Kultur

- Tungtvann-serien med grov historieforfalskning

Seersuksessen på NRK, «Kampen om tungtvannet», møter nå hard kritikk for ikke å behandle de historiske fakta korrekt. Staben bak storpoduksjonen innrømmer at de har tatt seg historiske friheter for å skape en spennende film.

TV-serien "Kampen om tungvannet" møter nå kritikk for å være unøyaktig med historiske fakta. Henrettelsen av de allierte soldatene etter seilfystyrten har aldri funnet sted slik filmen viste. Foto: Skjermdump: NRK/FILMKAMERATENE

  • Knut-erik Mikalsen
    Knut-erik Mikalsen

Første episode av dramasuksessen «Kampen om tungtvannet» sluttet med at en gruppe allierte soldater ble henrettet på stedet etter å ha havarert med glidefly på vei mot Rjukan.

— Dette har aldri skjedd, og er en grov historieforfalskning, sier tidligere avdelingssjef ved Forsvarsmuseet, Thor Brynhildsen, til Aftenposten.

Han mener NRK-serien jukser med den faktiske historien, og får støtte av forfatter Asgeir Ueland som nylig lanserte boken om anslaget mot Norsk Hydros anlegg på Vemork.

Produsenten bak serien, Jon. M. Jacobsen, innrømmer at serien på dette punktet ikke er historisk korrekt, men at det heller aldri har vært meningen.

Se trailer fra serien:

Opprørt over behandling av fanger

Thor Brynhildsen er opprørt over måte TV-serien forholdt seg til de historiske fakta på flere punkt, bl.a. i den dramatiske sluttscenen i første episode:

— Å henrette fienden på den måte som ble vist i serien, ville vært en helt absurd måte å behandle fanger på. De satt helt sikkert på verdifull informasjon som ville ha vært svært nyttig for tyskerne å få tak i. At en SS-offiser skulle kunne gi ordre, som straks ble fulgt av en med løytnants grad, om at de skulle skytes der og da, er grepet ut av luften, sier Brynhildsen.

Han sier at den korrekte historien riktig nok er at de ble drept av tyskerne, men at dette skjedde en eller flere dager etter at de hadde havarert med sine seilfly på vei mot Rjukan.

— De scenene som avsluttet første episode har rett og slett ikke funnet sted, sier den tidligere avdelingssjefen.

  • LES OGSÅ:
Les også

- Rene henrettelser forblir rene henrettelser selv om stedet blir flyttet noen mil

Får støtte av forfatter bak Vemork-bok

Asgeir Ueland. Foto: Erling Dagsland.

Han får støtte av forfatter Asgeir Ueland, som har gått gjennom 20.000 dokumenter om Vemork-aksjonen før han skrev boken «Tungtvannsaksjonen » med undertittelen: «Historien om den største sabotasjeaksjonen på norsk jord». Den kom ut i 2013.Han sier at de allierte soldatene, som ble sendt fra Skottland mot Rjukan for å ødelegge tungtvannsfabrikken på Vemork, ble tatt til fange i to grupper. En av gruppene havarerte ved Lysefjorden og ble fraktet til fengsel i Stavanger hvor de ble avhørt gjennom flere dager – før de ble henrettet og likene senket ned i Boknafjorden.

— En annen gruppe, som havarerte ved Helleland, ble holdt i live i minst et døgn før de senere ble henrettet de også, sier Ueland, som ikke vil kritisere filmmakerne for å ikke være slavisk nøye med de historiske fakta.

— De skal tross alt lage et drama, og da må man ha rett til å endre på noe. Det hører med til historien at et av flyene som tauet det ene glideflyet, fløy rett inn i en fjellvegg og alle om bord omkom, sier Ueland.

Innrømmer feil på noen punkter

Jon M. Jacobsen.

Produsenten av NRK-dramaet, Jon M. Jacobsen sier at filmskaperne hele tiden har vært klar over at filmen ikke er korrekt på noen punkter. — Vi er klar over at henrettelsene ikke skjedde slik det ble vist i første episode. Men vi har aldri sagt at vi skal lage en dokumentarisk film om Rjukan-aksjonen, men et drama. Akkurat slik «Max Manus» var. Jeg er klar over at de allierte soldatene ikke ble henrettet slik filmen viste men noe senere, men den overliggende historien er riktig. De ble tatt av dage, sier Jacobsen til Aftenposten.

Han sier også en av de sentrale figurene i serien, Hydro-direktør Bjørn Henriksen i Dennis Storhøis skikkelse, heller aldri har eksistert.

Brynhildsen og Ueland nevner også andre historiske uriktigheter i den første episoden, bl.a. den kvinnelige etterretningsoffiseren som de norske soldatene møtte da de kom til Storbritannia. Hun har ifølge de to ekspertene heller ikke eksistert i virkeligheten.

— Vi fikk en del kritikk etter «Max Manus»-filmen fordi den ikke var historisk korrekt i alle detaljer. At den samme diskusjonen dukker opp denne gangen, er heller ikke uventet. Vårt svar at vi mener det er riktig å forholde seg korrekt den til den overliggende historie, men at det må være mulig å ta visse dramaturgiske grep for å lage en god filmserie, sier tv-produsent Jacobsen.

Les også:

Anmeldelsen av serien:

Les også

Kampen om tungtvannet slutter aldri å fascinere

NRK:

Les også

Skyhøye seertall for «Kampen om tungtvannet»

Stanghelles kommentar:

Les også

«Se gjerne Morten Tyldums strålende The Imitation Game, bare du ikke tror på den.»