Oldtidsskrifter blir på nett

Nasjonalbiblioteket ble bedt om å fjerne utvalgte deler av Martin Schøyens omstridte manuskriptsamling fra sine nettsider, men en juridisk utredning gir biblioteket rett.

Nasjonalbiblioteket (NB) gjorde på senvinteren i år avtaler med Martin Schøyen om å få tilgjengeliggjort et begrenset utvalg av den store og verdifulle samlingen, nå digitalisert, på bibliotekets nettsider.Bare noen uker senere sendte den norske nasjonalkomiteen av International Council of Museums (ICOM) et kritisk brev med oppfordring til NB om "å fjerne Schøyensamlingen fra bibliotekets nettsider, inntil de etiske problemer rundt denne samlingens tilkomst og bakgrunn er tilfredsstillende avklart".

Digital representasjon.

Nasjonalbiblioteket engasjerte derfor professor dr. juris Jon Bing for å få klarlagt om nettpresentasjonen representerer rettslige eller etiske problemer. Hans rapport foreligger nå, med en entydig konklusjon: Det er ingen opphavsrettslige problemer. Ingen av de aktuelle konvensjonene om ulovlig utførte kultur-gjenstander regulerer forholdet til digital representasjonOg Bing er fullstendig sikker i sin sak: Kritikken fra ICOM er ikke juridisk holdbar.— En merkelig og en uvanlig sak, men jeg er helt sikker i konklusjonen, fastholder Bing. Rapporten behandler de rettslige sidene ved nettopp balansen mellom originalobjekters tilhørighet og den digitale representasjonen av disse.- Det er klart at de regelverk som ICOM henviser til, overhodet ikke handler om den situasjonen NB er i. Her er det jo ikke snakk om originale gjenstander, kommenterer Bing.

Hvilke regler?

Han er forundret over flere aspekter i denne kritikken. - Skytset rettes mot Schøyen-samlingen som sådan, men uenigheten dreier seg om en ganske liten del, et titall manuskripter i en samling som totalt har 15 000 elementer! Det er også oppsiktsvekkende at de som kommer med en slik kritikk, hevder at dette strider mot gjeldende rett uten å fortelle hvilke regler som skulle være brutt.- For det tredje vil alle kunne se det urimelige i at man krever at hele samlingen skal fjernes fra nettsidene, selv om det altså er svært få av manusene som rammes av kritikken i den lange diskusjonen som har vært ført om samlingen de siste årene.

Ytringsfrihet.

— Vi er svært glad for dette, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein. - Det å gjøre tilgjengelig innhold digitalt, det er helt uavhengig av diskusjonen om hvor originalobjektene hører hjemme. Nasjonalbiblioteket har en oppgave i å formidle innhold, som en del av ytringsfriheten. ICOM mener tydeligvis at dette er en "legitimering" av Schøyens samling. Men jeg tror jo at den opplyste offentligheten skjønner forskjellene her, og at dette bare bidrar til debatten. Det å ha digitaliserte eksemplarer er jo noe relativt nytt, så vi synes det er nyttig å få en prinsipiell utredning om de rettslige sidene ved å formidle slike eksemplarer.