Kultur

Språket vårt: Ønskelige ­plager

To professorer i psykiatri ved ­Universitetet i Oslo, overlegene Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen, hedres med medlemskap i språkspaltens professorgruppe etter sin artikkel i Aftenposten 11. januar.

  • Per Egil Hegge, journalist, forfatter og tidligere redaktør i Aftenposten

De drøftet bruken av psykofarmaka, altså medisiner som skal ­lindre ­eller forebygge psykiske lidelser, et spørsmål som opptar svært ­mange. Her bød de på denne setningen, som har filosofiske dybder vi ikke alltid finner i psykiaternes prosa: «Hvis medisinen ikke har ­effekt på de ønskelige plagene eller symptomene, så skal de selvsagt ikke brukes.» Ønskelige plager er faktisk et sentralt begrep i russisk religiøs filosofi, spesielt i forestillingene hos dem som feilaktig blir betegnet som ‘enkle mennesker’. Tankegangen er at en av de få sikre veier til frelse er gjennom lidelse, og jo mer smertefull lidelsen eller plagene er, desto bedre utsikter er det til å ende i paradiset til slutt. Tilsvarende livssyn vil man finne hos guruer og vismenn ­på spikermatter lenger øst.

Sannsynligvis er det mer i pakt med moderne vestlig psykiatri hvis vi sier at medisin som ikke har ønsket virkning på plager eller symptomer, altså gjør slutt på dem eller lindrer dem, ikke bør brukes. Og uten at artikkelen utmerker seg med den helt tindrende klarhet, later det til at akkurat det er et hovedsynspunkt hos de to nye medlemmene.

Les hele saken med abonnement