utlendinger som besøker Aukrustsenteret, morer seg over tegningene og sier de kjenner seg igjen. Figurene speiler forskjellige mennesketyper som finnes over alt.

Inn i fremtiden

Utenfor Aukrustsenteret står Solan og Ludvig og vokter arven. Ludvig kikker litt engstelig bort på Grimshaugen like ved, der skjer det ting. Arbeidene er begynt på det som skal bli Reodor Felgens rakett, et opplevelsessenter basert på Flåklypauniverset. Første byggetrinn skal stå ferdig til neste sommer.

— Vi må fornye senteret for å revitalisere Kjell Aukrusts forfatterskap og kunst. Dette er en måte å formidle Aukrust og forfatterskapet hans på, sier Hvamstad.

Aukrust-arven føres sånn videre på flere fronter – ikke bare med film. Flåklypa lever fortsatt.