Ut og stjæle båt

FARTEIN HORGAR<br></br>Hemingways båt<br></br>Communicato Forlag<br></br>Mange gode enkeltheter, men ideen ved romanen forblir temmelig uklar.<br></br>

Fra båten &quot;Pilar&quot; fisket Ernest Hemingway etter sverdfisk på Cuba.

"Hemingways båt" er i sannhet en merkelig tekst med en enda merkeligere avslutning. En særegenhet er at det er vanskelig å uttyde om det som fortelles skjer — eller bare utspilles i aktørens hode, en fantasi. Og selv om personene farter rundt og utretter høyst håndgripelige ting, hviler det noe drømmeaktig over mye av stoffet. Men boken har uansett et slags driv, en episk nerve som først og fremst skapes av det faktum at Edvard er sprø og Andrea sjelelig usunn. Han er pasient på en psykiatrisk institusjon, hun pleierske på den samme. En dag rømmer de. De akter seg til Cuba, for Edvard har lovet Andrea Ernest Hemingways båt, Pilar.

En romanfigur.

Jo da, etter at de har vært innom Edvards barndomshjem der selsomme ting åpenbares for leseren, staker de ut kursen mot Cuba. Han snakker spansk og er påstått ekspert både på øya og på Hemingway, som skrev, jaktet på sverdfisk og etterlot seg synlige minnesmerker før han i 1960 reiste hjem til USA og skjøt seg en kule for pannen. Men før planene kan iverksettes, er det mye om å gjøre for Edvard å finne sin gamle venn Harry Morgan. Letingen pågår lenge og grundig, helt til Andrea oppdager at denne Harry Morgan kun er en romanfigur hos Hemingway.

Dunkel bakgrunn.

Typen av sinnslidelse Edvard herjes av, fremgår ikke, men han medgir at han har sluttet å ta nødvendige medisiner. Andreas bakgrunn og væremåte er om mulig enda mer dunkel og mystisk. For kort tid siden var hun en heteroseksuell kvinne "med ansvaret for et dusin psykiatriske pasienter". Nå, under flyreisen, "fatter hun ikke at ikke halve menneskeheten er lesbisk (...), og at ikke den andre halvparten er kastrert." Kanskje skyldes forandringen av seksuell legning en voldtekt det berettes om, men som leseren altså ikke får visshet om. Uansett driver hun til stadighet og skjærer seg opp, armer, lår, mage, og det har hun gjort lenge før en eventuell voldtekt.

Cubanere og turister.

Kanskje er skildringene av den sosialt trøstesløse tilværelsen i Havanna noe av det beste ved boken. Her har forfatteren funnet en tone og en betraktningsmåte som overbeviser. Her finnes cubanere som er villige til å gjøre alt for å få muligheten til å komme seg over Floridastredet til Miami. Her finnes amerikanske turister som klager over alt og i eningen, men som ikke unnser seg for å ta grådig og usjenert for seg av de lekkerheter øya kan by på, hva enten det dreier seg om mat, sigarer, rom eller kvinner.Mange gode enkeltheter til tross: "Hemingways båt" blir dessverre hengende litt for mye i løse luften. Hvorfor forfatteren konsekvent skriver "vende" når det skal være "venne", vites ikke.