Motörhead rocker med døden
Selv én av verdens mest hardbarkede rockere, Lemmy, blir mo i knærne og sped i ordbruken når døden banker på.
Vår vurdering:
«Victory or die!!!» Dette albumets første ord spyttes ut av kjeften på Motörheads bassist, sanger og frontmann Ian «Lemmy» Kilmister (69) på velkjent grumsevis.
Kanskje hakket mindre raspende enn før, det skal sies, siden mannen visstnok har kuttet røykingen og senket alkoholinntaket.
«That's the spirit, victory or die» er strengt tatt hva Motörhead alltid har handlet om, musikalsk, tekstmessig og i livet generelt. «I've always wanted the dangerous life», som det hveses i andrelåten "Thunder & ligthning".
Sympati for djevelen
Likevel er det liten tvil om at døden har banket på døren hos Lemmy de siste årene, og det preger ham. Det har vært trøbbel med diabetes, og en nær-døden-opplevelse da han opererte inn en avanserte pacemaker. Selv hardbarkede rockere blir mo i knærne da, og det høres her.
«The devil, he looks at you. The devil, steals your breath. You're never know the law, go look into the face of death», som Lemmy litt spakt synger i låten «The devil».
Så godt som alt av tekster på Motörheads 22. studioalbum Bad magic handler om dette, med titler fra «Till the end» til ikke akkurat subtile «When the sky comes looking for you».
Litt overraskende at Lemmy ser for seg å komme til himmelen, kanskje. Spesielt når han og bandet som siste låt ut her covrer The Rolling Stones' «Sympathy for the devil» i en rufsete gitarversjon, men det får gå. Selv en mann som har levd sitt liv som tøffe Lemmy, kan være usikker på utgangen.
Hør ukens spilleliste her:
15 låter du ikke bør gå glipp av denne uken
Det låter som før, gitt
Om noen lurer, så høres Motörhead musikalsk ut som alltid før. Rasende fremover med den vinnende formulaen av hardrock, drivende metalriff, rumlende trommer, fengende refreng, gitarsoloer og bøttevis av energi.
Slik har det vært siden Lemmy fikk sparken fra det hakket mer avanserte rockebandet Hawkwind i 1975, debuterte med Motörhead -albumet to år senere, og fikk det store gjennombruddet med Ace of spades i 1980.
Den obligatoriske balladen som har fått plass på trioens senere album er så klart med her også, og selv om «Till the end» aldri blir en musikalsk højdare er det her Lemmy oppsummerer sitt liv for venner, kjente og fans.
Han har tross alt antydet at dette nok blir siste album fra Motörhead noensinne.
Best som kort
Likevel er dette bandet som alltid bedre når låtene raser seg ferdig et sted mellom to og tre minutter, som den nevnte åpningen «Victory or die», «Fire storm hotel», «The devil», «Electricity» og «Choking on your screams».
Sistnevnte nærmest skrevet fra sykesengen, skulle man tro, om alt og alle som har vært ute etter ham i snart 70 år: «We come to battle, we will end your hopes and dreams, so die now, choking on your screams».
Albumet oppsummert? Det er få av låtene her som vil være sentrale når bandet besøker Oslo Spektrum 3. desember, men Motörhead er Motörhead, og takk og pris for det. Det skulle tatt seg ut om Lemmy, på oppløpssiden, begynte å eksperimentere med annet.
Nei, djevelen forby.
Les flere av ukens plateanmeldelser her:
