- Vikarbruk påvirker journalistikken

Når nyhetene produseres av vikarer, blir det mindre av den kritiske journalistikken, mener forskere.

Lørdag sa Pia Beathe Pedersen opp sin stilling i NRK Østlandssendingen på direkten, og kritiserte det hun mener er kritikkverdig bruk av vikarer i NRK. Nå har i overkant av 1600 mennesker meldt seg inn i støttesiden som er etablert for den tidligere NRK-journalisten på Facebook.

Løper etter brannbiler.

Blant Norsk journalistlags (NJ) medlemmer er åtte prosent av medlemmene vikarer, når frilansere holdes utenfor. NJ har ikke oversikt over om andelen er endret de siste årene. NJ-leder Elin Floberghagen mener imidlertid vikarene har fått det vanskeligere:

–Midlertidig ansatte har fått det tøffere de siste par årene, gjennom mediekrise, nedbemanning og stillingsstopp, skriver hun på Journalisten.no.

Gunhild Ring Olsen, høyskolelektor ved journalistutdanningen i Volda, studerte vikarbruken i mediene i sin hovedfagsoppgave journalistikk i 2004, og fant at vikarene pekte på ett felles problem:

–De fikk aldri mulighet til fordypning. Når du blir kastet rundt i ulike vikariater, tre måneder her og seks måneder der, blir man en generalist som «løper etter brannbiler». Da får man ikke de sakene som krever mer kunnskap om et emne, påpeker Ring Olsen.

Redaksjoner uten motstand.

Personene hun intervjuet, pekte på at det blir lite motstand i en redaksjon med mange vikarer:

–Alle har lyst til å bli ringt opp i neste runde. Dermed kan mange vikarer bli veldig enige med sjefen. Noen kan også bli fristet til å trekke de etiske grensene litt lenger, fordi man er avhengig av å lage de gode oppslagene som blir lagt merke til, påpeker Ring Olsen.

Dårligere vilkår.

Professor Rune Ottosen ved Høgskolen i Oslos avdeling for journalistikk mener også midlertidige ansettelsesforhold gir dårligere forhold for journalistikken.

–Det blir mindre ro til å gå i dybden og dårligere vilkår for god og kritisk journalistikk, mener Ottosen.

Kjenner seg ikke igjen.

De to største avisene i Norge, Aftenposten og VG, bruker begge vikarer i sin redaksjon. Hilde Haugsgjerd, sjefredaktør i Aftenposten, mener ikke vikarbruken senker den journalistiske kvaliteten.

–Jeg synes ikke dette treffer Aftenposten. Vi tar ikke inn vikarer om de ikke holder «Aftenposten-kvalitet», sier Haugsgjerd.

Mer overlatisk.

Hun påpeker imidlertid at mange års erfaring i ulike medier har vist at det kan være en fare for at vikarer jobber så mye, for å vise at de presterer, at det kan føre til mer overfladisk jobbing.

–Pia Beathe Pedersen beskrev dårlige arbeidsforhold for vikarer. Hvordan er det i Aftenposten?

–Jeg tror de som er inne i lange vikariater på fulltid, føler de blir behandlet ordentlig, som en del av vår vanlige redaksjon. Men jeg ser ikke bort fra at det finnes vikarer som er innom for å besette korttidsfravær eller for å få praksis, som kunne ønske seg sterkere faglig input og å bli tatt bedre vare på, sier Haugsgjerd.

-Behandles likt.

Personaldirektør Øyvind Næss i VG opplyser at de for øyeblikket har 18 vikarer i redaksjonen.

–Vi har gått opp vilkårene for vikarer sammen med redaksjonsklubben, og vilkårene for vikarer skal være de samme som for fast ansatte, sier Næss.

–Forskere mener vikarbruk gir lite rom for fordypning og kritisk journalistikk. Kjenner du deg igjen?

–Nei, det vil jeg ikke si. I vår redaksjon blir vikarer del av et stort miljø av fast ansatte og involvert i prosjektjobbing. Jeg vil ikke si vikarbruken går ut over undersøkende journalistikk. Men i sommerperioden er det annerledes: Da blir horisonten mer kortsiktig.

Høyskolelektor Gunhild Ring Olsen mener vikarbruk i mediene kan gå ut over den kritiske journalistikken.