Seg og sine

SPRÅKET VÅRT. Det er ingen grunn til å tro at det hjelper å skrive om det raskt voksende problemet med hans/hennes og sitt/sine, men det kan jo bli ganske morsomt hvis man velger å glemme at dette neppe kan skyldes annet enn svekket språkfølelse.

Så vi får ta det som ren underholdning i dag. Da er det rimelig å begynne langt ute på viddene, nemlig i Den norske turistforenings tidsskrift Fjell og vidde.

Der står det om den iherdige norske filosofen og fjellklatreren Peter Wessel Zapffe at «ingen ting ble slik Zapffe planla og ønsket etter sin død». Han arbeidet jo utrettelig med planer og prosjekter, men som de fleste andre hadde han innstilt planleggingsarbeidet da han forlot denne verden.

Tillegget «slik Zapffe planla og ønsket at de skulle være etter hans død» hadde reddet dette setningsprosjektet.

Flinkere enn?

I samme sjanger er dette sitatet, hentet fra Teknisk Ukeblads 15. utgave i år.

I et intervju med gründeren Øistein Hagen skriver bladet i ingressen at han «har alltid kun ansatt folk han mente var flinkere enn seg selv». Folk skal virkelig ta seg på tak for å bli flinkere enn seg selv.

Det vet nok Hagen også, for i direkte tale er han sitert slik: «... at jeg kun ansatte folk jeg så på som flinkere enn meg selv.» Følgelig burde bladet ha formulert seg slik i ingressen: «... han har alltid kun ansatt folk han mente var flinkere enn ham selv.»

Det gikk også i ball for en skribent i Klassekampen 27. september: «Regjeringen har gjort det klart at det er uproblematisk at overgripere kan ha kontakt med pasienter i sine aller mest sårbare situasjoner.»

Denne setningen er alt annet enn uproblematisk. For av resten av resonnementet fremgår det at det ikke er overgriperne som eventuelt er i sine aller mest sårbare situasjoner — slik det må leses. Det er pasientene, og da må det stå «kontakt med pasienter i deres aller mest sårbare situasjoner».