Britisk forfatter og dokumentarfilmskaper: – Vi har mistet vårt moralske kompass på sosiale medier

Da Jon Ronson skrev bok om å havne i den offentlige gapestokken på internett, ble han selv plassert i den.

OPT_IMG_7712_doc6oh66rgvwyp15uboyrb_doc6oh68jsh17rj8i2albq-9YXX0XKQW2.jpg

I 2013 skulle den amerikanske kommunikasjonsarbeideren Justine Sacco til Afrika. Før hun dro, skrev hun følgende melding til sine rundt 170 følgere på Twitter:

«Skal til Afrika. Håper jeg ikke får aids. Bare tulla. Jeg er hvit!»

Tweeten var egentlig ment som en intern spøk for å gjøre narr av hvite menneskers forhold til sine egne privilegier, men langt flere enn målgruppen fikk lese den. Mens Sacco lå og sov på flyet til Afrika, var hun lykkelig uvitende om at folk gikk fullstendig av hengslene.

Den uheldige tweeten gikk verden rundt. Også Aftenposten skrev om Saccos tweet da det sto på som verst i 2013:

Les også

Twitret seg fra toppjobb

– Folk elsket at Sacco var på et fly og var fullstendig uvitende om sin egen sosiale destruksjon. Folk syntes det var hysterisk morsomt.

Justine Sacco idet hun ankommer flyplassen.

Det sier Jon Ronson, en britisk forfatter, journalist og filmskaper, til Aftenposten. Han har skrevet flere bøker hvor han undersøker kontroversielle temaer, blant annet boken The Men Who Stare at Goats , som Hollywood-filmen med samme tittel er basert på.– Vi har mistet vårt moralske kompass på sosiale medier, mener han.

«I en polarisende tid som nå, blir ytringsfriheten tøyd til yttergrensene,» skriver Knut Olav Åmås:

Les også

Ytringsfriheten omtales stadig oftere som et problem. Det bekymrer meg. | Knut Olav Åmås

– Føltes presserende at jeg skrev boken

Aftenposten snakker med ham på telefon mens han pakker kofferten for å dra til Stockholm for å være gjest i Skavlan . Der skal han snakke om boken UTHENGT: Ydmykelse og skam på nettet (So You’ve Been Publicly Shamed ). En bok som er blitt en bestselger, og som samtidig har ført til at Ronson selv er blitt satt i den massive offentlige gapestokken internett kan være.

– Det føltes ganske presserende at jeg skrev denne boken, sier han til Aftenposten om hvorfor han gikk i gang med prosjektet.

Det var i forbindelse med opprøret mot Sacco at han bestemte seg for å ta tak i fenomenet «internet-shaming,» et ord det norske språket ikke har noen god parallell til.

Begrepet omfatter noe litt annet enn internett-mobbing, og kan kanskje best beskrives som at et stort antall mennesker roper et digitalt «skam deg!» (og langt verre) til noen som har ordlagt seg, eller handlet, på en måte som oppfattes som galt.

Kort fortalt betyr det at man blir plassert i den digitale, offentlige gapestokken.

Les også

Ny rapport: Det er helt vanlig å si «Jeg skal voldta deg»

Hvis du først skal tråkke i klaveret, har journalist Andreas Slettholm noen råd i dette skråblikket:

Les også

«Råd til deg som skal gjøre idiotiske handlinger»

100.000 tweets til Sacco

Totalt 100.000 tweets ble stilet til Saccos twitterkonto i timene etter at hun sendte den særdeles uheldige formuleringen om aids i Afrika ut på eteren. Hun fikk sparken fra jobben, og ryktet hennes ble ødelagt, skriver Ronson i et utdrag fra boken publisert hos The Guardian.

– Det føltes som om alle ble gale, sier Ronson til Aftenposten.

– Ingen støttet henne. Alle var helt vanvittig oppsatt på å ødelegge livet hennes mens hun lå og sov på et fly.

Les også

«Gapestokken er tilbake i digital form - og mer potent enn noen gang»

Trusler er en del av ungdomskulturen, og blir hverken tatt alvorlig av politiet, voksne eller ungdommer selv, kommer det frem i ny rapport:

Les også

- Det er helt vanlig å si «Jeg skal voldta deg»

Overrasket over at ingen brydde seg

Han sier at en av de tingene som overrasket mest da han startet arbeidet med boken, var at ingen brydde seg om de som ble hengt ut på nettet.

– Jeg tror helt ærlig jeg var den første som kontaktet Justine Sacco i ettertid for å høre hvordan det gikk med henne. Folk bryr seg rett og slett ikke om dem som havner oppi dette.

Ronson skriver mer om Saccos historie i et lengre utdrag fra boken hos The New York Times.

Mange av dem som opplever å bli satt i den offentlige gapestokken, får alvorlige problemer, forteller Ronson til Aftenposten. En av dem han møter i boken, Lindsey Stone, ble tagget i et bilde på Facebook hvor hun tuller med et

OPT_07Lindsey130005504000952_doc6ognrnwxh1dgbv5x9qj_doc6ogo49bomiuedfrw9qj-wtt6QV4m_V.jpg

«vær stille og vis respekt»-skilt på en gravplassen Arlington National Cemetery. Hun turte ikke å forlate hjemmet sitt på et år etter at internettmobben kastet seg over bildet.

Andre folk får alvorlige psykiske problemer, og enkelte ender med å ta livet sitt, forteller Ronson.

– Alvorlig traumatiserende for folk

– Dette er alvorlig traumatiserende for folk. Spør du de som står for «shamingen», svarer de at det går fint. Men det går ikke fint. Man blir objektivisert på en dramatisk måte, og man blir også tvunget til å bære vekten av en hel ideologi, som Sacco, som ble en representant for rasisme. Samtidig blir man i praksis kastet ut av samfunnet. Hundre tusen personer definerer deg ut fra det dummeste du noen gang har gjort og ikke noe annet.

– For en verden de unge skaper for seg selv! Jeg snakket nylig med en barnepsykolog som sa at de aller fleste unge som kommer til henne er blitt skadet av noe som har skjedd på sosiale medier. Vi er i ferd med å skape en utrolig spent verden for hverandre.

Mener digital mobbing er mye verre

Aftenposten har i det siste fokusert på mobbing blant unge og hvordan mobbing i sosiale medier blir stadig mer utbredt og alvorlig. Ronson mener mobbingen, idet den er blitt digital, er blitt mye verre.

– Jeg ble selv alvorlig mobbet som barn. Men det var bare i mitt lokalmiljø. Med en gang jeg flyttet til London, var alt bra. Men når du blir alvorlig mobbet på internett, kan det følge deg for alltid.

At barn debuterer tidligere på sosiale medier, er en av årsakene til at digital mobbing øker, tror eksperter:

Les også

Barn blåser i aldersgrenser på sosiale medier

Fikk e-post fra «Making a Murderer»-aktor

Etter at boken ble publisert i mars i fjor, har det rent inn med brev fra folk som forteller om sine opplevelser og ber om råd. Også fra mer kjente personer. Ronson forteller at Ken Kratz, kjent som aktor i Netflix-serien Making a Murderer, er blant dem som har sendt e-post.

– En kollega av meg mener jeg er blitt en shaming-guru.

Men boken har også ført til at Ronson selv er blitt plassert i gapestokken:

– Jeg forsvarte Sacco. Det førte til at folk begynte å finne grunner til ikke å høre på hva jeg sa. Siden de anså Sacco som en rasist, ble jeg kalt rasist. Samtidig begynte de å spre løgner om boken.

– Jeg leste kommentarer om at jeg ikke hadde vært klar over kjønnsforskjellene når det gjelder uthenging på nettet, noe som var veldig frustrerende, for boken er full av diskusjon rundt dette. Men det ble en måte å angripe boken på, fordi de ikke likte budskapet.

– Orgie i å føle seg bra

Hans råd til folk som blir utsatt for «internet-shaming», er umiddelbart å unnskylde deg dersom du har gjort noe galt, men kjempe tilbake om du føler at du ikke har gjort noe galt. Han innrømmer dog at det siste ikke er lett.

– Jeg tror at på sosiale medier som Twitter, kommer de personene som har de mest ekstreme meningene best ut. Nyanserte meninger fungerer ikke like bra. Og så ønsker alle å komme best ut. Og så danner det seg en konsensus, og alle begynner å føle seg skikkelig bra, for de sier ting som alle er enige i, og det blir en slags orgie i å føle seg bra. Men så plutselig kommer det en stemme inn som argumenterer imot, og så går folk fullstendig av hengslene.

Ville få folk til å kjenne på angsten

Han forteller at han ønsket å skrive denne boken for at folk skulle få kjenne på kroppen hvordan det føles å bli offer for trakassering på internett.

– Jeg tror det er det beste jeg kan gjøre. Jeg er en forfatter, ikke en forsker, og jeg ville bruke mine evner til å få folk til å føle den angsten som følger av å havne i internettets gapestokk.

– Forhåpentlig vil folk tenke seg om to ganger om de har kjent på denne angsten.

– Empati er kuren for skam

Empati og medfølelse er måten å få bukt med internett-mobbingen på, tror Ronson, og for å få debatt. Han forteller at han ble sjokkert over hvor lite det var av dette den kvelden Sacco ble hengt ut.

– Nesten alle var forent i sitt hat mot denne personen. Det er ikke demokrati. Empati er kuren for skam. Nysgjerrighet og diskusjon er kuren for kald fordømmelse.

– Verden er full av dårlige ting. Det som ødelegger alt, er å ta individer og holde dem ansvarlige for disse dårlige tingene. Angrip ideene, ikke individer, spesielt når individene ikke har gjort noe galt.

– Folk vet ikke forskjellen

Han trekker frem kampanjen «Oscars So White» som et eksempel på hvordan sosiale medier kan tvinge frem positiv forandring. Men sier at det er en stor forskjell på dette og hva som skjedde med blant andre Sacco.

Les mer om Oscar-kampanjen:

Les også

80 prosent av de nominerte er menn. Mer enn 90 prosent er hvite.

Avslutningsvis, på spørsmål om hva han har lært under arbeidet med boken, svarer Ronson følgende:

– Jeg synes det er nyttig å huske på at alt dette har psykologiske forklaringer. Jeg liker å tro at vi ikke er dårlige mennesker i utgangspunktet, men at vi er bra folk som glemmer at vi er bra, og så forsterkes dette i sosiale medier.

– Alternativet er mye verre: at vi enkelt og greit er en gjeng med drittsekker.

All grunn til å tenke seg om to ganger

Medieviter og forfatter Ida Aalen skrev i fjor fagboken Sosiale medier . Hun mener vi i Norge er i ferd med å bli flinkere til å oppføre oss på sosiale medier.

– I hovedsak synes jeg at folk virker mer reflektert over hva de deler nå enn for bare noen år siden, sier hun.

Hun mener likevel det er all grunn til å fortsette å tenke seg om to ganger før man trykker «send», spesielt dersom man er følelsesmessig engasjert.

– Et godt råd er ikke å skrive ting på sosiale medier når man er veldig sint. Men i stedet legge bort telefonen og roe seg ned litt. Det gjelder for så vidt all kommunikasjon. Men om du sier noe du angrer på muntlig, så holder det kanskje med en unnskylding. Det kan være vanskeligere å angre på internett.

– Bør bli mer bevisst

Det faktum at man ikke ser personen i den andre enden av kommunikasjonen, er blant årsakene til at man fort kan få store opphetede diskusjoner på nettet, minner Aalen om.

En viktig del av hvordan empatien vår fungerer, er nettopp basert på å se hvordan andre personer føler seg. Dette elementet er borte når vi hamrer digital tekst ut over den digitale eteren.

– Dette bør kanskje alle sammen bli litt mer bevisste på. Det kan være vanskelig for oss å se for oss hvordan motparten føler seg når vi ikke ser dem. Ofte vil personen som blir rammet bare trekke seg tilbake, og det er ikke noe godt svar på hvordan det går med dem.

«Debatten må vernes mot hets og trakasserier,» skriver Shahzad Rana:

Les også

Ytringsfriheten er sin egen største fiende | Shahzad Rana

VGTV ringte folk fra kommentarfeltet:

Les også

«Gapestokken er tilbake i digital form – og mer potent enn noen gang»

  • **Da Justin Bieber gikk av scenen midt under en konsert i Oslo Spektrum startet den digitale heksejakten: «
Les også

Hvis du først skal dele ut en digital sympatiklem foreslår jeg at du gir den til jentene på første rad

»**