Kultur

Teatersjef Mira Zuckermann: – Vårt språk er veldig annerledes enn alle talte språk

– Vi døve får så mange stoppskilt: Det passer ikke for deg. Du kan ikke gå på teaterhøyskolen, sier Mira Zuckermann. Selv overkom hun alle hindringene. Nå går hun av som sjef for Norges eneste profesjonelle tegnspråkteater.

– Jeg ble tidlig begeistret for teater og ville bli skuespiller, sier Mira Zuckermann.
  • Hilde Bjørhovde
    Hilde Bjørhovde
    Journalist
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

– Jeg har hatt teater i hodet døgnet rundt: teaterhistorie, alle følelsene, dramaturgi, sorg og glede. Hele tiden har jeg vært i en prosess. Nå spør jeg: Hvor skal jeg? Hvor er jeg nå?

Teatersjefen ved Teater Manu smiler litt trist.

29. desember fyller hun 70 år. Feiringen er utsatt på grunn av pandemien. Pionéren blant norske, døve teaterfolk har blandede følelser over å måtte slutte fordi hun når pensjonsalderen.

– Det er helt greit å slippe ansvaret for å drive teateret. Det viktigste er på plass, men teateret er fortsatt veldig ungt, sier hun og ser frem til spennende nye prosjekter innen teater eller film.

Vi møter Zuckermann på hennes nesten ferdigryddede kontor en dag før jul. Et fargerikt maleri fra et teatermiljø viser en skikkelse i spagat. Hun nikker bekreftende: Slik har det vært å bygge opp Norges eneste profesjonelle teater med tegnspråk som scenespråk.

Mira Zuckermann er vant til å tenke teater døgnet rundt. Teaterplakater fra 20 års teaterhistorie henger i gangene på Teater Manu.

Etter en omfattende oppussing og modernisering for noen år siden er teatersalen på Grünerløkka høyteknologisk. De røde stolsetene har et vibrasjonssystem som gir følelse av lyd. På scenen spilles alt fra høyteknologiske barneforestillinger til komedie og drama.

Alt Teater Manu produserer, er også tilgjengelig for hørende gjennom stemmeskuespillere.

Mira Zuckermann var den første døve profesjonelle skuespilleren i Norge.

Mira Zuckermann har vært sentral i oppbyggingen av det profesjonelle tegnspråkteateret siden den spede begynnelsen som prøveprosjekt i 1999.

– Jeg er mest glad for at vi har et teater hvor vi spiller på tegnspråk. Her får publikum se teater på eget tegnspråk. Døve kunstnere kan utvikle seg videre. Det finnes muligheter i dag som ikke var der tidligere, sier hun.

Gjennom 20 år med Teater Manu opplever hun at tegnspråk er løftet mer frem og har oppnådd høyere status.

– Det er mer tegnspråk på TV nå, og synligheten har økt. Forskning viser at tegnspråk er et like verdifullt språk som alle andre. Norsk tegnspråk er et minoritetsspråk med offisiell status i Norge, sier Mira Zuckermann.

Ifølge Språkrådet finnes rundt 16.500 tegnspråklige i Norge.

– Teater Manu har en stor betydning for kulturlivet til døve og hørselshemmede. På grunn av Mira Zuckermanns lidenskap og engasjement har vi et profesjonelt teater på våre premisser, sier kommunikasjonsrådgiver og redaktør Linda Kvaksrud Hansen i Norges Døveforbund.

– Hva har vært de største utfordringene?

– Å finne manus er alltid utfordrende. Manus må tilpasses vår kultur og vårt språk. Fordi det er få døve skuespillere, blir det kunstneriske teamet også litt begrenset, sier Zuckermann.

– Men vi har mye samarbeid med hørende kunstnere i teatermiljøet. Da blir kommunikasjon og forståelse veldig viktig.

Veldig mye av kulturen ligger i språket, som for døve er veldig annerledes enn alle talte språk, understreker hun.

– Vi har mange bilder i språket vårt som gjør at vi kan si mange ting på en gang. Som du ser blir tolken min ferdig lenge etter meg for å finne ord for alle tegnene jeg har sagt, smiler hun.

– Døve barn må få lære tegnspråk

Selv vokste hun opp i en familie med døve foreldre og søsken i Israel. Moren var aktiv som kostymesyer ved et amatørteater, og en bror sto på scenen.

– Døve og hørselshemmede barn må ha tilgang til tegnspråk. Selv badet jeg i tegnspråk som barn og hadde en fantastisk oppvekst, sier Zuckermann.

Da hun var 11 år gammel, flyttet familien til Norge.

– Jeg ble tidlig begeistret for teater og ville bli skuespiller, sier hun. En teateropplevelse under Døves kulturdager i Oslo gjorde sterkt inntrykk på 15-åringen.

– De spilte en Holberg-forestilling med svære parykker og nydelige kostymer. Jeg bestemte meg: Det der skal være min fremtid!

Kamp for å bli skuespiller

Det ble både frustrasjoner og kamp for å nå målet om å bli skuespiller.

– Vi døve får så mange stoppskilt: Det passer ikke for deg. Du må gjøre noe annet. Du kan ikke gå på teaterhøyskolen.

– Det var en periode hvor jeg nesten hadde gitt opp. Jeg var drittlei teater og alt som var. Så kom jeg inn på filmskole og fikk jobbe i et filmteam på Døves Media, som produserer tegnspråklig innhold for barn, ungdom og voksne. Det var fritt frem og ingen stoppskilt, sier hun.

Senere fulgte roller som skuespiller, både på teater og i TV. Mange husker henne fra NRKs julekalender «Vertshuset Den Gyldne Hale» i 1989.

Visuelt teater

Teater Manu er blitt en av landets fremste produsenter av visuelt teater for barn. Teatersalen i Oslo har plass til 104 tilskuere. I snitt ser 3000 til 4000 teaterets forestillinger. Turnerende barneforestillinger når 6000. På Døv kulturfestival i Frankrike samles 20.000 mennesker annethvert år. Da er det kamp om billettene.

– Nøkkelen til suksess ligger i repertoaret, og alt har med formen å gjøre. Det skal være fargerikt og spennende for både voksne og barn. Blir man bare stående på scenen og prate, er det ikke like spennende. Selv har jeg alltid vært begeistret for eventyr, sier hun og nevner «Pinocchio» og «Jack og Bønnestengelen».

Mira Zuckermann har alltid kjempet for at døve skal få teateropplevelser på tegnspråk.

– Det er det viktig å ta vare på i fremtiden, konkluderer hun.

Les mer om

  1. Tegnspråk
  2. Teater
  3. Døv