Ane Brun: Elegant og sofistikert
Ane Brun stiller i en helt egen klasse som popsanger. Igjen fengsler hun oss med sine sanger.
Vår vurdering:
Ane Brun er en av disse sjeldne utøverne som er i konstant artistisk progresjon, stadig på søken etter nye kunstneriske måter å foredle sitt musikalske uttrykk. Resultatet er blitt en imponerende rekke høydepunkter. Slik sett føyer When I'm free seg inn som nok en musikalsk triumf. Hun har utviklet en spesiell, distinkt egenstemme.
Inspirerende nysgjerrighet
"Jeg må være inspirert for å lage musikk", sier hun, og tilføyer: "Så jeg kan ikke ha stillstand". Et annet aspekt ved henne, er hennes vedvarende nysgjerrighet på hva hun kan utrette med sin musikalitet. Vi vet aldri hva hun kommer med, kun at det kan være noe helt nytt eller en videreutvikling av uttrykket, men alltid gjennomført kvalitetsmessig. Ser man hennes katalog under ett, blir dette spesielt tydelig.
Hver enkelt plate viser noe nytt, det være seg rytmisk eller gjennom hennes fintunede sjangeråpenhet. Hun er i tillegg benådet med naturens fremste instrument, en fantastisk fleksibel stemme gjennomsyret av den mest underskjønne musikalitet.
Vokalkunst
Et strålende eksempel er vokalen på åpningssangen "Hanging". Dette er en sanger utenom det vanlige. Betoningen på "Linger on, and break free from gravety. You just float ..." får frem den berømte gåsehudsfølelsen umiddelbart. En ballade om det å slippe taket, først da er du virkelig fri.
Når Ane Brun bruker strykere, er de med på å sette stemningen, mer enn å være et tilleggselement. "Black Notebook" er en av disse bekjennende kjærlighetssangene, med en desperat mørk undertone – som hun er usedvanlig flink på. Denne gang drevet frem av et fiffig rytmisk spill og en innstendig stemme som i refrenget ber deg om å "Go deeper". Det hun bedriver på dette albumet er stor vokalkunst, dermed blir også hver sang en egen liten åpenbaring.
Hør ukens spilleliste her:
15 låter du ikke bør gå glipp av denne uken
I all enkelhet
Hennes sanger er både komplekse og enkle, som livet selv med sine lengsler, forventninger og sårbarhet. Når alt er sagt og fordøyet, er det eneste vi vil ha – er kjærlighet. Få kan si det vakrere og med større overbevisning enn Ane Brun gjør med stor magi i skjøre "All we want is love". Hun har funnet et kjærlighetsspråk som treffer oss på alle de rette plassene. Samtidig er ikke hennes tekster opplagte, de kan tolkes forskjellig.
Ved første gjennomlytting kan When I'm Free fremstå som mer dynamisk og rytmisk neddempet enn forgjengerne, men det er her hun viser sin sofistikerte musikalitet. Musikken er som den flotteste diamant der den endrer farge ut fra hvor lyset treffer. Lytt spesielt til bassen, den drar deg ubønnhørlig inn i musikken. Bassen er albumets samlingspunkt, selve pulsen.
Sterk og stolt
Ane Brun synger mye om kjærlighetens sårbarhet, men er intet offer. Hun vet hvem hun er og hva hun står for. Dette kommer kanskje sterkest frem i "You lit my fire", hennes hyllest til feministenes pionérer.
De som gikk foran og som fortsatt holder engasjementet for likestilling for kvinner og menn oppe. Ane Bruns bruk av impulser fra et rikholdig utvalg inspirasjonskilder er også en side ved hennes musikk som gjør den så fascinerende. "Shape of a heart" med et usedvanlig fengende indisk klingende "hook" er noe hun virkelig kan. Og her viser hun igjen stemmens fleksibilitet.
Lyttende perfeksjonist
Hun er en lyttende perfeksjonist som lykkes fordi produksjonen aldri står i veien for musikken, men gir sangene ekstra luft til å puste fritt. Hun mister aldri sangenes melodiøse kraft av syne, men gir melodiene akkurat det krydderet som kler låtene best. When I'm free er en elegant tilvekst til en stadig mer imponerende katalog av sanger av stor originalitet.
Albumet slippes 4. september.
Les flere av ukens plateanmeldelser her:
Skreddersydd for tenåringer med hjertet i halsen
Trenger du nye TV-serie-tips? Sjekk ut disse:
Steig Larsson-oppfølgeren er her. Men er det bra eller dårlig?
