Kultur

De er kalt «Norges katedraler». Nå fredes historiske kraftverk.

Kraftverket ved Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke fotografert i 1979. Kraftverket utnytter et fall på 464 meter mellom Nedre Navarvatnet og havnivå.

Kraftverkene var helt sentrale i fremveksten av norsk industri og velferdssamfunn. Nå fredes en rekke kulturminner fra kraftverkshistorien.

  • Hilde Bjørhovde
    Hilde Bjørhovde
    Journalist
Tokke Kraftverk i Dalen i Telemark ble satt i drift i 1961 for å produsere kraft til 80.000 mennesker. Montørene av kabler på mastene hadde en luftig arbeidsplass da bildet ble tatt i august 1961.

– Mange kraftstasjoner er storslåtte byggverk i storslått natur. De er med god grunn blitt kalt Norges katedraler og vitner om over 100 år med imponerende samvirke mellom kultur- og naturkrefter, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.

– Kraftverkene forteller historier om hvordan det moderne Norge har utviklet seg, og de har forårsaket viktige debatter om samfunnsprioriteringer som fortsatt har aktualitet, skriver Rotevatn.

Vemork kraftverk i Rjukan var verdens største da det ble satt i drift i 1911. Kraftkilden var elva Måna som renner gjennom Vestfjorddalen i Tinn i Telemark. Vemork ble fredet i 2015.

Nå fredes ni historiske norske kraftverk. I tillegg har Tysso 1, i Ullensvang kommune, vært fredet siden 2000. Også andre kraftverk, som Vemork (1911) og Såheim (1915) på Rjukan, er fredet fra før.

Åstedet for tungtvannsaksjonen på Vemork på Rjukan ble fredet i 2015 og er trolig det mest kjente norske kraftverket internasjonalt. De to kraftverkene Vemork og Såheim er bygd i serie. Til sammen utnyttet de et fall på 600 meter. Teknisk, arkitektonisk og kulturhistorisk er det nær sammenheng mellom de to kraftverkene.

Gamle Vemork kraftverk huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Såheim er i bruk som kraftverk og kontorbygg for Hydro Energi, samt idrettshall.

– Kraftverkene ble arkitektoniske og tekniske symboler for nasjonsbygging, modernitet og fremskritt. Nå tar vi vare på et utvalg av disse anleggene for ettertiden, sier riksantikvar Hanna Geiran til Aftenposten.

Hun sier at kraftverkene er industrikatedraler som har betydd veldig mye for samfunnsutviklingen i Norge.

– De er både storslått arkitektur og viktige tekniske symboler. Kraftverkene er kraftfulle kulturminner som har skapt debatt. Diskusjonen om kraftutbygging er også del av vår historie og en del av denne fredningen, sier Geiran.

Tokke kraftverk er nå fredet.

Fossekraft la grunnlaget for kraftintensiv industri

Noen av verdens første vannkraftverk ble bygget i Norge på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet var det fossekraften som la grunnlaget for utbygging av kraftintensiv industri og utviklingen til et moderne samfunn.

I etterkrigstiden ble hele landet for alvor elektrifisert gjennom en storstilt utbygging av vannkraft. Det handlet om å bygge landet og skaffe strøm til både industri og folk flest, og det var lite interesse for å bevare urørt natur.

Behovet for videre kraftutbygging kommer i konflikt med stadig større oppmerksomhet på naturvern, fiske og friluftsinteresser, og debatten går fortsatt om hvordan vi kan veie fornybar og lønnsom kraftproduksjon opp mot verdien av naturmangfold.

Fra ulike steder

De utvalgte anleggene som fredes, er fra ulike steder og viser ulike sider av vannkrafthistorien. Anleggene er fra tidlig 1900-tall og frem til 1985 og viser utviklingen fra kraftstasjoner og rørgater i dagen til høyteknologiske kraftstasjoner i fjell. Alle så nær som Sauda 3 er i drift.

– Bruk er det beste vern, sier Geiran.

Fredningen ble vedtatt av Riksantikvaren 31. august 2020 og vil bli markert med et arrangement våren 2021 ved Glomfjord kraftverk.

  • Les også: Vil frede høyspentmaster
  • Byantikvaren vil frede kirker som legges ned
Hakavik kraftverk (1922) i Øvre Eiker er nå fredet.

Disse anleggene er nå fredet

  • Aura kraftverk (1956), Sunndal kommune, Møre og Romsdal
  • Sauda III kraftverk (1930), Sauda kommune, Rogaland
  • Glomfjord kraftverk (1920), Meløy kommune, Nordland
  • Tokke kraftverk (1961), Tokke kommune, Vestfold og Telemark
  • Nedre Røssåga kraftverk (1955), Hemnes kommune, Nordland
  • Hakavik kraftverk (1922), Øvre Eiker kommune, Viken
  • Hylen kraftverk (1980) og Saurdal pumpekraftverk (1985) i Suldal kommune, Rogaland
  • Dalsfos kraftverk (1907), Kragerø kommune, Vestfold og Telemark
  • Kraftledning Fykan-Haugvik – Master i Glomfjord (1920), Meløy kommune, Nordland
  • I tillegg har Tysso 1, i Ullensvang kommune, vært fredet siden 2000.

Les mer om

  1. Fredning
  2. Kraftverk
  3. Kulturminner