Kultur

Bokanmeldelse: Tungt om krigføring

Kan vi fortsette å kalle Norge en fredsnasjon? To norske folkerett-eksperter har skrevet en krevende bok om temaet.

Forsvarets medaljeseremoni på Akershus festning i juni 2009. Bildet er tatt forbindelse med hjemkomsten til totalt 250 soldater, befal og offiserer som har tjenestegjort i Afghanistan. Arkivfoto: SCANPIX

  • Tanita Saranya Landgraf
    Bokanmelder og jurist
  • Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen:
  • Krigens folkerett. Norge og vår tids kriger (sakprosa)
  • Universitetsforlaget

Cecilie Hellestveit (t.v.) er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folkerett. Gro Nystuen (t.h.) er jurist med doktorgrad i folkerett. Lisbeth Michelsen/Universitetsforlaget/Norges institusjon for menneskerettigheter

Om du tror Norge sitter fredelig og ser på at andre land kriger, vil du bli forbauset når juristene Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen forteller at vi har deltatt i over hundre utenlandsoperasjoner siden annen verdenskrig.

Forbauselsen blir neppe mindre når forfatterne uttrykker bekymring over at norske statlige institusjoner, statsforvaltningen så vel som Forsvaret, nedprioriterer folkeretten.

Kan vi fortsette å kalle oss selv en fredsnasjon?

Dagens konfliktnivå krever nemlig at vi kan vår folkerett. Derfor er det ikke rart at forfatterne er bekymret. Heldigvis har vi fått en oppdatert bok om krigens regler.

Utenriksminister Børge Brende (H) og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) snakket med pressen etter at de mottok Afghanistanutvalgets rapport 6. juni 2016. Utvalget evaluerte Norges sivile og militære innsats i Afghanistan i perioden 2001–2014. Arkivfoto: NTB scanpix

Særegent og tungt rettsområde

Logikken bak krigens folkerett er ikke å forby krig. Det ville være en umulig oppgave. Formålet med reglene er å redusere faren for at det oppstår væpnet konflikt mellom stater, og begrense omfanget av lidelser konflikten måtte forårsake.

Dette er jus på sitt mest kompliserte. Men kanskje også sitt viktigste? Forfatterne har dermed en utfordrende oppgave foran seg når de skal redegjøre for dette enorme rettsfeltet for både jurister og ikke-jurister.

Med doktorgrad i henholdsvis krigens folkerett og folkerett, vet Hellestveit og Nystuen hva en bok om krigens folkerett skal inneholde. Leserne gis en grundig gjennomgang av både hvordan og hvorfor. Hvordan unntakene fra maktforbudet kommer til anvendelse. Hvorfor det er tillatt å rette angrep mot et militært mål selv om dette innebærer at sivile liv går tapt.

Statsminister Erna Solberg redegjorde i Stortinget 5. november 2014 for de norske bidragene til Irak og Afghanistan. Arkivfoto: NTB scanpix

Klarspråk

Jus og dets terminologi blir stadig kritisert for å være vanskelig tilgjengelig for såkalt lekfolk. I 2019 ble den internasjonale klarspråkkonferansen, PLAIN, arrangert i Oslo. Fokuset var klarspråk fremfor juridisk fagspråk.

Forfatterne benytter seg av klarspråk, og der det tidvis dukker opp innarbeidede juridiske termer, gir de gode definisjoner. Av den grunn kan boken forstås av et bredere publikum enn kun jurister.

Likevel tar jeg meg selv i å være takknemlig for at jeg innehar kunnskap om temaet fra før. For dette er, til tross for klarspråk, en «tung» prosa. Den krever en oppvakt leser med fullt fokus. Tunga rett i munn-fokus.

Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og utenriksminister Børge Brende (H) informerte media 30. oktober 2014 om Norges bidrag til de militære operasjonene mot IS i Irak og Afghanistan. Arkivfoto: NTB scanpix

Langtekkelig

Jeg finner det vanskelig å klandre forfatterne for at jeg til tider kjeder meg når jeg leser. Krigens regler er mange og detaljerte, og det er lett å la tankene vandre når man allerede har lest hundre sider om regler for maktbruk, og fortsatt har om lag hundre igjen. Samtidig mener jeg det påhviler dem et ansvar å gjøre dette tunge stoffet mer fordøyelig.

Boken er skrevet som en lærebok, og føyer seg inn i rekken av gjentagende og langtekkelige lærebøker. Dette kan imidlertid skyldes at boken også skal fungere som et oppslagsverk, og ikke nødvendigvis en bok man leser fra perm til perm.

Føles noe nært, vekkes en større interesse. Bokens fokus på Norge bidrar til at lesingen går lettere. Stedvis gis det forenklede eksempler, som når et simpelt bankran brukes for å illustrere humanitærrettens særlige karakter. Mer av dette hadde forfatterne lett kommet unna med uten å miste faglig tyngde. Alt for å lettere henge med på og forstå krigens regler.

Krigens folkerett har som formål å øke forståelsen hos et bredere publikum. Jeg er usikker på om formålet er oppnådd.


Les mer om

  1. Bokanmeldelse
  2. Cecilie Hellestveit
  3. Aftenposten Lørdag
  4. Kultur
  5. Litteratur

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Espen Rostrup Nakstad vet mer om å stå i kriser enn de fleste. Én av dem er å miste en tvillingbror.

  2. KULTUR

    Bokanmeldelse: Pirrende kongehus-vinkling

  3. KULTUR

    Oslo-Filharmonien avslutter jubileumssesongen med digital sommerkonsert

  4. KULTUR

    «Glitrende gitarspill, facinerende karakterer og musikk som bidrar til å endre verden»

  5. KULTUR

    Run the Jewels: Dette kan fort bli et av årets viktigste album

  6. KULTUR

    Guide: Seks klassiske festivaler å oppleve live i sommer