Noen burde bedt Jussi Adler-Olsen om å avslutte denne romanen mye tidligere

Jussi Adler-Olsen hadde tjent på å stramme inn både sidetall og sidespor i «Hun takket gudene».

Noe av det som får thrillere til å fungere så godt, er at de følger en formel med klassiske arketyper og en nærmest skjematisk struktur.

Man følger den på utsiden perfekte, og på innsiden plagede, hovedpersonen gjennom livstruende situasjoner før det hele ordner seg til slutt på en elegant og helst overraskende måte.