Kultur

Statlig millionregn over Beatles tross massiv kinoflopp

Den norske storfilmen Beatles ble sviktet av publikum og gir nå store milliontap for produsentselskapet Storm Rosenberg og investorene.

Produsenten mente 600.000 nordmenn ville se Beatles, men etter syv ukre på kino har mindre enn 70.000 sett (f.v.) Ole Nicolai Myrvold Jørgensen, Håvard Jackwitz, Halvor Tangen Schultz og Louis Williams i rollene som henholdsvis Seb, Gunnar, Ola og Kim. Foto: Storm Rosenberg/SF Norge

  • Jan Gunnar Furuly

Distribusjonsselskapet SF Norge er blant dem som rammes hardest, og må se langt etter å få tilbake mesteparten av en investering som, etter det Aftenposten erfarer, ligger på rundt 10 millioner kroner.

Filmatiseringen av Lars Saabye Christensens roman Beatles fra 1984 skulle bli en av årets store publikumsvinnere på kino.

Produsent Jørgen Storm Rosenberg stablet sammen et budsjett på over 50 millioner kroner. Han gikk på forhånd ut og sa at filmen ville selge 600.000 billetter bare på det norske markedet , og en million tilsammen i Skandinavia.

Fasiten etter syv uker på kino er 68.746 solgte billetter og null salgsavtaler for distribusjon i andre land.

Dette er den største floppen i den såkalte markedsordningen for kommersiell film siden 2009, da Lars Bergs Asfaltenglene bare solgte 60.506 kinobilletter.

— Lenge siden en så stor smell

— Den lave publikumsinteressen, og at kritikerne også var lunkne overfor Beatles , er selvsagt en enorm skuffelse for oss. Det er veldig lenge siden vi har gått på en så stor smell. Noe slikt har i alle fall ikke skjedd de syv årene jeg har arbeidet her, bekrefter avdelingsleder Åge Hoffart i distributøren SF Norge.

Selskapet betalte ut en såkalt minimumsgaranti i prosjektet til Storm Rosenberg, men Hoffart vil ikke kommentere selve beløpet. Pengene fungerte som forskudd på fremtidige inntekter til produksjonsselskapet.

— Vi hadde stor tro på dette, og gikk inn stort, er alt Hoffart vil si.

Har fått 29 millioner i statsstøtte

Norsk filminstitutt har så langt betalt ut 29 millioner kroner i statlig filmstøtte til Storm Rosenberg for arbeidet med Beatles .

16 millioner kom gjennom støtteordningen for markedsfilm, der tommelfingerregelen er at filmen skal ha et potensial for å selge minst 300.000 billetter på kino.

Og nylig punget instituttet ut 13 millioner kroner i såkalt etterhåndsstøtte. Storm Rosenberg kan maksimalt få ut 15 millioner kroner gjennom denne ordningen.

Etterhåndsstøtteordningen matcher i statlige penger 100 prosent av produksjonsselskapets inntekter fra salg av kinobilletter, DVD'er, strømming, TV-visninger og andre distribusjonsavtaler i inn- og utland i en periode på tre år. Kravet for å få slik støtte er at filmen må selge mer enn 10.000 billetter på kino her i landet.

— Detaljene rundt selve utregningen av etterhåndsstøtte er ikke offentlig. Det vi kan si er at tilskuddet baserer seg på godkjente inntekter inklusive forhåndssalg og minimumsgaranti, sier informasjonssjef Mette Taraldsen i Norsk filminstitutt.

Kinobilletter for 7 millioner

Beatles har med sine 68.746 billetter spilt inn snaut syv millioner kroner i billettinntekter på kino.

Staten har gjennom støtten fra filminstituttet sponset hver solgte billett med 422 kroner.

Etter normale bransjekontrakter vil Storm Rosenberg ha krav på en andel på ca. 30 prosent av inntektene fra billettsalget, altså rundt 2,1 millioner kroner, mens resten deles av distributør og kinoene.

NRK bekrefter også at de har betalt mellom 750.000 og en million kroner til produksjonsselskapet gjennom en avtale om TV-visninger av filmen i 2016.

Basert på dette, og at det ikke foreligger andre salgsavtaler for filmen, har Aftenposten regnet seg frem til at minimumsgarantien fra SF Norge må være på rundt 10 millioner kroner.

Lånte penger til filmen

Filminvesteringsselskapet Eikeland og Haug har, etter det Aftenposten forstår, sikret seg første prioritet for en ukjent sum i det utbetalte etterhåndsstøttebeløpet.

— I dette prosjektet var vår rolle begrenset til å være bank. Vi lånte Storm Rosenberg et beløp slik at filmprosjektet kunne realiseres, sier daglig leder Stig Hjerkinn Haug i Eikeland og Haug.

Han vil ikke kommentere størrelsen på beløpet eller noen andre deler av avtalen.

- Er du sikker på at dere får lånet tilbake?

— Ja, svarer Hjerkinn Haug.

Det er ukjent om SF Norge har sikret seg på samme måte i deres avtale med Storm Rosenberg. Avdelingsleder Åge Hoffart i SF Norge vil ikke kommentere avtalen.

Regissørbytte

I bransjepanelet som i 2012 bestemte at Beatles skulle få 16 millioner kroner i støtte fra Norsk filminstitutt, satt produsent og regissør Karin Julsrud, filmprodusent Asle Vatn og avdelingsdirektør Stine Helgeland i filminstituttet.

— Det var ingen uenighet i panelet. Støtten ble gitt på premissene som da lå på bordet. Noen av disse premissene ble endret underveis, og oppfølgingsspørsmål om dette må rettes til filminstituttet, sier Julsrud.

Hun viser til at den norske regissørduoen Joachim Rønning og Espen Sandberg droppet filmen, og senere ble erstattet med danske Peter Flinth.

Asle Vatn sier seg enig med Julsrud, men har ingen ytterligere kommentarer.

Aftenposten har siden onsdag forsøkt å få kommentarer fra Beatles -produsent Jørgen Storm Rosenberg, men han er på ferie i utlandet og gjør det klart at han ikke vil snakke om saken før han kommer hjem.

- Trodde nostalgieffekten skulle slå ut

Manusforfatter Axel Hellstenius sier de hadde håpet at Beatles skulle gå veldig mye bedre. Åge Hoffart i SF Norge slår fast at filmen ikke fant frem til målgruppene de trodde på.

— I ettertid er det lett å se at vi trodde epoken skulle være en markedsfører for filmen. Vi trodde flere ville være spente på hva vi hadde gjort ut av boken og hvordan vi hadde gjenskapt 60-tallet. Vi hadde fått med Beatles-musikk og tenkte at nostalgieffekten skulle slå ut, forklarer Hellstenius.

- Var det riktig å ta seg såpass store friheter fra romanen?

— Av publikumstallene å dømme, kan du si at det var feil, men jeg vet ikke. Det ville ikke vært mulig å lage en film som viste hele boken rettferdighet. Vi valgte årene 1967-68. Før denne perioden er romanfigurene barn, og etterpå er Beatles oppløst. De siste 200 sidene i romanen er ganske depressive, et Saabye Christensen-univers som allerede er testet ut i blant annet Halvbroren og Ti kniver i hjertet . Kanskje gikk vi for langt i motsatt retning. Noen mener det er for lite smerte i filmen. Det kan jeg godt akseptere, men jeg synes vi fikk til den filmen vi hadde lyst til å lage, sier Hellstenius.

Feil trailer og negative anmeldelser

Åge Hoffart i SF Norge slår fast at filmen ikke fant frem til de målgruppene produsent og investorer trodde på.

— Å lage film av en av Norges mest kjente romaner er i utgangspunktet en god idé, men underveis ble det en annen regissør enn de opprinnelige. Det kan ha spilt inn på sluttresultatet. Jeg har fra flere hold fått reaksjoner som at filmen ble alt for stiv i språket, sier han.

Hoffart er heller ikke fornøyd med hvordan traileren kommuniserte med publikum.

— Slik den ble, appellerer nok Beatles mest til de eldste målgruppene, og mange av dem som har et godt forhold til boken ble nok skremt vekk av de negative anmeldelsene. Istedenfor å ødelegge forholdet sitt til boken på kino, valgte de kanskje heller å gå med vennene sine på Litteraturhuset og drikke rødvin, fastslår han.

Stort sett treffsikre

Avdelingsdirektør Sveinung Golimo betegner det som har skjedd med Beatles som sjeldent.

— Alle i underholdningsbransjen vet at ting kan gå feil, men panelene som deler ut penger til markedsfilm har stort sett vært veldig treffsikre. Disse filmene har gått svært bra på kino, med noen ganske få unntak. Det er meget sjelden det er så stort spenn som her mellom det som var forventningene til produsent, distributør og investorer og det som ble publikums respons, sier han.

- Er det urimelig at en film som bare er sett av 69.000 på kino kan ta ut hele 29 millioner kroner i statsstøtte, hvorav 13 millioner kroner i etterhåndsstøtte? Og at minimumsgarantien fra SF Norge utgjør mesteparten av grunnlaget for etterhåndsstøtten?

— Utregningen av etterhåndsstøtte er basert på reelle salg og inntekter, og gjenspeiler den markedsverdi filmen har hatt. Men jeg er enig i at det kan se spesielt ut at en film med så lavt publikum får så mye penger, svarer Golimo.

- Kan denne saken få følger for praksisen rundt etterhåndsstøtten?

— Vi har en løpende vurdering av kriteriene for støtten, og dette vil helt sikkert bli tema i filmmeldingen som kommer neste år.

Sparte penger i Ungarn

Produksjonsselskapet Storm Rosenberg gjennomførte mesteparten av filminnspillingen av Beatles i Ungarn. Landet har en incentivordning der utenlandske aktører får refundert 20 prosent av produksjonskostnadene som benyttes på ungarsk jord.

— Med mitt kjennskap til prosjektet vil jeg tro at ca. halvparten av budsjettet ble benyttet i Ungarn, sier leder Sverre Pedersen i Norsk filmforbund.

Stemmer dette fikk Storm Rosenberg refundert fem millioner kroner av kostnadene fordi Ungarn ble valgt som location.

Men fortsatt mangler mange millioner kroner på at selskapet skal gå i null etter den feilslåtte Beatles-satsingen.

Les også:

Les også

«Hvis jeg var sist på listen, håper jeg likevel at jeg har gjort en god jobb»

Les Aftenpostens filmanmeldelse av Beatles:

  1. Les også

    «Greit nok er ikke godt nok»

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Derfor har ingen norske filmer kinopremiere på nesten et halvt år

  2. KULTUR

    Norske Hollywood-regissører i kamp om å få lage film om Roald Amundsen

  3. KULTUR

    Filmbransjen trues av tomme seter, men vil ikke hoppe over kinopremieren: – For å kompensere ville prisen blitt svært høy

  4. KULTUR

    Pangåpning for «Børning 2», sett av 213.000 på fem dager

  5. KULTUR

    I denne filmen får flyktningene intensivkurs i «norske verdier»

  6. KULTUR

    Dominerer kinosalene i Norge totalt. Her er suksessformelen.