Kultur

Noe er galt med lykken

Lykke skulle være den nye målestokken for politikerne. Men det viser seg at vi ikke vet hva lykke er. Et av funnene de stadig flere lykkeforskerne har fått bekreftet gang på gang, er at vi ikke blir lykkelige av å få barn.

Et av funnene de stadig flere lykkeforskerne har fått bekreftet gang på gang, er at vi ikke blir lykkelige av å få barn. Lykkefølelsen faller når vi får vårt førstefødte. Foto: Scanpix
  • Per Kristian Bjørkeng
    Per Kristian Bjørkeng
    Journalist

Man skulle jo tro at dette var enkelt. Vi mennesker ønsker å bli lykkelige. Vi jakter på lykken. Selvfølgelig. Men nyere forskningsresultater viser at lykken, slik vi har kjent den, ikke nødvendigvis er et godt mål for det gode liv.

Mindre lykke med barn

Et av funnene de stadig flere lykkeforskerne har fått bekreftet gang på gang, er at vi ikke blir lykkelige av å få barn. Lykkefølelsen faller når vi får vårt førstefødte. Selv har jeg valgt å få mitt første barn, på tross av at jeg var kjent med disse forskningsresultatene og visste at min egen lykkefølelse etter all sannsynlighet ville falle.

Også for Martin Seligman er det noe som ikke stemmer med lykkemålingen. Den amerikanske psykologen, som mange regner som en av den positive psykologiens fedre, gikk i 2002 inn for å supplere det kalde og økonomiske begrepet brutto nasjonalprodukt med et mål på brutto nasjonal lykke. På denne måten kunne man sikre politikerne et varmere styringsverktøy og stimulere til en mer menneskevennlig utvikling i

Nyere forskningsresultater viser at lykken, slik vi har kjent den, ikke nødvendigvis er et godt mål for det gode liv.

verden.

Noe galt

Men siden målingen av lykke tyder på at folk ikke burde ønske seg barn, er det opplagt fare for at det er noe galt med selve målingen. De fleste vil jo ha barn, uansett. Det er et eller annet med vår livskvalitet som lykkebegrepet ikke tar høyde for.

Derfor har Seligman i vår utgitt en ny bok, ni år etter den forrige. I Flourish konkluderer han med at hans eget lykkebegrep er forfeilet.

I stedet for å bare be oss rapportere om lykkenivået, vil han nå i tillegg forsøke å måle både prestasjoner, engasjement, mening (forstått som opplevelse av å bidra til noe som er større enn en selv) og positive relasjoner. Disse faktorene måler det Seligman kaller well-being (på norsk gjerne kalt velvære, trivsel eller «det gode liv»).

Psykologiprofessor Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø er en av dem som har jobbet lengst og mest med lykkeforskning i Norge.

Vi vet at å hjelpe andre gir en sterkt økt lykkefølelse.

–Til Seligman vil jeg si: Velkommen etter. Å oppleve mening er for eksempel noe som ikke fanges så godt opp av tradisjonell lykkemåling. Ifølge disse målingene kan du være like lykkelig dersom du ligger på sofaen hele livet, som om du er Mor Teresa. Men vi vet samtidig at å hjelpe andre gir en sterkt økt lykkefølelse, sier Vittersø.

Gjøre selv

Seligman anbefaler alle, kanskje særlig «ulykkelige» småbarnsfedre, å gjøre øvelser for å forbedre sin egen lykke.

Jeg prøver. Først en test med ikke mindre enn 240 spørsmål. Den avdekker hvilke sider ved livet jeg bør dyrke for å bli lykkelig. Hver kveld skal jeg så gå nøye gjennom dagen og rapportere tilbake til meg selv om tre ting som gikk bra. Ivrig setter jeg i gang.

Da Aftenpostens Kjetil Østli la frem ti opplevelser som gjør ham lykkelig og ba leserne gjøre det samme, fikk avisen inn hele 4500 svar på nettet. Vi liker simpelthen å tenke på det gode liv.

Positive krefter

Men det kan bli for mye av det gode. I USA har sterkt fokus på lykkeforskning ført til en nærmest skremmende forestilling om at alle kan bli lykkelige og friske bare de bestemmer seg for å være positive. Barbara Ehrenreich skapte i fjor mye debatt med sin bok Bright-Sided, om det hun fremstiller som et altfor sterkt lykkepress. Folk har nå begynt å tro at positivitet kan kurere alt fra nedstemthet til kreft, påpeker hun.

Skala fra 1 til 10

Problemet er at tradisjonell måling av lykke ganske enkelt spør deg om hvor lykkelig eller tilfreds med livet du er, på en skala fra en til ti. Det er det hele. Denne målemetoden fører for eksempel til at den kollektive lykkefølelsen i Sør-Afrika falt etter at apartheid brøt sammen, fordi mange hvite svarte at de var blitt mindre lykkelige. Metoden medfører også at kvinner i Afghanistan, som lever under knallhard undertrykkelse, er over gjennomsnittet lykkelige. Mennesket er tilpasningsdyktig. Men som politisk instrument blir da lykkemålingen ubrukelig.

Folk har nå begynt å tro at positivitet kan kurere alt fra nedstemthet til kreft, påpeker Barbara Ehrenreich.

Også til evaluering av vårt eget liv fungerer lykkemålingen dårlig. Forsøkspersoner som fant en krone før de skulle rapportere om sin egen lykke, var vesentlig lykkeligere enn de som ikke fant en krone (som var utplassert på et «tilfeldig» sted av forskerne, slik at den ble funnet rett før besvarelsen.)

Opplevelser og minner

Enda verre er det at vi i liten grad vet hva vi svarer på når vi blir spurt. Nobelprisvinner Daniel Kahnemann forteller i et inspirerende foredrag på TED-konferansen hvordan vi ikke er i stand til å skille mellom minner og opplevelser når vi rapporterer om lykke. Både vi og lykkeforskere har nemlig en tendens til å blande sammen opplevelser og minner.

Kahnemann gjør dette forståelig ved å dele hver av oss i to ulike «selv». Vi bruker begge når vi skal evaluere vår egen lykke. Det opplevende selvet er det som til enhver tid erfarer verden rundt seg. Det huskende selvet forsøker derimot å huske hvordan vi har hatt det. Når vi skal rapportere lykke, blander vi de to sammen på uforutsigbare måter.

Det huskende selvet

Problemet er at hukommelsen ikke er i stand til å gjengi et korrekt bilde av hvordan det opplevende selvet faktisk har hatt det. Det huskende selvet blir altfor styrt av historier om oss selv. Historiene er ofte dominert av hvordan en opplevelse slutter, ikke av helheten. For eksempel kan vi finne på å si at en filmopplevelse ikke var bra, bare fordi vi ikke likte slutten. Likevel kan vi ha hatt en strålende opplevelse helt frem til det siste minuttet. Det lille minuttet får overskygge alt annet, og gir ikke noe riktig bilde av opplevelsen.

En ukes øvelse kan faktisk være nok til at økning i lykkenivået lar seg måle et halvt år etterpå.

Grunnen til at Kjetil Østli fikk så mange til å tenne da han beskrev ti punkter med det beste i livet, var at nesten alle handlet om opplevelse av sansende tilstedeværelse og fellesskap. Folk skrev inn om lykken ved kaffekopper og våte hunder. Nesten ingen handlet om å minnes tindebestigninger.

Lykkefølelsen stiger jo mer penger vi har, viser forskningen – men bare hvis vi spør det huskende selvet. Hvis vi spør om hvordan vi faktisk har det i øyeblikket, viser det seg at mer penger ikke kan øke lykken ytterligere, dersom årsinntekten din er på 60000 dollar eller mer.

Nå som både Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Storbritannias James Cameron har sagt at de vil begynne å styre etter lykke i stedet for bare økonomisk vekst, er det blitt viktig å finne en bedre målemetode. Mange forskere satser derfor på å måle mer finstemte utgaver av «det gode liv» i stedet for et enkelt mål på selvrapportert lykke.

Resultatet

Man skulle kanskje tro at når det er så vanskelig å måle lykken, er det enda verre å gjøre noe med den. Men den gode nyheten er at de siste årenes forskning viser at det faktisk er mulig å forbedre lykken, bare ved å gjøre relativt enkle øvelser.

Et av Seligmans forskningsprosjekter gikk ut på å måle effekten av positiv psykoterapi på alvorlig deprimerte mot effekten av vanlig terapi og medikamenter.

I undersøkelsen ble 55 prosent av de deprimerte vesentlig bedre, mens bare 20 prosent med vanlig terapi ble bedre. Bare åtte prosent av gruppen som fikk både vanlig behandling og medikamenter ble bedre. Resultatene er så sensasjonelt gode at de må bekreftes av andre før funnene kan kalles sikre, mener professor Joar Vittersø.

Gjør det selv

Det er uansett ikke alltid nødvendig med en psykolog som ham for å få resultater. I en måneds tid har jeg forsøkt å leve med Seligmans webbaserte oppskrift. De 240 spørsmålene til å begynne med (du kan selv ta testen på http://bit.ly/oq9cR – krever registrering) skulle avdekke mine styrker. Resultatet var en skikkelig kickstart: «Du elsker å lære» og «Du evner å elske, og bli elsket av, dem som betyr noe for deg». Dette er mine spesielle styrker. Inspirerende!

Resultatet skyldes dessverre ikke at jeg er en fantastisk person. Testen er utformet slik at alle de 25 mulige signaturstyrkene virker inspirerende. Ifølge øvelsen skulle jeg så hver kveld gå gjennom hva som gikk bra i dag, helst sett i lys av disse styrkene. Har jeg klart å dyrke lærdommen og kjærligheten? Det er egentlig ganske fort gjort, og virker kanskje overfladisk. Men Vittersø bekrefter at effekten kan være stor.

–Øvelsene gjennomføres typisk bare i 5–10 minutter over noen få dager. En ukes øvelse kan faktisk være nok til at økning i lykkenivået lar seg måle et halvt år etterpå. Det virker nesten for godt til å være sant, men forskningen er replisert flere ganger. Så det ser ut til å være noe holdbart de finner her, sier professoren.

Tungt

Hvordan er det så gått med lykken til den «ulykkelige» småbarnsfaren Per Kristian Bjørkeng? Tja. Å bruke 5–10 minutter på hva som er gått bra, er ganske hyggelig og burde være overkommelig. Men i praksis? I praksis har det vært overraskende vanskelig å holde ved like over så lang tid. Jeg føler kanskje en viss forbedring av tilfredsheten, når jeg tenker meg om. Men egentlig er jeg usikker på effekten.

–Dette blir litt som andre livsstilsråd, som for eksempel å spise sunnere. Rådene er enkle, men de er vanskelige å gjennomføre i praksis. Selv om endringene vi skal foreta ikke er dramatiske, krever det ganske mye å forandre innarbeidede rutiner og vaner, påpeker Vittersø.

Nettopp. Det finnes få snarveier. Også for den som bare søker lykken.

twitter.com/PKBjorkeng

Ble du mindre lykkelig da du fikk barn? Si din mening i kommentarfeltet under!