Kultur

Ny debutant: Jeg syr sammen teksten med komma

Kirstine Reffstrup er aktuell med kunstnerroman om Europa sett gjennom den tyske forfatteren og tegneren Unica Zürn.

Forfatteren Kirstine Reffstrup er eneste debutant på Forlaget Oktober denne sesongen. Tor Stenersen

  • Heidi Borud

I 2010 kom den danske kunsthistorikeren Kirstine Reffstrup til Bergen for å studere ved Skrivekunstakademiet. Siden har hun vært på kortere og lengre opphold i Norge og har nå bosatt seg på Kampen i Oslo. – For meg har det vært en drøm å debutere på norsk og viktig for skrivingen min å komme til Norge. Jeg er svært inspirert av den norske litterære og lyriske tradisjonen, og særlig forfattere som Jon Fosse, Tor Ulven og Gunvor Hofmo, sier Reffstrup.

Forfatteren og kunsthistorikeren Kirstine Reffstrup kommer med bok både på norsk og dansk om den tyske forfatteren og tegneren Unica Zürn.-Dette er også en allmennmenneskelig historie. En kjærlighetshistorie, men også en historie om kjærligheten til kunsten og om det å ville skape noe, sier Kirstine Reffstrup. Tor G. Stenersen

Nå debuterer hun med bok både i Norge og Danmark om den ukjente tyske tegneren og forfatteren Unica Zürn (1919-1970) og hennes partner, billedkunstneren Hans Bellmer, (1902–1975). De to traff hverandre på en vernissage i Berlin i 1953. Et møte som på godt og vondt ble avgjørende for Zürns liv og virke.Unica Zürn er først og fremst kjent for sine mørke, mystiske og lyriske tekster. I år ville Zürn fylt 100 år.

Unica syr og trer nåler

Kirstine Reffstrup tar oss med tilbake til 1957, og kunstnerparet har trukketseg tilbake fra livet i Paris og Berlin til et hus i den franske landsbyenErmenonville. En dag mottar Hans et brev fra en kunsthandlersom vil kjøpe et nytt verk, og sammen går han og Unicai gang med å lage verket: en dukke i menneskestørrelse. MensUnica trer nålen og syr dukkens frakk, trekkes trådene tilbakegjennom tid og rom, til et Berlin i ruiner etter Annen verdenskrig. — Jeg, Unica er en litterær fantasi, men romanen er inspirert av historiskeomstendigheter.

- Hva var det som førte deg inn i kunstnerskapene til Bellmer og Zürn?

— Jeg bodde i Berlin for noen år siden og der stiftet jeg bekjentskap med Unica Zürn. På en sommerdag gikk jeg rundt i gatene, besøkte en bokhandel og fant et fotografi, et bilde på en kvinne som var kledd ut som en indianerhøvding. Jeg ble fascinert av ansiktet hennes, den besluttsomheten hun utstrålte. Jeg kjøpte bøkene hennes, leste dagbøkene og notatene og begynte å oversette hennes dikt.

— Jeg ble fascinert av hennes mange ansikter. Hun har levd flere liv, som hun har bygget opp og brutt ned igjen. Hun kom fra en borgerlig familie, giftet seg og fødte barn, mens bombene falt over Berlin, hun skilte seg og forsøkte å etablere seg som kunstner i dette ødelagte landskapet. Jeg har vært opptatt av hvordan den lille relasjonen speiler den større, som et vrengebilde på historien og krigen.

- Du skriver i en personlig jeg-form, og har gått i hennes fotspor i Berlin og Paris. Identifiserer du deg med Unica Zürn?

— Til en viss grad, ja. Som kvinne og forfatter identifiserer jeg meg med henne, på tross av avstanden i tid. Jeg har vært opptatt av hennes forfatterskap og den eksistensielle søken som kommer til uttrykk i livet og tekstene hennes. Men på et tidspunkt måtte jeg legge fra meg bøkene og virkelighetens Unica Zürn for å skrive videre, jeg måtte finne opp min egen Unica. Jeg tenker på romanen som en fantasi om henne.

Betydningen av komma

-Tittelen «Jeg, Unica» er adskilt med et komma. Du bruker komma bevisst som et språklig virkemiddel?

— Et komma kan bety så mye. Det kan være en pause. Det kan bryte opp setningen på en uvant måte. Det behøver ikke nødvendigvis være grammatikalsk korrekt, men skaper en annen rytme. I tittelen er jeg'et og Unica nær, men kommaet adskiller dem. Man kan tenke det som et tegn på en identifikasjon, men også en nøling, den avstanden i tid og samtidig den nærheten som den skrivende kan oppleve overfor stoffet sitt.

Hva kan du si om deres relevans i dag?

— Jeg har hatt en følelse når jeg har skrevet boken at vår urolige tid minner om denne tiden, hvor romanen utspiller seg, og at historien deres også viser hvordan mennesket uunngåelig er vevet inn i sin egen tid. Jeg opplever at tiden i dag tar opp i seg elementer fra perioden før og etter krigen. Men det å være menneske som Zürn og Bellmer var det i Berlin og Paris er også en tidløs erfaring, å gjennomleve sorg og tap, ensomhet og kjærlighet, sier Reffstrup som ser frem til at Zürns bøker senere i år kommer ut på Samlaget.

Om å skape seg en identitet

Romanen handler også om trygghet. Reffstrup skriver: « I dette huset er jeg trygg. Her kan jeg holde fortiden ut med strak arm.»

— Unica har gjennomlevet krigen, og huset på landet blir en form for trygghet der hun kan trekke seg tilbake. Hun sitter og syr ogforsøker kanskje å rekonstruere et bilde av seg selv. Hun samler sammen fragmenter og biter og sier at hennes fortid kun kan fortelles med disse fragmenter. Hun syr og lapper sammen virkeligheten:

«Jeg syr en frakk, hånden min beveger seg langsomt. Frakken er av rutete, karmosinrødt stoff. Jeg syr den til vinteren. Stingene blir større, jeg tråkler, tråden glir bort mellom fingrene mine. Stoffet er mykt når jeg legger det mot kinnet. Jeg teller stingene. Egentlig kan jeg ikke sy».

- Det er flere passasjer i teksten som handler om å sy. Hvordan forholder du deg til håndarbeidet?

— Man kan si at skrivingen er mitt håndarbeide. Jeg har forsøkt å sy sammen bilder, notater og historisk stoff til det blir en fortelling. Jeg har tenkt på kommaet som små sting som jeg bruker til at fortelle en bredere historie. Dette er også en allmennmenneskelig historie. En kjærlighetshistorie, men også en historie om kjærligheten til kunsten og om det å ville skape noe, sier danske Kirstine Reffstrup.

Les også intervjuet med danske Bo Lidegaard, forfatter og sjefredaktør i Politiken

Les også

- Felles asylpraksis for EU-området vil tvinge seg frem

Kunstin

Les også

Kunstguiden til 2016

teressert og lurer på hva som skjer i 2016 ? Les guiden her:

  1. Les også

    Kunsthøydepunkter i kø i 2016

  2. Les også

    Kunstverket: Får anerkjennelse etter 100 år

  3. Les også

    Blå magi

  4. Les også

    Munchmuseet har satt publikumsrekord og passert 250.000 besøkende

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Som tenåring følte Gunnhild Øyehaug seg veldig rar. Så begynte hun å skrive.

  2. KULTUR

    Virginie Despentes er et kunstnerisk råskinn. Les bokanmeldelsen

  3. KULTUR

    Nå kan alle lese hva Knut Hamsun sa til sin psykoanalytiker

  4. KULTUR

    Philip Roth, forfatter tvers igjennom

  5. KULTUR

    Aftenpostens anmelder: Dette er Nordens beste bøker

  6. KULTUR

    Vår anmelder: «I Dahls bevegende roman er det bare døden som kan reparere ødelagt kjærlighet.»