Dataspillere blir dronekrigere - norsk dokumentar avdekker samspill

Sett at du har lekt krig i årevis, ved å trykke på knapper foran en skjerm. Hvor vanskelig er det da å skyte et ekte menneske - ved å trykke på de samme knappene?

- Du finner igjen knappene fra Xbox-kontrollere på utstyret som dronepilotene benytter. Skillet mellom den virkelige verden og den virtuelle verdenen blir tynnere og tynnere, forteller Tonje Hessen Scheifoto Dan P. Neegaard

Stilling ledig for ung mann: Du må være villig til å ta livet av folk som ikke utgjør noen trussel for deg personlig. Ofrene befinner seg på den andre siden av kloden, så du trenger ikke være redd. Noen av dem du skal drepe, vil være terrorister. Mange er helt uskyldige. Noen vil være barn. Etter jobb bør du kunne gå hjem for å spise middag med familien, som om ingenting har skjedd.

Neste helg har dokumentarfilmen Drone kinopremière i Norge. Regissør Tonje Hessen Schei avdekker en oppsiktsvekkende sammenheng mellom spillene som er spesielt populære blant våre unge gutter og drapsmaskinene som svever over livredde befolkninger i noen av verdens fattigste land.

Arbeidet med filmen brakte henne til den tidligere dronepiloten Brandon Bryant. Da han var ferdig med tjenesten, etter fem og et halvt år, fikk han et diplom der det sto at han hadde vært med på å drepe over 1600 mennesker. Dette skulle feires. Da fikk han nok. På tross av drapstrusler fra tidligere kolleger, legger han i filmen åpent ut om sine opplevelser.

— Men så blir du nummen

Dronepilot Brandon Bryant står frem i filmen. - Den første gangen jeg drepte, var forferdelig. Den andre gangen var forferdelig. Men så blir du nummen.foto: Anna Myking, Flimmerfilm

— Jeg trodde jeg ikke hadde noe valg. Den første gangen jeg drepte, var forferdelig. Den andre gangen var forferdelig. Men så blir du nummen, forteller Bryant i dokumentaren.Trondheimsjenta Tonje Hessen Schei har lenge vært mer enn normalt opptatt av urett, helt siden hun i åttende klasse bestemte seg for å skrive skoleoppgave om tortur. Hun trommet like godt sammen hele Blussuvold ungdomsskole i gymsalen for å vise bilder som var for fæle for avislesere.

— Jeg følte at den måten å informere på, og det sinnet jeg følte, startet et slags hjul inne i meg. Det har drevet meg fremover helt til i dag, sier hun. Etter 17 år som prisbelønt dokumentarfilmskaper i USA, er hun nå tilbake med mann og to døtre trygt plassert på Nesodden.

I Drone har Tonje Hessen Schei og produksjonsselskapet Flimmer Film brukt en lokal fotojournalist til å besøke stammeområdene i Wasiristan i Pakistan. Der driver CIA sitt uoffisielle droneprogram. I enkelte områder sirkler to-tre droner kontinuerlig over husene, ofte innenfor hørbar avstand. Bare når det er overskyet, er det stille. Befolkningen forteller i filmen at de ikke lenger liker blå himmel. Det betyr bare at dronene flyr. Våpnene er alltid klare til avfyring.

- Folkerettslig på sin plass

Det er lett å forstå at befolkningen synes dette er grusomt. Men er det likevel nødvendig? Den norske forsvarsministerens pressekontakt Marita Isaksen Wangberg peker overfor Aftenposten på at våpenbærende droner i utgangspunktet er å anse som lovlige våpen i væpnede konflikter. Er ikke disse grusomhetene dermed noe som må aksepteres, Tonje Hessen Schei?

Droner styres med en joystick foran en skjerm. Operatøren sitter i USA, mens dronen gjerne flyr på den andre siden av kloden. Her fjernstyrer en pilot ved Cannon luftforsvarsbase i Florida en MQ-9 Reaper-drone lik den på bildet under. FOTO: U.S. Air Force

— Jeg vil ikke si at all bruk av droner er forkastelig. Vi fokuserer på CIAs bruk av droner i en hemmelig krig, utenfor erklærte krigssoner. Når du sitter på den andre siden av kloden og dreper noen ved å trykke på en knapp, oppstår det nye moralske spørsmål som bør diskuteres ordentlig. Veldig mange av dem vi har snakket med, forteller at CIA i mange saker overhodet ikke vet hvem de har drept. De har utviklet det som kalles signature strikes, som er bombing basert på oppførsel. Wasiristan er et stammeområde der alle bærer våpen. Når man skal møtes for å løse konflikter, gjøres det i egne rådsmøter. Dit kommer alle med våpen. Dette blir selvsagt fort sett som «fiendtlig aktivitet» fra en drone. Men man kunne jo snudd opp ned på det, ved å se med en drone på Texas. Hvor mange er det ikke som bærer våpen der? Hva om Russland begynner å operere på denne måten og tar ut alle de kategoriserer under «fiendtlig aktivitet»? Da står vi plutselig overfor en krig over alt, uten grenser.- I en rapport peker FNs spesialutsending likevel på at droner kan være mer presise enn konvensjonelle luftvåpen og dermed fører til færre tap av sivile?

— Ja, det kan så være, men alt kommer jo an på om du vet hvem du skyter på. USA har redefinert begrepet sivil og har sagt at alle menn i «militær alder» er legitime mål i Waziristan. Da er det ikke vanskelig å være presis. Den utbredte praksisen med såkalt «double tap» er kanskje det mest opprørende. Den innebærer at man skal skyte på dem som styrter til for å redde ofrene etter et angrep. Dette er faktisk standard prosedyre, selv om det bryter med alle tenkelige lover. Vi kom over en protokoll i Røde Kors som bekrefter det. Røde Kors har vært nødt til å bestemme seg for at det er forbudt å redde noen fra droneangrep før det har gått seks timer. Slektningene må høre sine kjære skrike i timevis - uten å kunne gjøre noe, spør Hessen Schei.

I filmen viser hun også hvordan det militærindustrielle kompleks og spillindustrien henger tett sammen. Blackwater, det omstridte sikkerhetsselskapet som leverte leiesoldater til Irak, har selv tatt initiativ til spill og har faktisk et Xbox-spill oppkalt etter seg.

Spill og våpen blandes

MQ-9 Reaper er en flerbruksdrone med stor rekkevidde. Den skal først og fremst samle informasjon, men brukes også mot mål på bakken. Denne dronen er utstyrt med AGM-114 Hellfire-raketter. FOTO: U.S. Air Force, AP / NTB scanpix

Spillutviklerne knytter seg også tett til det amerikanske forsvaret. Ubisoft utvikler og utgir det militære rekrutteringsspillet America’s Army. Activision har et nært samarbeid med det militære for å gjøre sine Call of Duty -spill mest mulig realistiske — og underholdende. Det amerikanske forsvaret på sin side driver aktiv rekruttering av spillere.- Samarbeidet er så tett at du finner igjen knappene fra Xbox-kontrollere på utstyret som dronepilotene benytter. De kan ta med seg de samme høretelefonene hjem etter jobben og bruke dem til spillene sine. Skillet mellom den virkelige verden og den virtuelle verdenen blir tynnere og tynnere. Før de lot seg verve, tenkte en av dronepilotene vi møtte at dette hørtes ut som en drømmejobb. Det ville jo bli akkurat som å få betalt for å spille hele dagen.

Dronepiloter skadet mentalt

I filmen viser hun hvordan dronepilotene utvikler posttraumatisk stress-syndrom, på samme måte som soldater som har vært på bakken. Filmskaperen tror først og fremst at droneprogrammet virker mot sin hensikt.

— Den såkalte «kill list», listen over terrorister som skal drepes, blir jo bare lengre og lengre. Det er ikke så rart. Hvis jeg hadde opplevd at familien min ble utslettet av maskiner styrt av mennesker fra den andre siden av kloden, ville jeg også søkt hevn.

Marita Isaksen Wangberg i Forsvarsdepartementet opplyser at det ikke er aktuelt for Norge å kjøpe inn våpenbærende droner, fordi ingen droner fullt ut kan erstatte det kommende jagerflyet F35. Det norske forsvaret har like fullt vært på ungdommens IT-møteplass The Gathering for å rekruttere. Cyberforsvarets kommunikasjonssjef Knut Grandhagen forklarer:

— Norge har et fundament for rekruttering gjennom verneplikt, og det setter oss i en helt annen situasjon enn amerikanerne. Ingen er mer bevisst enn Forsvaret på at det er radikal forskjell på spill og krig. Når vi har rekruttert på The Gathering, har det vært for å finne mulige dataingeniører. De som utelukkende har spillkompetanse, er ikke interessante for oss, sier han.