Kultur

Liv Køltzow gjør comeback med roman som strander på Gran Canaria

Hennes nye roman er full av energi, men Liv Køltzow mangler et godt plott.

Jeg kan forsikre at romanen ikke trenger spesialbehandling, skriver Ingunn Økland. Liv Køltzow skildrer en forfatter som har fått Parkinson. Hun har samme sykdom selv. Foto: Niklas R. Lello

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Liv Køltzow: Melding til alle reisende (Aschehoug)

Det er 13 år siden Liv Køltzow utga sin forrige roman. I et lite etterord forklarer forfatteren hvorfor det har tatt så lang tid å skrive Melding til alle reisende : Hun ble i 2002 diagnostisert med Parkinsons sykdom, og har trengt både skriveassistent og teknisk utstyr for å ferdigstille romanen.

Slike meddelelser kan virke skremmende på en kritiker. Skal man ta sykdommen i betraktning under kvalitetsvurderingen? Ha særlig tålmodighet med en hardt prøvet forfatter?

Jeg kan forsikre at denne boken ikke trenger spesialbehandling.

Den virker minst av alt tynget av langvarig strev. Faktisk er Liv Køltzow mer ekspressiv enn noen gang, ja, Melding til alle reisende er full av utropstegn, abrupte vendinger og selvironiske finter. Den er energisk, direkte og røff til denne forfatteren å være.

Problemet ligger et helt annet sted. I første del av boken blir leseren forespeilet en spesiell kjærlighetshistorie med litt av en type i den mannlige hovedrollen. Men jo mer denne historien utspiller seg i teksten, desto mindre vill og spesiell virker den.

Alter ego?

«Du skulle hørt livshistoria mi, du, så hadde du fått noe å skrive om!»

Det er en viss Vegard Vinsnes som på denne måten prøver å gjøre seg interessant for forfatteren Kaja Baumgarten. De to hovedpersonene i Melding til alle reisende møtes på Klingenberg Rehabiliteringssenter i bokens første kapittel. Kaja Baumgarten lar seg villig lokke, ettersom hun har vært plaget av en «langvarig og irriterende skrivetørke».

Denne Kaja Baumgarten er langt på vei forfatterens alter ego. Køltzow spiller i hvert fall ut en hel rad av opplagte paralleller: I Kajas raskt rekapitulerte livshistorie presenteres vi for et tidsskriftmiljø som ligner ikke så lite på Profilkretsen.

Kaja har et forfatterskap og en virkningshistorie som minner om Køltzows egen. Romanens hovedperson blir diagnostisert med Parkinson, og store deler av teksten handler om hennes fysiske strev med det som skal bli den foreliggende boken.

Berg-og-dal-bane

Samtidig som hun gladelig legger ut disse sporene, virker det som om Køltzow morer seg med å skape uro og dramatikk rundt nettopp identitetsproblematikken. I hvert fall er dette festlig for leseren. Romanen har flere narrative lag og fortløpende metakommentarer til selve skriveprosessen.

Les også

Hva skal du lese i høst? Disse forfatterne har vår anmelder mest tro på

Historien er lagt i munnen på en tilsynelatende allvitende forteller, men ikke engang denne instansen har full oversikt. «Alt dette vet vi ikke så mye om,» kan det eksempelvis hete om visse konflikter mellom hovedpersonene. Flere komiske scener har som poeng å vise hvordan Kaja går amok i Vegards erfaringer og omskaper dem til litterære utkast som han selv tar anstøt av.

Selve denne kunstneriske omdanningen av livet blir stående som et sentralt tema i boken. Det understøttes fint av sykdomsmotivet. Vår heltinne er full av fantasieggende ideer og et følelsesmessig kaos utløst av mentale og fysiske bieffekter: «Hjernen hennes gikk med sjumilsstøvler, selv løp hun etter og ropte «vent på meg».» Den aldrende kvinnen skylder behendig på medisinene når hun opplever en nyvakt appetitt på eventyr – og særlig sex (her bare kalt puling).

Strander i Syden

Etter at Alzheimer er blitt en farsott i både litteratur og film, skulle det vel bare mangle at ikke Parkinson får sin egen bok. Men sykdomsutvikling er ikke et tilstrekkelig plott for en roman. Og det er her Køltzow mangler en god løsning.

Hun velger å satse på Vegard Vinsnes. Det blir en blindvei for denne romanen. Melding til alle reisende er vital så lenge denne karakteren fungerer som et tilfeldig aktivum, men noen god kjærlighetshistorie blir boken aldri. Gradvis glir Køltzow inn i en hverdagslig stil der lange partier kan handle om smålige krangler, nervøse sms-utvekslinger, kulturforskjeller mellom cowboyen og forfatteren.

Romanen strander på Gran Canaria, i et omfattende parti der det umake paret blir fanget i et traurig rollespill om penger og sjalusi. Samtidig tar helseproblemene en stadig større del av plassen – mellom dem og på sidene.

Vil overbevise leseren

Det kunne kanskje fungere innenfor rammene av en nederlagsdømt og destruktiv fortelling. I stedet fortsetter besvergelsene av en fascinasjon og intensitet som forlengst har forlatt teksten. Og når den ikke lenger er der litterært, må Kajas dedikasjon utmeisles i klartekst. Vegar Vinsnes har et «intenst nærvær», en «helt utrolig vitalitet», «ja døgnet rundt savnet hun spenningen, hans ubegripelige og merkelige opptreden og besynderlige ytringer og impulser, og mest av alt savnet hun frekkheten hans og råheten (…)».

Forfatteren må fortsette selv om the thrill is gone, for liksom å slutte den sirkelen som ble påbegynt da hun i første kapittel lot Vegard Vinsnes lokke Kaja til seg med løfter om litt av en livshistorie.

Frihet til å dikte

Problemet er større enn denne ene romanen. Det melder seg hos mange som skriver i den selvbiografiske sjangeren. Når biografi eller levd liv skal være ledetråden, blir det vanskeligere å utvikle et skikkelig plott. Det gode plottet forutsetter en dikterisk frihet til konstruksjon, det vil ikke dilte etter livets lineære prinsipp.

Liv Køltzow gjør flere gode forsøk på å bryte nettopp med forutsigbarheten i det lineære, selvbiografiske plottet, men innhentes av hverdagens trivialiteter og livets gang.

  • Les anmeldelser av andre selvbiografiske romaner i bokhøsten:
Les også

Synnøve Macody Lund er best når hun gradbøyer sitt eget navn og liv

Les også

Leonard Ibsen med kraftløst (selv)oppgjør

9788203359347-OVTgoPftuQ.jpg

  1. Les også

    Her er bokhøstens norske forhåndsfavoritter

  2. Les også

    Merethe Lindstrøm skriver om et liv på kanten av det levelige

koeltzow_liv-Jwu6s2YJPG.jpg

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Skal utgi dagbøkene til forfatter Liv Køltzow (73): – På gode dager skriver jeg

  2. KULTUR

    Forfattere er som andre folk

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: Ingvild Lothe vikler seg inn i en anstrengt og eventyrlig stil

  4. KULTUR

    Ingunn Økland: «Carl Frode Tiller har skrevet en roman som har alt»

  5. KULTUR

    «Inferno» av Ari Behn utkommer nå på nytt. Men hvor mye oppmerksomhet skal bøker med selvmordsmotiv få?

  6. KULTUR

    Litteraturen er på villspor