«Rase», «hvithet» og «strukturell rasisme». Hvor nyttige er begrepene fra USA?

Det siste året har amerikansk rasismeforståelse fått fotfeste i Norge. Nå advarer forskere: – Om vi ikke tilpasser til vår kontekst, kan det føre til mer avmakt blant minoriteter.

Julia Orupabo er sosiolog og seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). – Hvis man tenker at rasisme er her, der og overalt, hele tiden, blir det veldig lite håndfast å undersøke, sier hun.

Måten vi snakker om rasisme på, endret seg i 2020. Politidrapet på George Floyd og Black lives matter-bevegelsen tvang frem en global samtale om forskjellsbehandling basert på hudfarge. På grunn av det amerikanske utgangspunktet ble diskusjonene ofte preget av et amerikansk språk, også i Norge.

I appellene, i debattspaltene og i sosiale medier blir nå begreper som «strukturell rasisme» og «hvite privilegier» ofte brukt. «Rase» er blitt tillagt ny mening.

Les hele saken med abonnement