Kultur

Fra "Stoner" til ville vesten

Oppfølgeren til suksessromanen "Stoner" er en sanselig og rå historie i moderne westernstil.

John Williams er inspirert av klassiske westernfilmer. Her Clint Eastwood i "Den gode, den onde og den grusomme". SF Norge

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

John Williams: Butcher's Crossing (New York Review books)

Forlag verden over forsøker nå å smi mens jernet er varmt. Kan suksessen med Stoner gi drahjelp til Augustus og Butcher’s Crossing ? Det lenge gjenglemte forfatterskapet til John Williams rommer nemlig fire romaner.

Her til lands kommer oversettelsen av Butcher’s Crossing i begynnelsen av august. Det skal mye til at salgstallene når opp til Stoner , som er stor portrettkunst og har en oppslukende kjærlighetshistorie. Butcher’s Crossing er en maskulin villmarksfortelling med handlingen lagt til 1870-tallet. Men jeg vil anbefale også kvinnelige lesere å følge Williams ut dit.

Både er denne westernromanen sanselig, rå litteratur og den kan leses som en kommentar til moderne naturromantikk:

Hva får urbane menn – og noen kvinner – til å sverme for livet i skog og mark? Finner de hva de søker der ute?

Lei av forurensing

John Williams slår an tonen med to sitater av amerikanske klassikere fra 1800-tallet. Uvanlig nok for slike sitater, så står de faktisk og krangler med hverandre. I naturen finnes «en ukrenkelighet som gjør våre religioner til skamme», heter det hos naturromantikeren Ralph Waldo Emerson. Herman Melville er på sin side sitert på en sarkastisk sammenligning mellom høystemte poeter og «urtedoktorer». Disse dyrker en idé om at «naturen er den beste medisin mot såre hjerter».

John Williams Cappelen Damm

Hovedpersonen i Butcher’s Crossing er en ung student ved Harvard College i Boston. William Andrews sverger til Emerson-linjen, og refererer stadig til forelesninger og ideer av den berømte poeten og filosofen. William Andrews er lei av forurensede bymiljøer og vil bli kjent med den «energiske» villmarken han hittil kun har møtt i litteratur og tegninger.

Nybegynner på prærien

Romanen åpner med en malerisk scene som virker sterkt inspirert av klassiske westernfilmer. William Andrews er på vei til et støvete tettsted på prærien – Butcher’s Crossing. Den enslige passasjeren sitter bakerst i en godsvogn trukket av fire muldyr:

«Gjennom raslingen i seletøyet, muldyrenes tunge pust, klapringen fra hovene og den ujevne knirkingen fra vognen kunne det nå høres fjerne rop av en menneskestemme og vrinskingen fra en hest».

Den spinkle og bleke hovedpersonen er utstyrt med lysebrunt hår, linskjorte og gulbrune bomullsbukser («pressen var fremdeles så vidt synlig i det tykke stoffet»). Bygutten er nybegynner på prærien, skjønner vi.

Og naturligvis finnes det i Butcher's Crossing folk som mer enn gjerne organiserer en ekspedisjon på hans regning. William Andrews er i grunnen kunstig naiv i omgangen med garvede cowboys. Riktignok vil forfatteren tegne hovedpersonen som en svermer, men det skulle ikke være nødvendig å bruke så grove streker.

Fysisk smerte

Alle karakterene blir mindre forutsigbare så snart følget på fire beveger seg innover i ødemarken. Vår unge helt skal fort få erfare en viss diskrepans mellom romantiske naturideer og den faktiske brutaliteten på prærien. Den første tiden er alt bare fysisk smerte; stive lemmer, åpne sår, tørste, hetetokter. «Han klarte ikke å gjenskape de sterke følelsene han hadde kjent for lenge siden, da han første gang så disse avbildningene av landskapet han nå oppsøkte.»

Les også :

Les også

Kultbok er bestselger

At naturen primært gjør vondt, betyr ikke nødvendigvis at den er avsjelet eller nøytral.

Men John Williams vil bakenfor den poetiske høysangen. Derfor lar han sitt følge ri inn i mentale grenselandskaper som ligner på dem vi finner hos eksempelvis landsmannen Cormac McCarthy og den australske nobelprisvinneren Patrick White. I Voss skildrer White hvordan språket gradvis går i oppløsning under en strabasiøs ekspedisjon.

Det samme skjer i Butcher’s Crossing . Romanen er en studie i hvordan menn i villmarken synker inn i seg selv i stedet for å utvikle en gruppementalitet. Den ene blir besatt av å slakte bøfler, den andre luller seg inn i en halvsprø dialog med seg selv. William Andrews blir en arbeidskar som lærer seg hva som må til for å overleve snøstormer, vannmangel, bøffelangrep osv.

Fantastiske skildringer

Slik sett gjør forfatteren narr av naturromantikken og tar parti for Melville-sitatet i innledningen.

Samtidig har det seg slik at John Williams selv skriver fantastiske naturskildringer. De kan være vakre og meditative, men sjelden uten et farefullt eller rått element. I stedet for å la dyrene vandre rundt i en klassisk pastorale, viser han frem restene av en bøffelflokk som jegere har jaktet på: «Det som var igjen av flokken, vandret rolig blant ruinene av sine likemenn, knasket i seg gresset som var tilgriset med det tørre, brune blodet deres».

Naturen egner seg for kunst

Det er uttrykket «ruinene av sine likemenn» som får denne scenen til å ligne et kulturlandskap, og som samtidig viser hvor John Williams står i «naturdebatten»: Naturen er ikke et sakralt rom som hviler i seg selv. Tvert om er den gjenstand for en hektisk fortolkning. Naturen egner seg ganske enkelt for kunst og annet kreativt arbeid. I Norge i 2015 kan denne dokumentasjonen ta form av blogger, filmer, fotobøker og guider til gåturer i Nordmarka.

Den unge studenten i Butcher’s Crossing er kanskje frarøvet sine romantiske forestillinger. Ikke desto mindre ser man levende for seg hvordan han etter bokens slutt returnerer til sivilisasjonen og skriver en saftig fortelling om intet mindre enn villmarkens «energi».

Anmeldelsen er basert på den amerikanske originalen, men med tillatelse fra Cappelen Damm er sitatene hentet fra den kommende norske oversettelsen av John Erik Bøe Lindgren.

Les også:

  1. Les også

    Bokanmeldernes favoritter

  2. Les også

    Elena Ferrante: Mi briljante venninne er et moderne storverk

  3. Les også

    Beate Grimsrud: Sverige på vrangen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. USA
  3. Roman

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nina Lykkes roman i tredje opplag og solgt til Tyskland

  2. KULTUR

    Vårens Mesteraften er ballett for vår tid

  3. KULTUR

    «Isle of Dogs:» Dystopisk feelgood-animasjon

  4. KULTUR

    Hverken satire eller alvor fungerer spesielt godt i Marit Eikemos nye roman

  5. KULTUR

    Trump-patriot har lansert en egen datingside for heterofile Trump-tilhengere

  6. KULTUR

    Han vil innføre endringen som kan hindre det neste Netflix i å etablere seg