Kultur

Edvard Hoem: Det er hjerteskjærende, alle som har barn forstår det

Det handler om Edvard Hoems egen oldefar i hans nye bok. Men forfatteren mener også at det handler om vår alles bakgrunn.

- Midt oppi fattigdommen er det mye som er fantastisk. De var ikke mindre i stand til å nyte livets gleder enn vi er, sier Edvard Hoem om sin oldefars generasjon. Tor G. Stenersen

  • Kaja Korsvold

— Norge var et land av bønder og husmenn og nesten alle hadde noen i familien som dro til Amerika. Slik var det i andre europeiske land også, det var en svær folkevandring.

Evard Hoem skriver om sin egen oldefar, småbrukeren Knut Hansen Nesje i sin nye roman Slåttekar i himmelen . Oldefaren som var født i 1838 og som var slåttekar i 40 år hos storbonden Gørvell i Molde.

Ser det store i det lille

Nesje som han ble kalt, var en flittig og nøysom kar, som var stolt av sin bygslede jordlapp på 16 mål som han måtte slå på nattetid etter dagens dont. Hoem tegner bildet av en solid mann som ser det store i det lille og som i motsetning til mange av sine og konas slektninger, ikke utvandrer til Amerika, selv om det er harde tider i Norge rundt 1880.

- Mye håp og glede også

— Han måtte som alle mennesker avfinne seg med sin skjebne, sier forfatteren. I boken forteller han om det evige slitet for å få endene til å møtes når jordlappen du eier er på 16 mål og attpåtil bygslet mot et visst antall arbeidstimer hos storbonden hvert år. Hoem beskriver slit og savn, men også mye håp og glede blant småbøndene rundt Molde.

Det kostet en årslønn å reise til Amerika, og de fleste sa farvel til slekt og venner i Norge for alltid. Gjengitt med tillatelse fra Gyldendal

Slåttekaren opplever at alle de fire sønnene forsvinner ut av livet hans. Verst er det med den nest yngste, Eilert, som utvandrer til Amerika før han er fylt 16 år og slutter seg sine tanter og onkler i Sør-Dakota dit de er reist. Knut Hansen Nesje visste det ikke, men han fikk aldri se sønnen igjen.

Satt bort som 7-åring

Den aller yngste sønnen, Anton Edvard som er Hoems egen bestefar, blir syv år gammel satt bort til den barnløse svogeren og svigerinnen i en annen bygd, fordi han der kan få arve gården en gang i fremtiden. Faren besøker ham noen ganger, men tør ikke gi han en klem. Han måtte stå ved valget at det var best for gutten å bo der det kunne bli en fremtid for ham.

— Jeg skriver om smerten i adskillelsen, noen reiste og noen ble igjen, sier Hoem.

Nybyggerne som kom fra Norge, måtte selv både dyrke prærien og bygge hus. Tømmeret var vanskelig å få fatt i, så det kunne ta flere år før de kom seg i hus som denne familien i Minnesota i 1895. Arkiv

Bodde i jordhytter

Hoem skriver om hvordan småbøndene og husmenn ryddet gårder og bygget husene selv. I USA ventet det samme strevet, der hadde de dessuten ofte dårlig tid, de måtte i hus før vinteren kom allerede det året de var kommet. Ofte ble det en jordhytte den første vinteren, eller man bodde trangt hos slektninger.

— Var det de som ikke hadde jord som reiste?

— Også de som hadde jord reiste, det var dårlige tider i Norge på 1880-tallet.

Hoem skriver om en som reiser fordi hun er opprørsk og eventyrlysten, en annen fordi han ikke klarte å innfri lånet på gården her hjemme og flere som reiste av politiske grunner.

— De aller fattigste kom seg ikke av gårde, sier som selv vokste opp på Fræna nord for Molde.

- Fikk de det egentlig bedre i Amerika?

- Noen fikk det ikke særlig bedre. Men jo, landet ga alle muligheter, det var uberørt land med fisk i sjøene og gjess på himmelen. Og de kunne ta land, opptil 150 acres, cirka 650 mål. Det var mye for dem som kom fra gårder som hadde 50 mål eller kanskje mindre.

Men Sør-Dakota som Hoems slektninger dro til, var forskjellig fra Minnesota og Nord-Dakota. Sør-Dakota egnet seg ikke så godt for korn, der var det litt mer beskjedne kår og ikke noen stor by der de kunne selge varer, mens i Nord- Dakota og Minnesota fra enorme muligheter for å dyrke jorden.

Hoem skriver utførlig, både om slåttonn i liene overfor Molde og dyrking av prærien "over there".

Nordmennene holdt seg til fysisk arbeid på landsbygda nå de kom til Amerika, her skogsarbeidere. Gjengitt med tillatelse fra Gyldendal

Vokst opp med hest og slede

— Hvor får du kunnskapen fra, enten det er bruken av ljå eller det å lage seletøy?

— Det viktigste er at jeg vokste opp i en bygd der elektrisiteten ikke kom før i 1954, da jeg var fem. Jeg lærte å lese under en parafinlampe. Det var hest og slede og jeg har vært med og slå selv i 40 år, på det lille stedet jeg fremdeles har der, sier forfatteren.

Forfatteren har sittet på Nasjonalbiblioteket og fått god hjelp, i alt fra bøker om seletøy fra Tyskland, til amerikanske aviser.

- Bare å finne ut hva en Amerika-billett kostet tok lang tid, forteller han

Fra sin egen oldefars penn har Hoem hatt 13 brev, alle skrevet til sønnen Eilert som utvandret til Amerika. Slåttekar i himmelen slutter i det sønnen har utvandret, forfatteren planlegger derfor et bind til, der vi får vite mer om hvordan det går med Amerikafarerne og sønnen Anton Edvard, Hoems egen bestefar som ble satt bort da han bare var syv år.

- Fantastisk å se prærien

— Jeg har vært i USA fire ganger, de to siste på grunn av denne boken. Bare det å se prærien for første gang, var fantastisk.

Forfatteren har også en gang tidligere skrevet om sin egen familie. Det var i Mors og fars historie fra 2005 som ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og solgt i 70.000 eksemplarer.

- Du må da bli populær i Molde-traktene når du skriver om bygd og by i nær fortid?

— Det er mulig, men Mors og fars historie solgte godt i hele Norge, og i Tyskland faktisk, forteller han.

Slåttekar i himmelen er mer fiksjon, Jeg kan tillate meg mer og kommer på en måte nærmere menneskene. Det er vår felles historie på mange måter.

En beinhard start

Så mange som 800.000 nordmenn utvandret til Amerika fra 1825 til 1920, de fleste på slutten av 1800-tallet. Det var bare fra Irland det utvandret flere i hele Europa.

Folk dro fra karrige kår. Det som ventet dem i Amerika var ofte verre, sier forfatter Sverre Mørkhagen som har skrevet tre bind på tilsammen 1800 sider om utvandringen, Farvel Norge (2009), Drømmen om Amerika (2012) og Det norske Amerika som ble lansert denne uken.

Folk dro fra karrige kår, her fra Seljestad i Hordaland i 1879 Gjengitt med tillatelse fra Gyldendal

— Vår forestilling om at alt var fantastisk i Amerika stammer fra 1960-tallet. Den realiteten som møtte bosetterne på 1800-tallet var beinhard, sier Mørkhagen.

Hardere vinter

Som mange av karakterene i Hoems bok, måtte de bo i jordhytter for å komme under tak de første årene.

— Vinteren er kortere, men hardere på prærien enn i Norge. Den eneste måten de kunne få seg husvære på var å bygge av torv. De kunne bo i opptil ti år i jordhytter før de hadde samlet opp nok penger til å kjøpe tømmer, forteller Mørkhagen.

Fikk problemer med indianerne

Lovløsheten var også en stor utfordring som møtte de norske innvandrerne.

- Det var særlig nordmennene, som bosatte seg i utkantene, som fikk problemer med indianerne. Særlig i 1860-årene, under den amerikanske borgerkrigen, gikk det hardt ut over de norske bosetterne.

Nordmennene holdt seg på landsbygda, forteller Mørkhagen.

— Det er ingen innvandrergrupper som i den grad har slått seg ned på landsbygda. Italienerne og irene slo seg ned i byene som industriarbeidere og havnearbeidere.

Det var i byene, mellom innvandrergruppene at kriminaliteten oppsto, forteller forfatteren.

For snille for amerikansk politikk

— Bråket mellom innvandrergrupper som italienerne og irene er utgangspunktet for kriminaliteten i de amerikanske byene. Nordmennene hadde ord på seg for å være fredelige og arbeidsomme. En norsk-amerikansk historiker mener at det karaktertrekket har vært så tydelig at de har hatt mindre muligheter i amerikansk politikk enn andre grupper. De var rett og slett for rettskafne.

Den store forskjellen for nordmenn i Amerika var at de kunne skaffe seg jord. De så på det som sin eneste livsforsikring.

I Norge holdt embetsklassen på sine rettigheter og sin posisjon og holdt almuen nede. Det er derfor de dro, sier Mørkhagen.

Les også:

Les også

Nordmenn i USA: Vi holdt oss langt unna det fargerike fellesskapet

Les også:

  1. Les også

    Norges 10 på topp i USA

Relevante artikler

  1. KULTUR

    «Slåttekar i himmelen»: En åpenbaring som teaterstykke

  2. KULTUR

    Edvard Hoem gir en poetisk fremstilling av et jordnært yrke

  3. A-MAGASINET

    Finnes det en oppskrift på gode sanger? Ine Hoem følger farens råd

  4. KULTUR

    Edvard Hoem gir en uromantisk honnør til det fysiske arbeidet

  5. VERDEN

    Norge har også vært et «drittland» for amerikanerne

  6. KULTUR

    Lurer du på hva du skal lese i ferien? Vi har plukket ut sommerens beste bøker