Kaller vår tids innvandring for en invasjon

Den kjente amerikanske journalisten Christopher Caldwell mener Europa må gi avkall på velferdsstaten for å takle massiv innvandring.

Christopher Caldwell ga ut boken Betraktninger over revolusjonen i Europa i 2009. Nå, fire år etter kommer den på norsk på Document Forlag. Caldwell lister opp den store innvandringen som har skjedd i Europa etter krigen i land som England, Frankrike, Tyskland og nå Skandinavia.

Det som begynte som arbeidsinnvandring er blitt en islamsk revolusjon, hevder Caldwell, som avviser at det går an å sammenligne det han kaller "invasjonen av Europa" med det store antallet innvandrere i USA.

"Europa har ikke klart å tiltrekke seg arbeidskraft av høy kvalitet", skriver han og mener at en av grunnene er at den europeiske velferdsstaten gir ikke de nødvendige utfordringene til innvandrerne.

— Europas problem

Bare hvis vi bygger ned velferdsordningene og krever at alle må forsørge seg selv, kan Europa klare den store utfordingen, hevder Caldwell, som Aftenposten har intervjuet per epost.

Caldwell mener Revolusjonen i Europa er like aktuell i dag som da den kom ut for fire år siden.

— Jeg er glad for at boken er tilgjengelig på norsk. Noen detaljer har endret seg siden boken ble utgitt, men de brede linjene for Europas problem med innvandring og multikulturalisme er de samme.

Caldwell avviser at han bidrar til å øke fremmedfrykt med boken.

Kritiserer innvandringspolitikken

— Jeg kritiserer en nærsynt innvandringspolitikk, ikke innvandrerne selv. Frykt for fremmede eksisterer i alle land, inkludert Norge. Jeg forsikrer deg om at det er ikke min hensikt å øke den.

— Norge ble sterkt rammet av terroristen Anders Behring Breivik 22. juli 2011. Han var en norsk høyreekstrem mann som argumenterte sterkt mot muslimsk innvandring i Skandinavia. Er det mulig for deg å forstå at mange nordmenn er skeptiske til skaden som gjentatt propaganda mot utlendinger i Europa, kan føre til?

— Hendelsene på Utøya og i Oslo var en uhyggelig forbrytelse. Det er naturlig at det lokker frem svært sterke reaksjoner, blant annet politiske. Det samme skjedde etter angrepene den 11. september 2001 i USA. Hvis du med propaganda mener fiendtlighet eller feilinformasjon fra en offisiell kilde, tror jeg ikke det har vært mye propaganda mot utlendinger i Europa.

- Du beskriver innvandringen til Europa, spesielt den fra den arabiske verden som en "invasjon", og varsler en "revolusjon". Hva mener du vi skal gjøre for å forhindre dette?

— Ulemper og fordeler med innvandring varierer, avhengig av dem som kommer, hvilket land de kommer til, og tiden. Det er vanskelig å generalisere, men her er to faktorer: Et land bør ikke slippe inn flere innvandrere enn man føler det kan romme, og et land må ta skritt for å sikre at innvandrere assimileres i den nasjonale kulturen.

— Er det ikke svært provoserende å betrakte alle muslimer som en trussel?

— Jeg tror ikke du ville stilt spørsmålet på denne måten hvis du hadde lest boken min. Ekstremister er pr. definisjon en trussel. Masseinnvandring fører til problemer i alle land som ikke er forberedt på det. Og problemene blir større når innvandrerne har en konkurrerende kilde til felles identitet, for eksempel en religion.

- Mener du at Skandinavia har spesielle problemer?

— Ikke som en region, unntatt i den grad landets asylpolitikk har vært mer åpen enn andre steder. Sverige har et spesielt problem, adskillelse. Det stammer fra landets beslutning om å huse nyere innvandrere i isolerte forsteder bygget på 1960-tallet, for eksempel Rinkeby og Tensta

- Kan det være slik at amerikanerne ikke helt forstår og setter pris på fordelene med vår velferdsstat?

— Amerikanerne setter absolutt ikke pris på fordelene med en europeisk anlagt velferdsstat. Det viser den pågående debatten om president Obamas helsereform.

— Du skriver om problemet det avkristnede Europa har med å stå opp mot folk med en sterk tro. Er europeerne bare ikke religiøse nok til å få muslimer til å passe inn?

— Jeg vet ikke hva du mener når du sier stå opp. Europa fravær av tro i den tradisjonelle kulturen, inkludert religion, har gjort det vanskelig å tilpasse innvandrerne. Men mangel på tro har gjort alt vanskeligere. Det ville vært et alvorlig problem, selv om ikke Europa mottok innvandrere i det hele tatt.

- Hvis jeg ikke tar feil foreslår du som en løsning at Europa må organisere seg mer som USA. Hver enkelt må ta mer ansvar for seg selv. Innvandrere må ikke tro at de skal bli tatt vare på av staten. Vi trenger sterkere lover og så videre. Har jeg forstått deg riktig?

— Jeg mener ikke at landene i Europa skal bli mer amerikanske. Jeg vil at de skal bli mer suverene og demokratiske. En av grunnene til at USA ikke har en sosialdemokratisk velferdsstat er det historisk høye nivået av innvandring. Nykommerne blir omgjort til amerikanere når de får jobb. Selv svært små velferdsordninger er nok til å holde innvandrere ute av arbeidslivet, og dermed fast i sine forfedres kulturer.

- Tror du Europa er i stand til å gå igjennom en så omfattende forandring?

— Tysklands reformer i 2003 og 2004 er tegn på at det er mulig å reformere en velferdsstat.

- Lite fruktbart

Professor Grethe Brochmann, som står bak flere studier av innvandring til Norge, reagerer på Christopher Caldwells ordbruk.

— Å kalle dette for invasjon og revolusjon, syns jeg er lite fruktbart. Jeg understreker at jeg ikke har lest Caldwells bok, men det er en alarmisme-tilnærming som jeg syns gjør debattene mye mindre saklige.

— Dette er en gammel diskusjon, sier Brochmann. Det er klart det er spenninger mellom sjenerøse velferdsstater og internasjonal migrasjon. Men det virker som om analysen her er altfor enkel. Hvis løsningen er at Europa må kutte ut velferdsstaten for å takle innvandringen, gir man spørsmålet en posisjon som er ute av proporsjoner, og man foreskriver feil medisin.

- Har noen poeng

Hvis vi ser på den skandinaviske velferdsstaten er det svært robuste ordninger. Vi har noen redskaper til å håndtere innvandring som er gunstige. Samtidig er det opplaget at Caldwell og andre som ham, har poenger når det gjelder passivisering. Det er for svake incentiver til å ta lavt betalt arbeid når velferdsordningene er for rause og omfattende. Det er en mekanisme vi må slite med i de best utbygde velferdsstatene.

Samtidig er disse velferdsstatene nødt til å likebehandle folk. Hvis man ikke likebehandler innvandrer vil man få et sjikt i samfunnet som virkelig hadde skapt problemer.

Clemet: Fler må jobbe

Kristin Clemet, leder av den liberale tankesmien Civita, sier hun ikke har lest Caldwells bok, men tror Norge uansett står foran en omlegging av velferdsordningene.

— Statistisk sentralbyrå har vist hvordan gjennomsnittsnordmannen er et «underskuddsforetak», fordi vi i gjennomsnitt får mer ut enn vi bidrar med til offentlige kasser, sier Clemet.

I årene som kommer, vil dessuten utfordringene øke, fordi vi blir flere eldre og relativt færre yrkesaktive. Skal vi møte denne utfordringen, må vi bruke mer av fellesressursene på å investere i tiltak som kan styrke veksten i fremtiden, så som utdanning, forskning og infrastruktur – og vi må iverksette tiltak for at flere skal arbeide mer. Det er nemlig arbeidet som finansierer velferden.

Innvandrere i Norge har en høy yrkesdeltagelse – faktisk deltar de i like høy grad som hele befolkningen i f.eks. Finland. Men Brochmann-utvalget har også vist at det er visse tegn til en noe høyere tilbøyelighet til å falle ut av arbeidsmarkedet blant visse innvandrergrupper enn i befolkningen generelt, og derfor er det viktig å sørge for at det lønner seg å jobbe for alle. Utvalget har også foreslått at vi bør legge om noen av velferdsordningene – fra kontantytelser til tjenester – slik at det blir vanskeligere å ta ytelsene med seg ut av landet, og det tror jeg er fornu