Kultur

En drømmerolle fra Helvete

Sven Nordin er hippiepappaen fra Helvete i Sønner av Norge. Naken og gal velter han inn i sønnens punkeopprør i 1970-tallets Rykkinn.

Sven Nordin tar den helt ut som fritenkeren Magnus i Sønner av Norge. Filmdebutanten Åsmund Høeg gjør punkopprør mot alt det bestående, men må fortvilet innse at faren både applauderer det og selv blir med. FOTO FRA FILMEN
  • Jan Gunnar Furuly
    Journalist
Les også

Opprør med boblende overskudd

–Dette er en drømmerolle! Ja, jeg har faktisk ventet på denne sjansen i mange år. Endelig får jeg tatt den helt ut, og vist meg frem som karakterskuespiller på film, sier Nordin.

Han rangerer rollen som Kjell-Bjarne i Elling-filmene som sitt filmatiske høydepunkt inntil nå. Det holdt til Oscar-nominasjon for filmen i 2002.

I regissør Jens Liens åpningsfilm under den norske filmfestivalen i Haugesund i går, fremstår 54-åringen som en rabiat, hårete, rapende gal og forvirret far som klynger seg til sin tenåringssønn, Nikolaj, i skikkelsen til filmdebutanten Åsmund Høeg (16).

Åsmund Høeg og Sven Nordin. FOTO: JAN GUNNAR FURULY

Morsomme nakenscener.–Nakenscenene i nudistleiren og under motorsykkelkjøring ute på landeveien er noe av det absolutt morsomste jeg har gjort på film. Alt er gjort på en glad måte, som jeg virkelig håper at kinopublikumet vil verdsette. Jeg levde meg helt inn i rollen som Magnus, og den tekniske staben måtte noe brydd be meg ta på klær da vi dro for å spise lunsj, ler Nordin.

–Jeg er glad for at jeg slapp å ta av meg alt. Det var ganske drøyt med alle de nakne personene på settet. Det varte og det rakk med opptakene, men jeg ble jo ganske vant med det etter hvert, sier Åsmund Høeg om filmingen ved innsjøen Vänern.

Sikkerhetsnål i kinnet.

–I hvilken grad tror du dagens ungdommer klarer å relatere seg til den underlige bit av verden som vises frem fra 70-tallets Rykkinn?

–Jeg tror ikke så mange av mine jevnaldrende ville ha orket å ta på seg denne rollen, med alt den innebar, for å si det sånn. Det er heller ingen av dem jeg kjenner som har fedre som er i nærheten av Magnus, sier 16-åringen som i store deler av filmen går rundt med en diger sikkerhetsnål gjennom kinnet.

–Det er filmtriks, ler han og viser frem at det ikke er blitt varige hull i ansiktet. Denne høsten gjør han sin andre filmrolle i Sara Johnsens Det viktigste er forbi, sammen med Amanda-prisvinner og medpunker fra Sønner av Norge, Trond Nilssen.

–Jeg vet ikke om det er skuespiller jeg vil bli, og om jeg i det hele tatt får tilbud om flere roller. Uansett skal jeg nå begynne på videregående skole, så får vi se, sier Høeg.

Internasjonal suksess?

Det rølpete 1970-tallseventyret fra Rykkinn i Bærum er tatt ut til å vises under den prestisjefylte filmfestivalen i Toronto samme dag.

Det kan bety ekstra fart på det internasjonale salget av filmen, som allerede er sikret kinodistribusjon i Sverige, Danmark og Frankrike.

Både Nordin og Lien understreker at Sønner av Norge er mer enn en epokefilm om møtet mellom hippiekultur og punk på 70-tallet, og de viser til prøvevisninger for tenåringspublikum hvor tilbakemeldingene har vært svært gode.

Far-sønn-drama.

–Min motivasjon for å lage denne filmen var dramaet som utspiller seg mellom far og sønn. Dette handler om håpløse voksne som klamrer seg til barna sine, og ikke lar dem få utfolde seg på egen hånd, sier Lien, som internasjonalt slo gjennom med Den brysomme mannen i 2006.

–Det finnes vel heldigvis få fedre av dette slaget i dag, men jeg er sikker på at det er noen som ligner der ute. Problemet med Magnus er hans enorme ego, og at han ikke innser hvilke tankeløse ideer han drar sønnen inn i, sier Nordin.

Ide på julebord.

Filmen er basert på forfatter og tidligere filmkonsulent Nikolaj Frobenius’ delvis selvbiografiske oppvekstroman Teori og praksis.

En bok som i 2004, lenge før Knausgård, skapte voldsom debatt om bruken av fiksjon og fakta i romangenren.

–Det var Jens som kom med ideen om å lage film av boken på et julebord. Først var jeg skeptisk, men da jeg ble overbevist om at han hadde full tenning på dette, satte jeg med ned og laget manuset som et rent overskuddsprosjekt. Sluttresultatet er blitt strålende, sier Frobenius.

Et nederlag måtte han dog bite i seg: Boktittelen ble endret til Sønner av Norge i filmversjonen.

–Det var litt surt, men som filmtittel fungerer det bra, slår han fast.