De er kalt «Norges katedraler». Nå fredes historiske kraftverk.
Kraftverkene var helt sentrale i fremveksten av norsk industri og velferdssamfunn. Nå fredes en rekke kulturminner fra kraftverkshistorien.
– Mange kraftstasjoner er storslåtte byggverk i storslått natur. De er med god grunn blitt kalt Norges katedraler og vitner om over 100 år med imponerende samvirke mellom kultur- og naturkrefter, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.
– Kraftverkene forteller historier om hvordan det moderne Norge har utviklet seg, og de har forårsaket viktige debatter om samfunnsprioriteringer som fortsatt har aktualitet, skriver Rotevatn.
Nå fredes ni historiske norske kraftverk. I tillegg har Tysso 1, i Ullensvang kommune, vært fredet siden 2000. Også andre kraftverk, som Vemork (1911) og Såheim (1915) på Rjukan, er fredet fra før.
Åstedet for tungtvannsaksjonen på Vemork på Rjukan ble fredet i 2015 og er trolig det mest kjente norske kraftverket internasjonalt. De to kraftverkene Vemork og Såheim er bygd i serie. Til sammen utnyttet de et fall på 600 meter. Teknisk, arkitektonisk og kulturhistorisk er det nær sammenheng mellom de to kraftverkene.
Gamle Vemork kraftverk huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Såheim er i bruk som kraftverk og kontorbygg for Hydro Energi, samt idrettshall.
– Kraftverkene ble arkitektoniske og tekniske symboler for nasjonsbygging, modernitet og fremskritt. Nå tar vi vare på et utvalg av disse anleggene for ettertiden, sier riksantikvar Hanna Geiran til Aftenposten.
Hun sier at kraftverkene er industrikatedraler som har betydd veldig mye for samfunnsutviklingen i Norge.
– De er både storslått arkitektur og viktige tekniske symboler. Kraftverkene er kraftfulle kulturminner som har skapt debatt. Diskusjonen om kraftutbygging er også del av vår historie og en del av denne fredningen, sier Geiran.
Fossekraft la grunnlaget for kraftintensiv industri
Noen av verdens første vannkraftverk ble bygget i Norge på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet var det fossekraften som la grunnlaget for utbygging av kraftintensiv industri og utviklingen til et moderne samfunn.
I etterkrigstiden ble hele landet for alvor elektrifisert gjennom en storstilt utbygging av vannkraft. Det handlet om å bygge landet og skaffe strøm til både industri og folk flest, og det var lite interesse for å bevare urørt natur.
Behovet for videre kraftutbygging kommer i konflikt med stadig større oppmerksomhet på naturvern, fiske og friluftsinteresser, og debatten går fortsatt om hvordan vi kan veie fornybar og lønnsom kraftproduksjon opp mot verdien av naturmangfold.
Fra ulike steder
De utvalgte anleggene som fredes, er fra ulike steder og viser ulike sider av vannkrafthistorien. Anleggene er fra tidlig 1900-tall og frem til 1985 og viser utviklingen fra kraftstasjoner og rørgater i dagen til høyteknologiske kraftstasjoner i fjell. Alle så nær som Sauda 3 er i drift.
– Bruk er det beste vern, sier Geiran.
Fredningen ble vedtatt av Riksantikvaren 31. august 2020 og vil bli markert med et arrangement våren 2021 ved Glomfjord kraftverk.
Disse anleggene er nå fredet
- Aura kraftverk (1956), Sunndal kommune, Møre og Romsdal
- Sauda III kraftverk (1930), Sauda kommune, Rogaland
- Glomfjord kraftverk (1920), Meløy kommune, Nordland
- Tokke kraftverk (1961), Tokke kommune, Vestfold og Telemark
- Nedre Røssåga kraftverk (1955), Hemnes kommune, Nordland
- Hakavik kraftverk (1922), Øvre Eiker kommune, Viken
- Hylen kraftverk (1980) og Saurdal pumpekraftverk (1985) i Suldal kommune, Rogaland
- Dalsfos kraftverk (1907), Kragerø kommune, Vestfold og Telemark
- Kraftledning Fykan-Haugvik – Master i Glomfjord (1920), Meløy kommune, Nordland
- I tillegg har Tysso 1, i Ullensvang kommune, vært fredet siden 2000.
