Kultur

«Lilyhammer» like stort som Lillehammer-OL

Lilyhammer-gjengen er på tur. Sesong 3 begynner med løyer i Brasil. Her er Trond Fausa Aurvåg tilsynelatende ordentlig på tur.
  • Under New York-premièren på sesong én sa Little Steven at hele budsjettet for Lilyhammer er omtrent som catering-budsjettet til Boardwalk Empire, sier Anne Bjørnstad.
  • Stein Erik Kirkebøen

Det er altså ikke på grunn av pengene ideen hun og ektemannen Eilif Skodvin begynte å bale med tidlig på 2000-tallet, er blitt en megasuksess.

— Når det gjelder ressurser, så stilte vi i en helt annen divisjon enn de store amerikanske seriene, sier Bjørnstad.

Men ideen om å hente en mafiarømling til den lille, uskyldige OL-byen har vist seg å ha globalt gjennomslag. Og det har ballet på seg ganske kraftig. Serien, som ble skrevet av forfattere som var ferske i seriesammenheng og som ble «kostnadseffektivt produsert» for å vises på NRK, har erobret verden.

Onsdag sparkes sesong 3 av Lilyhammer i gang her hjemme, og så kommer hele verden etter.

Like stort som OL

Ingen tvil om at Steen van Zandt, Little Steven, og hans berømmelse har vært viktig for Lillyhammer-suksessen.

For publikumet har vokst ganske voldsomt. Ingen vet hvor mange som ser Lilyhammer, men serien fra Innlands-Norge er solgt til 130 land.— Da jeg hørte det, måtte jeg google hvor mange land det er i verden, sier Bjørnstad, som sammen med ektemannen og Little Steven er hovedforfatter på serien.

Svaret på Google-søket avhenger av hvordan en teller, men i FN er det 193 medlemsland, så det er noen men ganske få som fortsatt ikke følger Franks møte med det pussige landet i nord.

Det betyr at TV-serien er like stor som OL. Vinterlekene som satte Lillehammer på verdenskartet i 1994, ble mer eller mindre sett i 134 nasjoner.

Til sammenligning er den danske seriesuksessen Borgen solgt til 60 land.

- Vi er alle lokale

- Hva skyldes suksessen?

— Jeg tror nettopp det at vi er lokale er mye av forklaringen. Alle er lokale der de bor, og kjenner seg igjen i det lokale. Hadde vi forsøkt å lage en amerikansk serie hadde det ikke blitt interessant, det gjør amerikanerne bedre, sier hovedrolleinnehaver Little Steven (Stevan van Zandt) til Aftenposten.

Han viser til hvordan sangene til kompisen – og Lilyhammer-skuespiller denne sesongen – Bruce Springsteen slår an over hele verden når han beskriver det helt lokale småbylivet i New Jersey.

Mage stede ri verdne oppleves nok storgata i Lillehammer som like eksotisk som pappaperm. Den kan i hvert fall være kald.

— Det har Steven også sagt til oss hele tiden; vi må bygge på det norske. Han hadde ikke vært på innspilling her i mange uker før han spådde at det ville bli så vellykket at vi kunne bli en internasjonal suksess og mente at vi måtte satse på USA. Det var en tanke som ikke hadde streifet oss. En norsk TV-serie til USA, liksom. Det har aldri skjedd. Snakk om å selge sand til Sahara, ler Bjørnstad. Hun prøver å finne flere forklaringer på at sandsalget går så det griner og tullekrimserien fra Lillehammer har slått så voldsomt gjennom:

  • Lilyhammer er eksotisk. Norge er et pussig land, og mye av det som er dagligdags for oss oppleves som eksotisk alle andre steder.
  • Little Steven er en stor stjerne som har åpnet mange dører, ikke minst til Netflix, og betydd mye.
  • Serien bygger grunnleggende på et par temaer som er universelle; når Frank kommer til Lillehammer er han både en fisk på land og en ulv i fåreklær. Sånt kan alle kjenne igjen, selv om de aldri har sett snø.
  • Skandinavisk krim som Forbrytelsen og Broen er populært i mange deler av verden. Selv om vi ikke faller inn i den sjangeren, har nok det hjulpet salget av Lilyhammer. Jeg har sett mange Twitter-kommentarer om at det er «great knitwear» også i vår serie.
  • Vi har hatt flaks, og fått hjelp av den teknologiske utviklingen. Vi fikk god drahjelp gjennom å være den første originalserien som hadde premiere på Netflix. På et tradisjonelt amerikansk network er det ikke sikkert serien vår ville fungert like bra.

Gode skuespillere

— Og sist, men ikke minst; vi har innmari gode skuespillere. Jeg er stolt av dem, og glad for at de har fått sjansen til å vise seg frem i resten av verden, sier Bjørnstad.

Og Little Steven er enig:

— Det er imponerende høyt nivå på faktisk alle sammen.

Trond Fausa Aurvåg og Steven van Zandt har fått til noe som har truffet TV-seere over hele verden.

Han trekker også frem en siste suksessfaktor: Vi har klart å gjøre kulturkollisjonen til noe positivt.Han legger ikke skjul på at det var en enorm overgang fra USA til Norge, fra Sopranos til Lilyhammer:

— Der borte har forfattere full kontroll. De bestemmer alt. Når vi skal begynne å filme, er alle detaljer nye bestemt. Skuespillerne får replikker lagt i munnen og beskjed om hvor de skal gå, manuset er hellig. Jeg fikk bakoversveis da jeg her opplevde at manuset mer var et slags utgangspunkt for diskusjon på settet. Men jeg synes vi har klart å utvikle en veldig fruktbar og god samarbeidsform.

Sesongstart

- Hva kan vi så vente oss i sesong 3, høstens åtte episoder?

— Den blir litt annerledes, og ikke bare fordi vi tar turen til Brasil hvor taxisjåfør Roar Lien har fått seg en online-brud i favelaen i Rio, men vel så mye fordi vi går lenger enn vi hittil har gjort i å utvikle de enkelte karakterene, sier Bjørnstad.

- Lilyhammer skal bli karakterdrama?

— Vi er ikke helt der, men sesongen blir annerledes enn de to foregående. Vi har testet det ut på noen, og de har vært veldig positive, men jeg spent på hvordan seerne vil ta imot den.

- Sesong 4?

— Den har vi tenkt veldig lite på. Vi vet ikke engang om den blir noe av. Sånn er serielivet, sier Anne Bjørnstad.

Les også

  1. «Bruce har alltid hatt lyst til å gjøre film»

  2. TV-krigen er i gang

  3. Springsteen dukker opp i «Lilyhammer»

  4. En mafioso på glattisen