Kultur

Sier du legimitasjon eller legitimasjon? | Helene Uri

Etymologi er læren om ords opprinnelse, deres historie og deres opprinnelige betydning. Jeg skal fortelle om en av mine aller første etymologiske aha-opplevelser, skriver Helene Uri.

Når man feilaktig sier ”legimitasjon” i stedet for legitimasjon, er det enda et eksempel på en metatese, forklarer Helene Uri.
  • Helene Uri
    forfatter, dr.art., professor II ved Norsk barnebokinstitutt

Dette er en sann historie, og den handler om ordet veps.

Inger Hagerup diktet om vepsen:

”I stripet badedrakt

og ør av dødsforakt

flyr den med hevet spyd

midt i sin egen lyd”

Den kom en veps inn vinduet

Jeg var blottende ung og hadde akkurat begynt å studere fransk. Jeg satt på lesesalen. La oss si at det var en tirsdag. Det var iallfall en helt vanlig dag, og lite ante jeg at jeg snart skulle ha en epifanisk opplevelse. Inn gjennom et åpent vindu kom en veps. På fransk heter veps guêpe. Jeg skrev guêpe ned i gloseboken min.

Jeg visste godt at cirkumfleks (hustak) i franske ord gjerne betyr at det har vært en historisk s i ordet, og derfor skrev jeg ”guespe” i boken. U-en er en ortografisk foranstaltning for at vi skal uttale ordet med g og ikke som en stemt /sj/. I gloseboken min skrev jeg ”gespe”. Nå lignet det straks mer på det norske veps. På dette tidspunktet var jeg blitt overstadig begeistret.

Den siste brikken falt på plass

Så tenkte jeg at det er en god del ord i fransk som begynner på g, og som har tilsvarende germanske fettere som begynner på på v/w. For eksempel heter krig guerre på fransk og war på engelsk.

Hanske heter på fransk gant, og på norsk har vi vante. Ordet for ’vakt’ er garde på fransk (vi kjenner det fra ”Hans Majestet Kongens Garde” og også i ordet garderobe); det samme ordet finner vi i det engelske ward. Jeg skrev ”vespe” i gloseboken, og nå var jeg enda mer begeistret og dessuten ganske stolt. Den siste brikken falt på plass i form av den fascinerende lydendringen som kalles for metatese, der to lyder spontant bytter plass. Vips var vesp blitt til veps.

Vepsen så jeg ikke noe mer til den maitirsdagen en gang på åttitallet, men jeg har møtt andre vepser i mitt liv. På engelsk heter det wasp, og på tysk heter det Wespe. Wesp sier nederlenderne. På spansk heter det avispa. Det italienske ordet for veps kan de fleste av oss fordi italienerne har døpt et av sine mest kjent scootermerker for Vespa. Surrende, små motoriserte tohjulinger – et treffende navn.

På nederlandsk heter bryst borst

I språkvitenskapen betyr metatese at to lyder bytter plass, som vi har sett i wasp og veps. Her er noen flere eksempler på metatese: På nederlandsk heter bryst borst. Når vi sammenligner dette ordet med norsk og dansk bryst, svensk bröst, islandsk (konu)brjóst, engelsk breast og tysk Brust, så ser vi at r-en og midtvokalen har byttet plass.

Det germanske opphavsordet er bhreustan, så ombyttingen har skjedd i nederlandsk, mens vi andre har den opphavlige rekkefølgen. Og for å holde oss til kroppsord: Det heter arm på norsk, men rame på bosnisk/kroatisk/serbisk (det betyr ’skulder’).

Et annet eksempel er det engelske verbet burn og det norske brenne. Det heter kross på nynorsk, crux på latin – og kors på bokmål. Det mye brukte ordet som vi kaller drit, heter dirt på engelsk. På norsk drikker vi melk – på serbisk drikkes det mleko. I Norge sier vi gård eller gard – det samme ordet finner vi igjen i bynavn som Beograd.

I barnespråk finner vi mange fine tilfeller

Når man feilaktig sier ”legimitasjon” i stedet for legitimasjon, er det enda et eksempel på en metatese. I barnespråk finner vi mange fine tilfeller. Norske barn snakker om den søte ”kavlen”, og de vil ikke ha ”savle” på såret. Mange barn sier forresten også ”vesp”.

Og siden vepsen dukket opp igjen: Hva heter det dyret på svensk? Geting. Hvorfor det? Jo, den ser ut som en liten geit med horn. Geting er diminutivformen (forminskningsformen) av ge(i)t. Ta en kikk på vepsefjeset neste gang du får en gjest i saften. Diktet slutter forresten sånn:

”Et ondt og giftig stikk

det korte øyeblikk

av salig raseri.

Og så er alt forbi.”

Les mer om

  1. Språk
  2. Språketvårt