- Begreper som «stygt» eller «fint» bør settes på sidelinjen
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) er uenig med utredningen til fornyingsminister Rigmor Aaserud. Derfor han han nå bestilt en ny utredning fra Riksantikvaren.
I en kronikk i Aftenposten forklarer riksantikvar Jørn Holme hvorfor han vil komme med en supplerende utredningning av Høyblokka i Regjeringskvartalet.
Holme sier han vil komme med en utredning som tar hensyn til Regjeringskvartalets kulturhistoriske verdier, og at han vil sørge for å få innspill fra fagmiljøer innen arkitektur, kunst og historie.
Det er Miljøverndepartementet som har bestilt den ekstra utredningen fra Riksantikvaren, som kommer i tillegg til utredningen som Fornyings— og administrasjonsdepartementet mottok 27. juli i år.
«Svært mangelfulle»
Denne utredningen anbefaler å rive Høyblokken og Y-blokken.
Utrederne anslår at det vil koste rundt 400 millioner kroner mer å bevare Høyblokken, og ytterligere 250 millioner kroner å bevare Y-blokken.
Riksantikvaren mener derimot utredningen er et dårlig beslutningsgrunnlag for Høyblokkens og Y-blokkens skjebne, og at enkelte vuderinger er svært mangelfulle.
«Den mangler en klar analyse og drøftning av de kulturhistoriske forholdene, både i historisk, arkitektonisk og kunstnerisk perspektiv».
Holme peker på at naturbetongen med elvegrus i overflaten ble tatt i bruk av andre i et slikt omfang at det er vanskelig å forestille seg hvor epokegjørende dette var på 50-tallet.
«Utsmykningene ble utført av flere av samtidens fremste norske kunstnere. (...) Picassos verk Fiskerne på utsiden av Y-blokka og Viksjøs piktogrammer på utsiden av Høyblokka er kanskje kjent for de fleste. Men Picasso leverte til sammen fem skisser til utsmykningene i Høyblokka. Fire av disse, sammen med de norske kunstnernes bidrag, befinner seg inne i Høyblokka».
Dystre glimt fra innsiden
Før terrorangrepene samarbeidet man om en verneplan, hvor Høyblokken og Y-blokken skulle fredes med alle betongutsmykningene. Høyblokkens verneverdi er ikke mindre i dag enn før 22. juli 2011, påpeker han. «Det eneste vi med sikkerhet kan si, er at tidsånden endrer seg kontinuerlig. Og at vi i fremtiden vil omfavne stadig nye arkitektoniske og kunstneriske uttrykk, og kalle dem vakre. Begreper som stygt eller fint bør derfor settes på sidelinjen når regjeringskvartalet skjebne skal diskuteres», poengterer Holme i kronikken.
— Godt poeng
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) var den første ministeren til å si seg uenig i anbefalingen om å rive Høyblokken.
- Dette var det første monumentale byggverket Pable Picasso var med på å lage. Det er en internasjonal kunstskatt, sa Solhjell til Dagsavisen.
Solhjell har onsdag kveld ikke mulighet til å kommentere saken overfor Aftenposten, men han viser i stedet til et brev fra hans departement adressert riksantikvaren mandag denne uken.
16 etasjer kunsthistorie
Her ber Solhjell riksantikvaren selv om å foreta en supplerende utredning om de kulturhistoriske verneverdiene i regjeringskvartalet.Miljødepartementet ber deretter om at analysen munner ut i en anbefaling.
— Vi vil gjøre vårt ytterste for at en fremtidig avgjørelse om Regjeringskvartalet ikke kan overse etterkrigstidens viktigste bygningsmiljø i Norge, skriver Holme i sin kronikk.
Ingen endelig avgjørelse tatt
I en mail til Aftenposten skriver Fornyings-, administrasjons, og kirkeminister, Rigmor Aaserud, at mandatet for den såkalte konseptvalgutredningen er utformet med tanke på en bred kartlegging av mulighetsrommet, og hvor alternativer med og uten riving inngår.
- Bygningsvern og kunst er behandlet i utredningen vi har mottatt, og er utpekt som et av de viktigste hensynene. Den samfunnsøkonomiske analysen i utredningen omfatter også ikke-prissatte konsekvenser som bygningsvern og kunst.
Aaserud understreker at en endelig beslutning om regjeringskvartalets skjebne tas etter en samlet vurdering der blant annet samfunnsøkonomi, vernehensyn, sikkerhet, bymiljø, trafikkavvikling og samhandling i departementsfellesskapet inngår.
