Kultur

Essay: Den spekulative og virkelighetsnære litteraturen må gjøre felles sak mot stivnede konvensjoner | Kenneth Moe

Man går til film for fantasifulle fortellinger og til litteraturen for introspeksjon, skriver Kenneth Moe.

I «2001: En romodyssé» går hovedpersonen David Bowman gjennom Stargate til det ukjente.
  • Kenneth Moe
    Bokanmelder og forfatter

Filosofer og forskere har rotet rundt inni hjernen i 300–400 år på leting etter hva som gjør hver og en av oss til den vi er. De har funnet – som Buddha allerede visste for 2500 år siden – at et menneske er en uhyre kompleks vev av relasjoner, som på ingen måte kan reduseres til ett innerst, dypest, sannest selv. Hva betyr dette for selvbiografisk og virkelighetsnær litteratur? Hva betyr det for litteraturen generelt?

Forfatter Bjørn Vatne etterlyste nylig «uvirkelighetslitteratur» i et Aftenposten-essay. En lengre utgave av essayet sto på trykk i Samtidens fjerde nummer i 2018. Siden jeg skriver og har forsvart såkalt virkelighetslitteratur, forventet jeg å være uenig. Tvert om var jeg enig med Vatne på nesten alle punktene. Allikevel går han glipp av et par viktige ting. Når han lurer på hvem her til lands som prøver å dyrke frem litteraturens David Lynch (med flere), er det som om tanken ikke faller ham inn at film og tv er andre medier enn litteratur.

Les hele saken med abonnement