Kultur

Politisk ukorrekt erotikk

To skarpe romaner tar den svenske kjønnsdebatten til et nytt nivå.

Hun er student, han forfatter. Aldersforskjellen er på tyve år. Er det et ideologisk problem? Scene fra den kinoaktuelle filmen "Kvinner i for store herreskjorter" (Hallvard Holmen og Inga Lilleaas). FRA FILMEN

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Har mannlige kulturpersonligheter for enkel tilgang på sex?

Svenskene har tatt debatten, i kjent feministisk stil. Faktisk var dette blant problemstillingene som i løpet av fjoråret vakte størst engasjement i kulturlivet. Enkelte har oppfordret unge kvinner til å slutte å ligge med eldre «kulturmenn», i søsterfellesskapets navn. Andre har dissekert kulturmannens forlokkende aura.

Erotiske forbindelser med sprik i alder eller status er altså suspekt og lettere umoralsk. Det må kalles et gravalvorlig premiss som kaller på nyanseringer. Og typisk nok kommer nyanseringene i skjønnlitterær form.

De nye romanene av Lena Andersson (44) og Therese Bohman (36) kan i grunnen leses som direkte kommentarer til kulturdebatten.

Begge bøkene holder høyt kvalitetsnivå, og er på vei til nabolandene. Utan personligt ansvar av Andersson kommer i norsk oversettelse like over påske, og Den andra kvinnan av Bohman er nominert til Nordisk råds litteraturpris.

En evig optimist

Lena Andersson har allerede et publikum her til lands. Også hennes forrige roman — Rettsstridig forføyning - er oversatt til norsk. Utan personligt ansvar har samme protagonist - poeten og språkfilosofen Ester Nilsson.

I forrige bok var hun forelsket i den feterte maleren Hugo Rask. Nå er det gått fem år. Hun er ferdig med Hugo og retter sine følehorn mot den anerkjente skuespilleren Olaf Sten.

afp000860052-rwuj9XyClu.jpg

Ytre sett er Ester Nilsson tegnet som en myndig kvinne i tredveårene. Hun er veletablert som intellektuell i svensk offentlighet. Hun er også den aktive part i kjærlighetsforholdene, og analyserer enhver emosjon, sms, samtale og berøring ned i minste detalj. Hun ender som regel opp med en overoptimistisk tolkning (elskerens skilsmisse er nært forestående osv). På tragikomisk vis vikler hun seg derfor stadig lenger inn i temmelig banale affærer.

«Individualromantisk»

Ifølge Esters mange venninner er dette håpløst «individualromantisk». Det er blant annet gjennom slike snusfornuftige bifigurer Andersson kommenterer svensk kulturdebatt. Venninnene utgjør et slags kor av samtidens argumenter mot skjeve kjærlighetsforhold og kulturmannens enkle tilgang til sex. Deres korte, kontante replikker løper som en rød tråd gjennom romanen og skaper liv og røre i komposisjonen.

Venninnekoret er en parallell til det Therese Bohman kaller «kvinnotribunalet» i Den andra kvinnan . Hovedkarakteren er en navnløs forfatterspire og student i begynnelsen av tyveårene. Hun innleder sin jeg-fortelling med en lang harang mot samtidens korrekte moral og noe hun kaller «feministisk cheerleading».

Hun dyrker opposisjonstilværelsen med slagferdige formuleringer: «Det är det största sveket mot systeskapet, att känna at man inte behöver det.»

Jeg-fortelleren svermer for Baudelaire, vil være kvinnelig flanør og skaffe seg erotiske erfaringer som kan resultere i sterk litteratur. Derfor innleder hun et forhold til en eldre, gift mann som er beleven, bereist og belest.

Mannen bare en skygge

Andersson og Bohman er svært forskjellige forfattere. Mens Andersson dyrker en tørrvittig, analytisk stil, søker Bohman seg inn i en mørkere mentalitet og et krassere språk. Der Andersson kan bli langdryg, med stadig nye repetisjoner av Esters inngrodde mønstre, har Bohman en nærmest krimpreget fremdrift.

Det er fremfor alt den polemiske brodden de har til felles. De vil fortelle kvinnenes historie fra deres eget perspektiv. De eldre elskerne kommer knapt til orde eller uttrykk i disse romanene. Mennene portretteres som begjærsobjekter snarere enn personligheter.

Spørsmålet er altså hva kvinnene får ut av disse antatt skjeve forholdene, hva de selv har der å gjøre?

Selvsuggesjon og fortryellse

Lena Andersson gir svaret over hodet på sin egen heltinne. I tillegg til venninnekoret har boken en autoritativ fortellerstemme som forklarer hva som er tidens melodi i kjærlighetsspørsmål. Ester er tegnet som en eneste stor kontrast til alt som gjelder av slike kyniske og korrekte spilleregler.

Til tross for sin intellektuelle dannelse, er hun en ærlig og naiv sjel som følger sine egne impulser: «Hon förstod att folk pratade och diagnostiserade henne när hun inte hörde (...) Ändå fortsatte hon att öppna sig som ett sår som satt på fel ställe.»

Ester er en type heltinne som lever på og av sine altoppslukende følelser. Hun skaper fortryllelsen og tragedien så å si på egenhånd. Aldersforskjellen mellom henne og Olaf er hun fullstendig uberørt av.

afp000860053-MUKRAqJPrr.jpg

Også Therese Bohman fremstiller forelskelsen som en slags selvsuggesjon der objektets egne kvaliteter er mindre viktig. Den unge kvinnen blir riktignok innhentet av slike konvensjonelle følelser som hun først fornekter (romantiske fremtidsdrømmer, forbitrelse over å være nummer to, rastløs venting på tekstmeldinger).Uansett får hun siste stikk: Innenfor rammene av romanen er det jo jeg-figuren selv som forteller denne historien, altså har hun klart å skape litteratur av erfaringene.

Egen agenda

Ester Nilsson og den unge forfatterspiren føler seg hevet over venninnekoret og kvinnetribunalet fordi de har en egen agenda og får dekket egne behov.

Det samme kan sies om den 23 år gamle litteraturstudenten Sigrid i kinoaktuelle Kvinner i for store herreskjorter , basert på romanen Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug. Til og med den trettenårige hovedpersonen i Ung jente, voksen mann av Eline Lund Fjæren får et meningsfullt møte med kjærligheten i en tyve år eldre mann.

Sjelden variant

Litteraturhistorien er full av mannlige forfattere som skildrer eldre menns fascinasjon for unge jenter og gutter. At kvinner i økende grad skildrer slike skjeve kjærlighetsforhold, kvalifiserer kanskje ikke til «feministisk cheerleading» etter svensk målestokk. Men det nyanserer bildet av både kjønn og kjærlighet.

Spørsmålet er når vi får kvinnelige forfattere som skildrer eldre kvinners fascinasjon for yngre menn eller kvinner. Denne varianten eksisterer knapt — jeg har foreløpig bare funnet ett norsk eksempel av høy kvalitet (se under).

Les også:

Les også

Anbefalt: Klassisk aldersforskjell

Les også:

  1. Les også

    Anmeldelse: Tragikomisk kjærlighetssorg

Les mer om

  1. Bokanmeldelse

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ingunn Økland: Denne boken skildrer en stille resignasjon blant tidligere så lojale svenske sosialdemokrater

  2. KULTUR

    Ingunn Økland: «Geir Gulliksen gjør pinlig sex til god litteratur»

  3. KULTUR

    I morgen kan Therese Tungen få EU-pris for bok om fastlåst begjær

  4. KULTUR

    Forfattere hausser opp kjønnskampen

  5. SPORT

    «Noen ganger er det helt greit å bli slått av Sverige»

  6. KULTUR

    Anmeldelse: «Debutantene Helene Imislund (34) og Susanne Skogstad (27) skriver som om de er 90 år»