Kultur

Gullpalmevinner: Svenske Ruben Östlund er det nye filmhåpet

Ingen kan pirke borti det svenske selvbildet som den ferske Gullpalmevinneren Ruben Östlund.

I The Square, filmen som danket ut vår egen Joachim Trier fra hovedkonkurransen i Cannes, er Østlund mer ambisiøs enn noen gang, mener vår filmanmelder i Cannes
  • Kjetil Lismoen

Det var Cannesfestivalens mest spektakulære og omtalte scene. Inne på det kongelige slottet i Stockholm sitter en elite av kunstkjennere for å oppleve siste stuntet fra sjefskurator Christian (Claes Bang): en halvnaken mann beveger seg mellom bordene deres mens han imiterer en dominerende sjimpanse som vil markere revir.

Først synes de han er spennende, litt morsom. Men så setter alvoret inn da han ydmyker utvalgte gjester på det groveste, og det kungliga slottet forvandler seg til en darwinistisk jungel.

Terry Notary i en scene fra «The Square».
Les også

Disse filmene fra årets Cannes-festival bør du se opp for

Utfordrer oss

The Square.

Dette er orkestrert på klassisk østlundsks vis. Ikke siden Lars von Triers storhetstid har en europeisk filmskaper maktet å forene bitende satire med samme filmatiske presisjonsnivå og følsomhet. Men Östlund er svensk, ikke dansk, og derfor mer orientert mot kontekst og samfunn. I hans filmunivers er rollefigur og omgivelser uadskillelige.

Han har nærmest på egen hånd gjenopplivet den samfunnsengasjerte filmen i Skandinavia, en lenge utskjelt kategori som mange trodde aktivistene hadde overtatt. For ham er filmkunsten underordnet dialogen med publikum. I en rekke filmer har han utfordret en voksende tilhengerskare med spørsmål som er helt sentrale for den svenske og skandinaviske offentligheten, enten det berører innvandring og rasisme, likhet og identitet.

I filmer som Gitarrmongot og De ufrivillige har han ofte plassert oss i ukomfortable situasjoner som får frem holdninger vi ikke visste vi hadde, eller kanskje ikke vil erkjenne at vi tar og føler på.

  • Elisabeth Moss spiller i The Square: «Det er den mest bisarre sexscenen jeg har vært med på.»

Den patetiske mannen

I starten var han den smale arthousefilmens kronprins, en filmskaper for de internasjonale festivalene og den kultureliten han så effektivt utleverer i The Square. Scenene består ofte av en ”situasjon” som kan utløse et dilemma eller spørsmål som er viktigere enn den overordnede dramatiske kurven i filmen. Men med sin forrige film Turist fikk han et internasjonalt gjennombrudd og nådde langt utover rekkene av innviet filmfans.

Les også

Les anmeldelsen av «Turist:» Leker med biologi og kjønnsroller

Kjetil Lismoen.

For første gang tok han i bruk tradisjonelle virkemidler, som å bygge opp spenning og bruke etablerte skuespillere, noe som gjorde filmuniverset mer tilgjengelig. Ingen annen skandinavisk filmskaper har med samme klarsyn pirket borti den rollen menn har inntatt i den sosialdemokratiske mønsterstaten, skvist mellom tradisjon, drifter og moderne politiske idealer.

Den sentrale scenen mot slutten i Turist er et uforglemmelig bilde på den skandinaviske mannens patetiske desperasjon, når far og mor må iscenesette at far redder mor – alt for at han i barnas øyne skal gjenoppstå som beskytter etter å ha sviktet dem.

Satire som treffer

I The Square, filmen som danket ut vår egen Joachim Trier fra hovedkonkurransen i Cannes, er Östlund mer ambisiøs enn noen gang. Resultatet er en makeløs og fragmentert frise over det moderne Sverige.

Her åpner han en pandoras eske med alle de problemstillingene det konsensusbaserte svenske samfunnet synes å streve med, fra flyktningkrisen til en polarisert kjønnsdebatt og repressiv toleranse. Ved å ta utgangspunkt i en individualistisk museumskurator – med andre ord: en avviker, som selvsagt er dansk – kan Östlund harselere hemningsløst med kunstverdenens tåkefyrster og den svenske politiske korrektheten.

  • Er du sulten på nye TV-serier? Sjekk disse:

Noe ganger gjør han det litt for enkelt for seg selv og oss, når han med letthet tøyser med den formelle svenske omgangsformen. Men når denne selvtilfredse kunstarenaen, der man pynter seg med abstrakte konsepter og flotte ord, kommer i berøring med kampen for tilværelsen hos underklassen, treffer satiren som en sann svir. Som museumskurator Christian kanskje ville formulert det: Den mye omtalte scenen i det kungliga slottet fører sivilisasjonen tilbake til sin primitive opprinnelse, og de opphøyde kunst-estetene gir til slutt etter for sine primale impulser.

I Cannes ble The Square trukket frem som en av favorittene til Gullpalmen, en pris den også vant. I en tid der utfordrende kvalitetsfilm for voksne sliter med å få slippe til på kino, er Östlund blitt Skandinavias kanskje viktigste filmskaper. Om noen kan mobilisere massene til å gå på kino for å se det de nå finner i dramaseriene på tv, må det være han.

Les mer om

  1. Film
  2. Gullpalmen
  3. Filmfestivalen i Cannes