Kultur

Vilt begeistret?

Språket vårt: Enkelte billedskapende uttrykk er i den grad malende at vi må være varsomme med å bruke dem i beskrivelser av tragiske eller farlige hendelser.

Per Egil Hegge.jpg
  • Per Egil Hegge
  1. mars lot Fredriksstad Blad seg rive med til en forsyndelse her, i en notis om farlig fyllekjøring i nabolaget, nærmere bestemt i Strömstad: «Ellevill politi-jakt etter full råkjører i Strömstad. Politiet hevder de fulgte etter fyllekjøreren gjennom 30-sonen i Strömstad sentrum, og at farten var høyere enn 100 kilometer i timen.» Så farlig som dette åpenbart må ha vært for både deltagere og tilskuere, helt uavhengig av alkoholinntak, er det ingen grunn til å bruke adjektiver som gjenspeiler heftig begeistring.

Noenlunde parallell er en uttalelse av en brannmann som ble intervjuet i NRK dagen etter. Han hadde vært med på rednings— og slukningsarbeidet i en låvebrann hvor et stort antall dyr brant inne, og han sa: «Låven sto i fyr og flamme da vi kom fram.»

«Han var i fyr og flamme» bruker vi nesten utelukkende i overført betydning. Om en bygning sier vi at den sto i flammer eller at den var overtent. Da er beskrivelsen så nøktern som det sømmer seg i så alvorlige situasjoner. Sant nok var det i en bydel i Oslo i forrige århundre et firma som het «Fyr og flamme». Innehaveren stelte med montering og ettersyn av olje- og parafinkaminer, og antagelig ønsket han å formidle at dette var noe han gikk inn for med liv og sjel. De som fikk urovekkende assosiasjoner av firmanavnet, henvendte seg muligens andre steder. Hvordan det nå enn var, endte firmaet på listen over foretagender som ble rammet av konkurs.

I villeste laget ble det også i en vurdering Aftenposten ga 6. mars. Det gjaldt noe så viktig som skiskytternes muligheter: «Norske skiskyttere, som i seks uker har tvilt på om de var på ville veier, ...»

Det er mer sannsynlig at de hadde tvilt på om de var på rett vei.

Les også

  1. På grunn av

  2. Sette og sitte

  3. Unnskyldninger

  4. Hjelp nødvendig