Kultur

Kjendisarkitekten som fornyet Oslo

Han var Norges første arkitektkjendis og en politisk rebell. De færreste vet imidlertid at Frode Rinnan var mannen som skapte flere av Oslos mest ikoniske bygg. Ett av dem er formet etter hans en gitar.

I boken «Han forandret Oslo» blir arkitekt og byplanelegger Frode Rinnan beskrevet som en omsorgsfull arkitekt og en skarp iakttaker.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Holmenkollbakken, Bislett Stadion, Jordal Amfi, Frognerbadet, Lambertseter, Manglerud, Tveita og en lang rekke samfunnshus rundt i landet.

Det er bare et knippe av prosjektene som er signert arkitekten og byplanleggeren Frode Rinnan.

— Frode Rinnan var et fascinerende renessansemenneske med mange talenter. Jeg vil nok først og fremst trekke frem drabantbyarkitekten og byutvikleren Rinnan. Det er der han sterkest har markert seg. Før dette var han idrettsarkitekten, det var disse anleggene folk oppsøkte og la merke til, sier forfatter Ivar Sekne.

Frode Rinnan fikk ideen til hvordan han skulle utforme den mye Holmenkollbakken da han betraktet sin egen kassegitar.

Denne uken kom hans biografi «Han forandret Oslo», historien om den banebrytende, men også kontroversiell arkitekten Frode Rinnan. Han ble etter hvert omtalt som arbeiderbevegelsens hoffdesigner og strateg i byggingen av det fysiske sosialdemokratiet i hovedstaden. Rinnans arkitekturpolitikk var tuftet på funksjonalisme og sosial boligbygging.

Les også:

Les også

Hotellkonger vil finansiere nytt konserthus i Oslo

— Hans viktigste fotavtrykk vil jeg nok si kretser rundt Østensjøvannet, Lambertseter, Manglerud og Oppsal. Det er ikke mulig å tenke seg disse stedene uten Frode Rinnans mastergrep, sier Sekne.

Sendt til Sachsenhausen

Da krigen brøt ut ble han arrest og satt på Grini, før han til slutt ble sendt til konsentrasjonsleiren i Sachsenhausen. Arkitekten var ikke i slekt med nazisten Rinnan.

Da freden kom etablerte den Trondheimsfødte arkitekten sitt eget arkitektkontor sammen med Olav Tveten. Etterhvert ble Rinnan en markant person i utviklingen av Oslo by. I 1947 fikk han jobben med å planlegge og utforme idrettsanleggene til vinter-OL i Oslo i 1952. Det resulterte blant annet i Jordal Amfi og Holmenkollbakken, sistnevnte anlegg ble forøvrig formet etter formen på Rinnans gitar.

— Han var en strukturert og nytenkende fyr. Hva denne mannen rakk å gjøre, sier Sekne.

I boken blir Frode Rinnan beskrevet som landets første, og kanskje eneste kjendisarkitekt, mye på grunn av hans store samfunnsengasjement. I 1963 var Rinnan på toppen av sin karrière som radikal byplanlegger og politiker. I tillegg til vervet som president i Norske arkitekters landsforbund, satt han også i byplanrådet, Fasaderådet og bystyret i Oslo for Arbeiderpartiet.

Formet sosialdemokratiets arkitektur

— På 1950-tallet var han kanskje den mest aktive og utskjelte arkitekten i Norge, en lederskikkelse og hard negl som ikke hadde noe imot verbale, arkitektfaglige slagsmål. Kampen for sosial boligbygging var det viktigste for ham som arkitekt. Han var med på å forme sosialdemokratiets arkitektur, og på den måten forandret han Oslo, skriver Sekne i boken.

Hans store grep var å planlegge lav, men kvalitetsmessig god bebyggelse, boliger strippet for krimskrams som var fordyrende utenfor sentrum av Oslo.

— Samtidig sørget han for lange transportlinjer inn til bydelene med lett tilgang til byen. Han innså at dette aldri ville bli noe mer enn boligbyer. Det som skjedde i sentrum, denne myldringen rundt butikker og restauranter, det så han ikke for seg her. Det var ikke det han la opp til, sier Sekne.

Les også:

Les også

Her er det nye kunstlandet

Ikke var han spesielt begeistret for uttrukket drabantby heller, derfor brukte han i stedet «forstad».

I dag er det likevel de færreste som kjenner til Frode Rinnan og hans virke. Jon Guttu, arkitekt, boligforsker og forfatter mener det kan skyldes folks holdning til drabantbyene på 70— og 80-tallet.

Lambertseter er selve kronjuvelen i Frode Rinnans arbeider innen byutvikling. På 60-tallet snudde oppfatningen av drabantbyene, noe som kan ha hatt noe å si for populariteten til Rinnan.

— Jeg tror dette henger sammen med utviklingen av drabantbyen, denne måten å utvikle Oslo på var veldig populær på 40- og 50 tallet, ja helt opp til 60-tallet. Så kom drabantbyene i vanry, samtidig som den arkitekturen som Rinnan representerte, etterkrigsmodernismen, også kom i vanry. I dag har folk etter hvert oppdaget kvalitetene ved drabantbyene, derfor er det hyggelig at Rinnans innsats nå får den anerkjennelsen den fortjener, sier Guttu.

Anne-Kristine Kronborg er kunsthistoriker og underviser ved arkitekthøgskolen i Oslo. Hun mener dagens unge arkitekter har mye de kan lære av Rinnan og hans arkitektur.

— De kan lære mye av hvordan man forholder seg til å drive samfunnsbygging, arkitektur ikke som enkeltverk, men som et stykke samfunnsbygging. Og ikke minst hvordan han agerte mot det politiske miljøet, hvordan han som arkitekt bidro til å bygge opp samfunnet. Da holder det ikke bare å tegne et hus, man må bygge opp et apparat. Det var det viktigste Rinnan gjorde, han var blant annet med på å bygge opp Husbanken og boligsamvirke, sier Kronborg.

Hun mener Lambertseter er Rinnans viktigste fotavtrykk i Oslo som arkitekt og byutvikler.

— Lambertseter er et godt eksempel på selve prinsippet for den type byutvikling, hvor du bygger opp små lokale sentre utenfor selve bysentrum. Den strukturen og den måten å tenke byutvikling på i Norge er Frode Rinnan, sier hun.

Les også

  1. Aftenpostens nye stemme innenfor byutvikling

  2. - Det hviler et stort ansvar på oss

  3. Debatten om nytt konserthus: Uheldig samspill

  4. Lar folket bestemme byens form

Frognerbadet, planlaget av duoen Rinnan og Tveten, sto ferdig sommeren 1956. Anlegget beskrives i dag som et mesterverk innen idrettsarkitektur.
I 1939 fikk Rinnan i oppgave å modernisere Bislett stadion, en oppgave arkitekten engasjerte seg personlig i.