Kultur

Fantasifulle kulisser

Gjenbruk av kasserte bygningsdeler fra Nasjonalmuseet brukes i en utstilling som stiller gode spørsmål om hva som kan ha en kunstnerisk verdi.

De tre kunstnerne som har inntatt loftet på UKS gjenbruker kasserte bygningsdeler fra Nasjonal- musset. Det gir et nytt blikk også på kunsten. FOTO: UKS

  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

**Andrea Bakketun, Christian Tony Norum, Petter Ballo:

Descend along my eyelashes

Fra 11. til 16. november

Unge kunstneres samfund (UKS), Oslo**

Trioen Andrea Bakketun, Christian Tony Norum og Petter Ballo har denne uken inntatt lokalet i etasjen over de sedvanlige utstillingsrommene på UKS på Tullinløkka i Oslo. Det er ikke glattpolerte gallerirom vi trer inn i, men lokaler som er preget av at Bårdar danseinstitutt har holdt til her. Foruten en hvit vegg, som tjener som bakgrunn for noen av verkene, er lite forandret: Garderober med forlatte dusjer, slitte gulv og sprekker i vegger og tak, minner tilskueren om rommenes historie. Her sitter fortsatt svette dansetrinn i veggene.

Utstillingen inneholder både malerier, installasjoner, bevegelige skulpturer og readymades. Det er ikke enkeltverkene, men implisitte forslag til andre måter å se på, som er spennende her.

Dårlig oppløsning

Et av verkene dokumenterer en performance i forbindelse med Christian Krohg-utstillingen på galleriet GL Strand i København i fjor. Det bemerkelsesverdige her er ikke selve performancen, men filmklippene der Kroghs malerier betraktes med vinglete kameraføring og dårlig oppløsning. Denne uærbødige holdningen til den gamle mester røper et skjevt blikk som søker etter andre måter å se kunsthistorien på. Dette skråblikket gjenspeiles også i utstillingsdesignen .

Gjenbruk av gamle vegger

De mest dominerende elementene er laget av kasserte takplater og lister fra Museet for samtidskunst. Noe er plassert på gulvet som irret kobbervegg i rommet, mens andre komponenter — taklistene - er lent mot veggen som readymade-skulpturer. Kunstnerne har også fått tak i en oransje tekstilbakgrunn fra den store Munch-utstillingen på Nasjonalmuseet i fjor, Munch 150 . Situasjonen er tankevekkende, for en slik bakgrunn er naturligvis fullstendig verdiløs sammenlignet med kunstverkene som prydet den på Munch-utstillingen. Men i Descend along my eyelashes gjeninnføres den i kunstrommet, denne gangen oppgradert til status som kunst.

Hva har verdi?

Det er ikke selve verkene som er saken her, men måten de skaper et nytt miljø for å se kunst på. Det som for Nasjonalmuseet er verdiløse rester, blir her sentrum for oppmerksomhet. Det som ellers er gjemt bort i museets fasade - som takplater - blir med ett ikke bare synlig, men presentert som noe vi bør studere nærmere. Forflytningen av materialene instruerer oss i å revurdere hva som er verdifullt og verdiløst, hva som er forgrunn og hva som er bakgrunn.

Denne gesten, hvor man håndterer det museet behandler som verdiløst som noe kostbart, manifesterer et uærbødig og lekende blikk på kunsthistoriens mestere, noe som korresponderer med den, i positiv forstand, respektløse synsvinkelen på Christian Krohg vi så i nevnte performance-dokumentasjon.

Forgrunn og bakgrunn

Når det gjelder de andre verkene - betraktet i seg selv - er det i grunnen bare Ballo som står på egne bein. Hans bidrag er en enkel modifikasjon av speilene som er blitt stående fra Bårdar-tiden. Men Ballo har ødelagt refleksjonen: baksiden av et av dem er skrapet av og opplyst bakfra, slik at speilbildet fremstår med hull og revner.

Det er alltid blindfelter i det vi ser og det vi vet, men de kommer - av naturlige årsaker - sjelden til overflaten. Men ved å belyse revnen i speilbildet, lager Ballo et konsentrert bilde på den institusjonelle forstyrrelsen av bakgrunn og forgrunn, kunst og søppel, som settes i bevegelse av utstillingens gjenbruk av det som blir til overs i når Nasjonalmuseet skal fornye fasaden.

Les mer om

  1. Anmeldelse

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Christen Sveaas gir nye kunstgaver til New York. Det er ikke tilfeldig.

  2. OSLOBY

    Lyset slukket og døren stengt i Nasjonalgalleriet

  3. KULTUR

    Vurderer å fjerne gullrammene på Munch: – Jeg blir helt matt. Dette er norsk ukultur på sitt verste, sier Fredrik Torp

  4. KULTUR

    Ny utstilling på Astrup Fearnley: Matias Faldbakken vrenger våre forestillinger om kunst

  5. KULTUR

    Kunstanmeldelse: Suverene japanismer

  6. KULTUR

    Her er historien om årets mest omtalte kunstsamling